Pass deg Trine

Et sikkert tegn på at en gjør for mye, ihvertfall når det gjelder meg, er når en våkner to timer før alarmen og hodet ikke roer seg igjen. Tankene spinner og adrenalinet fosser i blodet.

Det er tidlig morgen og kjøkkenbordet er stedet. Kaffen og ernæringshaken er inntatt, men hodet er i dvale. I går jobbet jeg 12 timer og jeg vet jo at det ikke er bra, men når noe er morsomt klarer jeg ikke stoppe.

trinegrung 300719 1.jpg

I kalenderen min står det trening klokken 0800 til 1000, men jeg kjenner at det ikke kommer til å gå i dag. Rett og slett. Ergo jeg må justere, lytte og roe ned.

Selvom jeg følger planen i helseprogrammet mitt så vil det ikke si at et ikke kan være rom for justeringer underveis. Hadde jeg ikke gjort det ville det blitt et usunt regime på alle måter.

Denne uken er hektisk men neste uke tar jeg meg noen dager fri. Jeg skal på tur med venninner og feire Line som nettopp hadde bursdag. Gaven til henne var en tur med oss jentene og alt hun vet er at hun skal pakke med bikini og ta med pass.

Jeg kan jo ikke røpe på bloggen hvor vi skal med fare for at hun får med seg innlegget. Men tur skal bli deilig. Virkelig deilig. Jeg skal ligge rett ut i solen fire dager på rad.

Jeg unnet meg ikke lang ferie i år og kanskje det er det jeg merker nå? Vi trenger vel alle ferie tidvis så neste år skal jeg logge av alt i tre uker sammenhengende og unne meg ferie. Ingen lykke som grunder om en ikke gjør det. Kroppen krever det.

Dagen i dag:

  • Ringe regnskap

  • Føre regnskap

  • Ordne med bilen på verksted

  • Møte herlige Synnøve Skarbø for å snakke business

  • Kjøpe gave til venninne

  • Møte med potensielt tilskudd til Fellesskapet

  • Middag med herlige Suzette som er på Oslobesøk.

Skulle sittet og meditert akkurat her nå.

Skulle sittet og meditert akkurat her nå.

Jeg får brette opp armene og ruste meg for dagen. Til helgen skal jeg gjøre fint lite og ingenting! Trene er det eneste jeg skal gjøre og sånn er det med den saken!

Planlegger uken

I skrivende stund er jeg ferdig trent og valgte kafeen rett over gata fra Moov treningssenter på Ypsilon som kontor for en liten times tid.

Jeg skal besøke en kul gründerdame i Drammen snart og det kan du glede deg til. Om du ikke har en hårklemme, skjerf eller hårbøyle fra henne så skjønner jeg ingenting.

Det er navnesøster Trine Nilsen som er gründeren og hennes Instakonto finner du her. Noma er selskapet.

HOS SOLVEIG på Ypsilon

HOS SOLVEIG på Ypsilon

Når jeg spiser ute og fokuset er på helseprogrammet mitt er jeg nøye med hva jeg spiser. Sjekker innhold og passer på å ikke spise for mye. Jeg kan spise hele bakeriet her Hos Solveig men da har ikke tarmene mine det bra.

Ergo det gjelder å planlegge FØR jeg drar hit slik at jeg som sulten ikke faller for fristelsen. Idag ble det kjøleskapsgrøt laget av havregryn og havremelk. Perfekt etter trening. Litt svart kaffe ved siden av og jeg er klar for å planlegge.

trinegrung 120819 1.jpg

Min datter har flere ting fra Noma siden butikken hun jobber på har flere av produktene deres. Jeg stjal en hårbøyle i dag, av min datter, så nå blir det ramarskrik. Haha. Hun kan låne rått i mitt skap men prøver jeg meg….MAMMA, det er min! Hehe…..litt overdrevet men du skjønner tegningen.

Hva synes du, kan jeg gå med bøyle nå mens jeg sparer håret eller blir klemmer greien? Luggen er så lang at jeg klikker snart…..så deilig å få den vekk fra øynene.

trinegrung 120819 3 (1).jpg

Nå må jeg planlegge men blogger fra Noma senere i ettermiddag. Etter jeg har vært støttekontakt. Det går i ett om dagen men det er bare kjekt! Liker å ha mye å gjøre, det gjør meg mer effektiv. Har jeg lite å gjøre en dag blir jeg ineffektiv. Sånn er jeg bare.

Verdens beste brokkolisalat

I kveld skal vi feire min gode venninne Line. Rundt tall og hun er viden kjent for å lage i stand de flotteste fester. Gleder meg til å vise bilder i morgen!

Line meldte meg tidligere denne uken og lurte på om jeg kunne bidra med brokkolisalat. Jeg var ikke vanskelig å be. Den er så god og jeg har fått oppskriften av gode Nina i Stavanger.

Enkel og helt NYDELIG til grillmat.

Nei, jeg skal ikke bli en matblogger, noe dette bildet gjenspeiler :

brokkolisalat trinegrung.no 1.jpg

Det er alltid litt kaos rundt meg og det eneste spørsmålet som kværner i knollen: ER DET NOK MAT DETTE DA?

Jeg kan bli ufattelig stresset om jeg skal lage selskap hjemme hos meg selv. Jeg lurer alltid på om det er nok og om det er bra nok. Jo flere som kommer, jo mer stress oppstår.

INGEN ekspert på kjøkkenet, men er helt grei på oppskrifter! Sånn er jeg og har falt til ro med det. Mine nære venner vet dette godt for jeg sier det hele tiden haha.

Er jeg skikkelig i tvil har jeg min beste bror Truls en telefon unna….han er RÅ på kjøkkenet.

Her er oppskriften til fire personer, jeg har triplet denne:

  • DET TØRRE:

  • 1 broccoli

  • Halv rødløk

  • 1 eple

  • en pose tranebær

  • DRESSINGEN:

  • 1 dl laktosefri creme fraiche

  • 1/2 dl brunt sukker

  • 2 tskje rødvinseddik

  • Litt salt ( den kan stresse meg litt, hva er litt liksom)

brokkolisalat trinegrung 2.jpg

Først blander du det tørre for seg og så dressingen. Deretter blander du alt sammen og lar det stå kaldt i noen timer. Jeg laget denne i går kveld for den blir bare bedre om den får stå litt.

Så er den klar for innhøgg og du kommer til å spise mye av den. RÅGOD og så enkel! Passer supert til grillmat og ikke spør meg om hva annet for der stopper min kunnskap. Hehe.

brokkolisalat trinegrung 3.jpg

Vi er to Triner på nettet som nå blogger mat, men jeg lover jeg ikke skal ta over for Trines matblogg. Just sayin.

Mulig jeg på et tidspunkt kopierer litt her og der, men holder meg til det jeg kan. Stort sett. GOD LØRDAG og tusen takk for en super uke. Mine blogglesere har virkelig vært her denne uken!!

Sparemodus på håret

Nei, det er ikke bankkontoen som skal bli feitere! Dessverre, bør man vel egentlig si. Det er topplokket som skal gå fra kort til litt lengre.

Kun fordi jeg trives med endringer og akkurat nå er det det jeg føler for. Mange mener det er mer typete med kort hår, og jeg er ikke uenig i det, men de som har fulgt meg lenge vet at jeg elsker endringer.

Det er noe sånn jeg skal gå for:

FB_IMG_1564133539917.jpg

Det er det i nakken jeg lengter litt etter nå. Har hatt kort manke så lenge at jeg skal la gresset gro litt nå.

Derfor var det kun farging av ettervekst ( hva skjer med at jeg kun har grå hår på toppen av hodet og ikke bak?) som gikk av stabelen på Chi Hair i Drammen igår.

Der har jeg gått i over 12 år og elsker både salongen og jentene. Det er Britt Marie som leker med lokkene mine nå.

trinegrung 310719 2.jpg

Alltid med meg macen på tur, for jeg kan jo jobbe fra hvor jeg vil siden jeg lever av bloggen min. Like it!

Jasser meg til på Instastories og lever, som alltid, etter mottet en får det ikke mer moro enn en gjør det sjæl!

Forandring på toppen

Det er ikke bare fysikken som endres nå. Jeg kjenner jeg trenger endring, også på topplokket, og på onsdag skal jeg til Britt Marie for å si vi må gjøre endringer på håret.

I Stavanger gikk jeg tur med min gode venninne Cathrine som alltid har vært min kreative go-to-person når jeg ikke selv finner inspirasjon til håret mitt. Sammen ble vi enige om at jeg skal spare litt og blir mer feminin igjen. Jeg gjør jo alltid dette men ramler litt av lasset fordi jeg har så mye hår.

Nå skal fallet mitt mer frem som på bildet over og det gleder jeg meg til. Danskevenninnen min Diana sier alltid jeg må klippe meg når håret blir stort og mye men jeg vil ha en endring. Nå har jeg hatt kort hår så lenge!

Hva synes du? Gleder meg til å gå på Chi Hair i Drammen på onsdag. Der har jeg gått i over 12 år og gjengen der står mitt hjerte nær. Noen som husker da jeg dro til Ulpotha på yogacamp? Det var med lederne på Chi. Utrolig fin gjeng!

Sommerfest er moro

FOR en kveld jeg hadde i går, kan ikke huske sist jeg lo og koste meg så masse. Mange hyggelig gjensyn med gamle kjente, nydelig sommervær, fantastiske omgivelser, god mat og drikke, og det ene latterkicket etter det andre.

Eline og mannen Ola ba inn til sin årlige sommerfest og jeg ba selvfølgelig om tillatelse til å blogge fra kvelden. Elina er raus og sa ja, tusen takk for det. Og takk for at jeg fikk komme!

Fineste Bjørg Thorhallsdottir og Elina Krantz.

Fineste Bjørg Thorhallsdottir og Elina Krantz.

Jeg dro innover sammen med Dora og vi begge fikk overnatte hos Bjørg som bor like ved Elina. Steder ligger på vakre Malmøya rett utenfor Oslo og med det været vi fikk ble kvelden rett og slett perfekt!

Lekkert dekket på og de marshmallowene gikk ned på høykant

Lekkert dekket på og de marshmallowene gikk ned på høykant

Utrolig mange hyggelig folk og ikke minst var svoger Tore Andre og Randi der. Eller jeg må vel egentlig si eks-svoger men føler meg som en del av dem likevel. Eirik Bakke og konen Kari kom fra Sogndal og dem var det også kjekt å mimre med.

Ja jeg koste meg skikkelig, gliser trill rundt

Ja jeg koste meg skikkelig, gliser trill rundt

Tøft å dekorere med ballonger i bassenget. Tenk å ha basseng i hagen da, GOALS.

trinegrung 160619 3.jpg
trinegrung 160619 4.jpg
Morsomme Are Kalvø…..med sin utrolig hyggelig kone som jeg dessverre ikke fikk med på bilde

Morsomme Are Kalvø…..med sin utrolig hyggelig kone som jeg dessverre ikke fikk med på bilde

trinegrung 160619 7.jpg
trinegrung 160619 8.jpg

Jeg hadde hvisket i øre til Elina dagen før festen at Tore Andre hadde bursdag. Han fikk sang og stjernesprut, gliste herfra til månen. Vi hadde også mye moro med at han skulle sanke flere følgere på Instagram, jammen lo vi mye av det. Han heter Toreandreflo19 på Instagram. Spring å følg.

trinegrung 160619 9.jpg
trinegrung 160619 10.jpg
Mange bilder av Tore men han jaktet følgere haha, ler enda. Vi er begge ihuga Varg Veum fans.

Mange bilder av Tore men han jaktet følgere haha, ler enda. Vi er begge ihuga Varg Veum fans.

Det er akkurat like mange spesielle anledninger i livet som vi velger å feire.
— Robert Brault

Jeg hadde tidenes kveld og siden jeg har hatt noen år bevisst i dvale/på lading hjalp det veldig at kvelden ble så kjekk som den ble. Dro meg selv hjem rundt 0230 og smiler enda her jeg ligger på sofaen. Blir vel noen serieride nå ja…..formen tilsier ikke så mye annet haha.

HERLIG gjeng med lesere jeg møtte, takk for bildet Camilla

HERLIG gjeng med lesere jeg møtte, takk for bildet Camilla

Må sende en hilsen til Camille Ingvaldsen som jeg møtte ute. Trofast bloggleser i mange år og det var så mange hyggelig ord å høre at jeg ble virkelig rørt. Tusen takk Camilla, håper helgen ble knallbra for dere alle fire!

Fantastiske Stryn

FOR en dag vi hadde i går, jeg kjenner hver celle i kroppen får det den trenger av påfyll. Ingenting er som å være her hos svigermor Torlaug. Samlinger rundt bordet, samtaler, turer og samværet.

Jeg kommer hjem og føler meg alltid så velkommen når jeg kommer hit. Vi startet gårsdagen, Kasper, Lotte og jeg, med tur rundt Visnes med svigerinne Eva. Mye oppoverbakker og jeg fikk igjen bekreftet at oppover på Østlandet er IKKE som oppover i Vestlandsfjellene! Pustet som en hvalross hele veien opp!

Stryn trinegrung 010619 3.jpg

Spreke Eva

En ekte fjellgeit

Turen gikk greit men hver eneste gang lover jeg meg selv å trene mer i oppoverbakker. Kasper og Lotte var med og det var så hyggelig. Ekstra kjekt å høre Kasper fortelle Lotte historier fra hans barndom i Stryn, det varmer en mammas hjerte. Bare gode minner herfra, hver eneste tur.

Høydeskrekken min fikk testet seg på toppen her…..Lotte tar bilder.

Høydeskrekken min fikk testet seg på toppen her…..Lotte tar bilder.

Etter turen bar det inn til sentrum og ungdommen måtte drikke kakao der vi pleide å kose oss i oppveksten. Selvfølgelig har en del endret seg siden barnebeina sprang her, men noen faste rutiner som cafebesøk må til.

Stryn trinegrung 010619 5.jpg

Finstasen kom på og vi gjorde oss alle klar for å feire svigermor. For et lag det ble! Utrolige taler og tårene kom jevnt og trutt hele kvelden. Sønnenes fine ord til mor varmet og det er tydelig hva mor har betydd for samværet og oppveksten. Jeg kjenner faktisk ikke et rausere menneske enn Torlaug og unnet henne hver ord.

Stryn trinegrung 0106 1.jpg

Visnes hotel

Utrolig koselig hotell som er pusset opp i den gamle stilen.

Vi var nesten 50 stykker samlet for å hedre svigermor og laget varte lenge. Nesten alle barn og barnebarn var tilstede….noen ble forhindret men det skal godt gjøres å ikke skje når det er 6 barn og 14 barnebarn involvert. Fem av barna kom og 10 av barnebarna. To av barnebarna rørte med flotte ord og heldige dem som har vokst opp i Stryn og daglig vært en del av hjemmet til svigermor.

Noen barnebarn og noen kjærester. Pluss svigermor.

Noen barnebarn og noen kjærester. Pluss svigermor.

Nå er det lørdag morgen og allerede planlegges dagens aktiviteter. De er alle veldig aktive og helst vil de opp på en fjelltopp. Kasper vil helst vise Lotte Flo fjellet men mulig været stopper oss. Men vi håper at vi får til den turen. Jeg tror Flo fjellet og den lille koselige røde hytten der blir dagens mål selvom det er regn i lufte. Men ut må de, i kjent stil. Alltid aktive og stillesitting er ikke et mulig valg.

Kasper og Lotte i det kvelden ble avsluttet med rosa skyer i bakgrunnen.

Kasper og Lotte i det kvelden ble avsluttet med rosa skyer i bakgrunnen.

Vi er heldige og er allerede invitert opp igjen i sommer. Det spørs om vi ikke må det for dette er bare kjekt! Jeg er glad jeg valgte å tale for å takke for at jeg forsatt føler meg inkludert og velkommen. Tusen takk Torlaug, jeg beundrer deg for alt du forsatt orker og evner å få til!

FØLG GJERNE DAGEN PÅ INSTASTORIES: @trinegrung

Stryn kaller

Tidlig morgen og undertegna er klar for avreise. Stryn kaller og jeg gleder meg noe sinnsykt! Endelig skal jeg treffe hele familien igjen, og det er jammen lenge siden jeg så alle sammen.

Eller, det er jo egentlig eks-svigerfamilie, men jeg ser likevel på dem som familie. Det er over syv år siden Jostein og jeg gikk hver vår vei, men vi har to barn sammen. Vi snakker sammen omtrent daglig for at våre to skal ha det best mulig. Samarbeid er viktig.

I går hadde vår datter sin siste eksamen på videregående skole og jammen var det deilig å få det unnagjort. Vi overlevde russetiden uten noen store hendelser, selvom den bød på noen netter uten særlig søvn, men nå er den også over.

frida grung flo mai 2019.jpg

Det er ikke mange bilder jeg deler av våre “små” men dette er blomsten vår Frida som nå er 18 1/2 år. Sønnen vår Kasper har rukket å bli 20 år…helt utrolig.

Idag reiser vi til Stryn for å feire besta som denne sommeren runder 80 år. En sprekere dame med mer kraft skal en jammen lete lenge etter. Hun er en dame jeg virkelig ser opp til og alltid har hatt et godt forhold til. Det har jeg heldigvis forsatt med hele svigerfamilien og det setter jeg stor pris på.

Jeg forstår aldri dem som velger å gå gjennom livet å være bitter fordi ting ikke ble som en hadde tenkt. Virkelig ikke. Vi har alle et valg og jeg velger å sette barna først. At vi alle forsatt er venner, feirer jul, bursdag og andre høytider sammen er det beste for barn.

Klart ikke i alle sammenhenger men jeg er glad for at vi har klart det. Eller, vi gjør det beste vi kan og er ikke feilfrie vi heller. Men hvem er det? Ingen, sist jeg sjekket.

Bilde fra bloggen min fra 2011…morsomt å ha bloggen til å mimre med.

Bilde fra bloggen min fra 2011…morsomt å ha bloggen til å mimre med.

Men Stryn har jeg alltid elsket. Sentrum, cafeene, fjelltoppene og samværet med familien der. De er rause, inkluderende og er mye sammen. Kaffebesøk på ettermiddagen, grilling på trappen til Besta og ikke minst turer til Flo-fjellet, det beste stedet på jord!

Kjæresten til sønnen min skal være med for første gang og Flo fjellet var det stedet han virkelig ville vise henne. Vi får håpe været blir litt bedre enn meldt…….nå venter 7 timer i bil men det er SÅ verdt det!

Jeg legger ut mye på Instastories fra turen om du vil følge. Fjelltopper og hygge, samt litt morsomt innimellom.

En rørende julehilsen...vi nærmer oss jul

Julen nærmer seg og den byr på mye følelser.

Dette rørte så mye i meg og var virkelig et godt tips til de som ikke får feiret jul sammen i årene som kommer. Sjelden har jeg sittet med tårer i øynene på jobben.

[fusion_youtube id="JHX0btJYcyI" alignment="" width="850" height="480" autoplay="false" api_params=""small-visibility,medium-visibility,large-visibility" class=""][/fusion_youtube]

Julen er en følsom tid og jeg har tidligere blogget om følelsen av ensomhet som ofte dukker opp. En av de største utfordringene som dukker opp som skilt, lage egne tradisjoner. Alene. Uten det som en gang var.

Tradisjoner er ofte knyttet opp mot samhold og familietid, og hva gjør en når en skal skape dette alene og kanskje ikke er av det kreative slaget rundt akkurat slike ting? Jeg kjenner på det hvert eneste år og synes det er krevende. En ønsker jo bare en familie rundt seg og når en samtidig ikke bor nær familie....hva gjør en da?

En gjør så godt en kan.

Jeg har landet på at alt er godt nok. Jeg drar med meg elementer fra det jeg husker som gode minner fra egen barndom samt minnene fra samlivet hvor vi alle var samlet. Prøver så godt jeg kan å lage egne tradisjoner men synes det er veldig vanskelig. Dette er jo noe en knytter tett opp til det å skape sammen med noen, og ikke sitte med alene. Krevende tid.

Men nissene hentes frem, stearinlys tennes, gaver planlegges, stunder rundt bordet og de gode måltider krever handlelister og planlegging. Alt for å skape en jul som gir gode minner til neste generasjon. Mine barn, våre barn, skal også minnes denne tiden som noe koselig.

Gavestyret synes jeg trenger en fornying, hvis jeg skal være helt ærlig. Det handles for så store summer tidvis at jeg nesten gremmes. Hele året har blitt et handlegilde og veldig få ser ut til å endre adferd. Hva skal vi gjøre? Er det ikke på tide å tenke litt nytt vedrørende julen og gildet vi påfører oss selv? De aller fleste kjøper det de trenger, når de trenger det, året rundt.

Jeg husker min største julegaveopplevelse var gaven fra mormoren min. Levis 501. Det tok vi oss ikke, på den tiden, råd til i hverdagen og derfor ble det ønsket til jul. Ungdommen i dag har ikke et forhold til å ønske seg slikt lenger og virkelig glede seg til ting. Fordi gavene knyttes ofte til summen de koster. Julegave skal være dyrt.

Jeg gir opp og prøver så godt jeg kan. Men gavene blir ikke av det dyre slaget. Jeg har mistet troen på at verdien av gaver må måles i kroner og øre. Kanskje jeg ender opp med opplevelser til alle i år? En kveld med tante på teater eller kino? Tenk om en kassetthilsen som den over kunne vært bra nok? Det hadde gitt mening og skapt gode minner. Synes jeg.

God førjulstid. Ta vare på de rundt deg og tenk på de som synes julen er en ensom tid.

En rørende julehilsen...vi nærmer oss jul

Julen nærmer seg og den byr på mye følelser.

Dette rørte så mye i meg og var virkelig et godt tips til de som ikke får feiret jul sammen i årene som kommer. Sjelden har jeg sittet med tårer i øynene på jobben.

[fusion_youtube id="JHX0btJYcyI" alignment="" width="850" height="480" autoplay="false" api_params=""small-visibility,medium-visibility,large-visibility" class=""][/fusion_youtube]

Julen er en følsom tid og jeg har tidligere blogget om følelsen av ensomhet som ofte dukker opp. En av de største utfordringene som dukker opp som skilt, lage egne tradisjoner. Alene. Uten det som en gang var.

Tradisjoner er ofte knyttet opp mot samhold og familietid, og hva gjør en når en skal skape dette alene og kanskje ikke er av det kreative slaget rundt akkurat slike ting? Jeg kjenner på det hvert eneste år og synes det er krevende. En ønsker jo bare en familie rundt seg og når en samtidig ikke bor nær familie....hva gjør en da?

En gjør så godt en kan.

Jeg har landet på at alt er godt nok. Jeg drar med meg elementer fra det jeg husker som gode minner fra egen barndom samt minnene fra samlivet hvor vi alle var samlet. Prøver så godt jeg kan å lage egne tradisjoner men synes det er veldig vanskelig. Dette er jo noe en knytter tett opp til det å skape sammen med noen, og ikke sitte med alene. Krevende tid.

Men nissene hentes frem, stearinlys tennes, gaver planlegges, stunder rundt bordet og de gode måltider krever handlelister og planlegging. Alt for å skape en jul som gir gode minner til neste generasjon. Mine barn, våre barn, skal også minnes denne tiden som noe koselig.

Gavestyret synes jeg trenger en fornying, hvis jeg skal være helt ærlig. Det handles for så store summer tidvis at jeg nesten gremmes. Hele året har blitt et handlegilde og veldig få ser ut til å endre adferd. Hva skal vi gjøre? Er det ikke på tide å tenke litt nytt vedrørende julen og gildet vi påfører oss selv? De aller fleste kjøper det de trenger, når de trenger det, året rundt.

Jeg husker min største julegaveopplevelse var gaven fra mormoren min. Levis 501. Det tok vi oss ikke, på den tiden, råd til i hverdagen og derfor ble det ønsket til jul. Ungdommen i dag har ikke et forhold til å ønske seg slikt lenger og virkelig glede seg til ting. Fordi gavene knyttes ofte til summen de koster. Julegave skal være dyrt.

Jeg gir opp og prøver så godt jeg kan. Men gavene blir ikke av det dyre slaget. Jeg har mistet troen på at verdien av gaver må måles i kroner og øre. Kanskje jeg ender opp med opplevelser til alle i år? En kveld med tante på teater eller kino? Tenk om en kassetthilsen som den over kunne vært bra nok? Det hadde gitt mening og skapt gode minner. Synes jeg.

God førjulstid. Ta vare på de rundt deg og tenk på de som synes julen er en ensom tid.

Din personlighet er bra nok

Deg og din personlighet.

Hvem du er som menneske, isolert sett fra hva du kan, kunnskap, jobber med og engasjerer deg i.

Dette er vel en evig reise for oss alle og hele min reise har delvis vært dokumentert i denne bloggen. I hele femten år har jeg delt deler av min personlige reise, på godt og vondt. Mange opplever tingene jeg tidvis skriver som private, men for meg er det et massivt skille på hva som er privat og meg rent personlig.

Hva som skjer/angår meg personlig, uten involvering av andre, opplever jeg ikke som privat. Det er mine tanker, min reise og min utvikling denne bloggen har mye handlet om. Jeg har en faktisk heiagjeng på nettet, både på Instagram hvor over 10 tusen velger å følge mine sprell, på Facebook som er "hjemmet" mitt med hele 25 tusen følgere og sist på Snapchat med over 6 tusen som ser mine offentlige snaps. Tusen takk, dere er en fin gjeng som vet å løfte meg i vanskelige perioder.

trinegrung-091118-2.jpg

Det er rart med dette å være en "offentlig person" på nettet. Det tar og det kan gi. Gi så uendelig mye når en virkelig trenger det. Ta så uendelig mye om en velger å skape debatt.

Som julen 2016 da jeg blogget om den ensomme juletiden. Den julen hvor ensomheten i meg ble sak på TV2 nyhetene. Ikke om det å være alene i julen, som TV2 valgte å fokusere på, for jeg er ikke alene. Jeg har et hav av gode venner, en herlig familie og ikke minst mine to barn og eks mann med hans nye dame som er ufattelig gode å ha.

Ensomheten jeg tidvis kan kjenne på handler om noe helt annet.

Det handler om å ikke være der en ønsker å være, kjenne på at en tidvis er en outsider, setter seg mål som en tidvis ramler fra, savnet etter kollegaer da en tidligere jobbet som konsulent, jaget etter det en ønsker å oppnå men tidvis kjenner at en ikke strekker til og får til. Det er ensomhet for meg, før.

Jeg glemmer aldri julen i 2016 da jeg fikk julekort fra herlige Kaizer (følger på nettet) som hadde sett at dagene mine var vanskelige. Meldinger jeg fikk i ulike sosiale medier kanaler fra mennesker jeg ikke kjenner men som bryr seg fordi de følger min reise og kjenner seg tidvis igjen i det jeg skriver. Her. På bloggen. Tusen takk, det har alltid og vil alltid bety mye for meg.

Jeg har en personlighet jeg lever med hver dag. Du også. Den er bra nok og jeg ønsker så inderlig at andre skal bli mer bevisst på dette, for lite har betydd mer i min reise i meg selv. Aksept for at jeg er den jeg er og at det er bra nok. Supplert med det jeg kan, altså kunnskapen etter 15 år på nettet, så kan en få til mye, og endelig er jeg et sted med kollegaer som ser viktigheten av mennesket og ressursene en innehar.

Jeg er en såkalt FSK'er.

Det vil si FORETAKSOM, SOSIAL og KUNSTNERISK type.

Foretaksom vil si at jeg setter i gang ting, jeg får effektivt satt ting i sving og gjort dem. Sosial sier seg selv og kunstnerisk like så. Jeg elsker å skape og skaper gjerne fortere enn folk klarer å følge med på pga min foretaksomme side. Dette er ufattelig viktig å se om en skal ha meg som kollega eller ansatt. Skal du være min leder er dette viktige ressurser å dyrke frem og endelig er jeg et sted som setter dette først.

Stedet jeg jobber nå skal jeg komme tilbake til, i dette innlegget er ikke det essensen. Det jeg ønsker å få frem er bevisstheten om din personlighet kjære leser. Skal du ha et bra liv, være såkalt lykkelig, er det ufattelig viktig at DU er bevisst på din personlighet og dermed kan kommunisere dette til de rundt deg, hva du trenger i hverdagen for å ha det bra.

Min "ha det bra " liste er lang, men noen elementer er essensielle:

  • Trening. Det skaper mental balanse og tilstedeværelse. Bevissthet i at kroppen min fungerer, hvordan den fungerer og hva den trenger.

  • Kollegaer. Jeg er sosial og passer ikke som konsulent, ergo som tidligere hvor jeg leide meg ut til bedrifter.

  • Familie. Fordi jeg trenger å føle tilhørighet og tilknytning til noen som bryr seg om meg.

  • Venner. Samme som over.

  • Kunnskap. Jeg trenger å lære nye ting for utvikling. Dette visste jeg ikke før og derfor elsker jeg å være en del av miljøet jeg er nå hvor jeg lærer noe hver eneste dag.

Denne listen kom ikke av seg selv men jeg bruker den hver dag, og spesielt i de tider hvor hverdagen er litt tyngre. Da tyr jeg til listen og sjekker om det er noe jeg "har glemt". Har du lyst å teste din personlighet så ligger det en test ute offentlig nå. Trykk her, og du kommer til den siden.

trinegrung-091118-1.jpg

Lykke til med din reise. Jeg er et levende bevis på at endring er mulig, på alle måter, men en må ønske det av de riktige årsaker. En MÅ ingenting men jammen har dette vært viktig for meg. De siste 10 årene har vært krevende men også spennende. Når jeg ser tilbake ville jeg ikke vært dem foruten, ei heller den ensomme juletiden. Igjen, takk Kaizer, for at du så meg. God helg.

Din personlighet er bra nok

Er du bevisst deg selv og din personlighet?

Hvem du er som menneske, isolert sett fra hva du kan, kunnskap, jobber med og engasjerer deg i.

Dette er vel en evig reise for oss alle og hele min reise har delvis vært dokumentert i denne bloggen. I hele femten år har jeg delt deler av min personlige reise, på godt og vondt. Mange opplever tingene jeg tidvis skriver som private, men for meg er det et massivt skille på hva som er privat og meg rent personlig.

Hva som skjer/angår meg personlig, uten involvering av andre, opplever jeg ikke som privat. Det er mine tanker, min reise og min utvikling denne bloggen har mye handlet om. Jeg har en faktisk heiagjeng på nettet, både på Instagram hvor over 10 tusen velger å følge mine sprell, på Facebook som er "hjemmet" mitt med hele 25 tusen følgere og sist på Snapchat med over 6 tusen som ser mine offentlige snaps. Tusen takk, dere er en fin gjeng som vet å løfte meg i vanskelige perioder.

Det er rart med dette å være en "offentlig person" på nettet. Det tar og det kan gi. Gi så uendelig mye når en virkelig trenger det. Ta så uendelig mye om en velger å skape debatt.

Som julen 2016 da jeg blogget om den ensomme juletiden. Den julen hvor ensomheten i meg ble sak på TV2 nyhetene. Ikke om det å være alene i julen, som TV2 valgte å fokusere på, for jeg er ikke alene. Jeg har et hav av gode venner, en herlig familie og ikke minst mine to barn og eks mann med hans nye dame som er ufattelig gode å ha.

Ensomheten jeg tidvis kan kjenne på handler om noe helt annet.

Det handler om å ikke være der en ønsker å være, kjenne på at en tidvis er en outsider, setter seg mål som en tidvis ramler fra, savnet etter kollegaer da en tidligere jobbet som konsulent, jaget etter det en ønsker å oppnå men tidvis kjenner at en ikke strekker til og får til. Det er ensomhet for meg, før.

Jeg glemmer aldri julen i 2016 da jeg fikk julekort fra herlige Kaizer (følger på nettet) som hadde sett at dagene mine var vanskelige. Meldinger jeg fikk i ulike sosiale medier kanaler fra mennesker jeg ikke kjenner men som bryr seg fordi de følger min reise og kjenner seg tidvis igjen i det jeg skriver. Her. På bloggen. Tusen takk, det har alltid og vil alltid bety mye for meg.

Jeg har en personlighet jeg lever med hver dag. Du også. Den er bra nok og jeg ønsker så inderlig at andre skal bli mer bevisst på dette, for lite har betydd mer i min reise i meg selv. Aksept for at jeg er den jeg er og at det er bra nok. Supplert med det jeg kan, altså kunnskapen etter 15 år på nettet, så kan en få til mye, og endelig er jeg et sted med kollegaer som ser viktigheten av mennesket og ressursene en innehar.

Jeg er en såkalt FSK'er. Det vil si FORETAKSOM, SOSIAL og KUNSTNERISK type.

Foretaksom vil si at jeg setter i gang ting, jeg får effektivt satt ting i sving og gjort dem. Sosial sier seg selv og kunstnerisk like så. Jeg elsker å skape og skaper gjerne fortere enn folk klarer å følge med på pga min foretaksomme side. Dette er ufattelig viktig å se om en skal ha meg som kollega eller ansatt. Skal du være min leder er dette viktige ressurser å dyrke frem og endelig er jeg et sted som setter dette først.

Stedet jeg jobber nå skal jeg komme tilbake til, i dette innlegget er ikke det essensen. Det jeg ønsker å få frem er bevisstheten om din personlighet kjære leser. Skal du ha et bra liv, være såkalt lykkelig, er det ufattelig viktig at DU er bevisst på din personlighet og dermed kan kommunisere dette til de rundt deg, hva du trenger i hverdagen for å ha det bra.

Min "ha det bra " liste er lang, men noen elementer er essensielle:

  • Trening. Det skaper mental balanse og tilstedeværelse. Bevissthet i at kroppen min fungerer, hvordan den fungerer og hva den trenger.
  • Kollegaer. Jeg er sosial og passer ikke som konsulent, ergo som tidligere hvor jeg leide meg ut til bedrifter.
  • Familie. Fordi jeg trenger å føle tilhørighet og tilknytning til noen som bryr seg om meg.
  • Venner. Samme som over.
  • Kunnskap. Jeg trenger å lære nye ting for utvikling. Dette visste jeg ikke før og derfor elsker jeg å være en del av miljøet jeg er nå hvor jeg lærer noe hver eneste dag.

Denne listen kom ikke av seg selv men jeg bruker den hver dag, og spesielt i de tider hvor hverdagen er litt tyngre. Da tyr jeg til listen og sjekker om det er noe jeg "har glemt". Har du lyst å teste din personlighet så ligger det en test ute offentlig nå. Trykk her, og du kommer til den siden.

Lykke til med din reise. Jeg er et levende bevis på at endring er mulig, på alle måter, men en må ønske det av de riktige årsaker. En MÅ ingenting men jammen har dette vært viktig for meg. De siste 10 årene har vært krevende men også spennende. Når jeg ser tilbake ville jeg ikke vært dem foruten, ei heller den ensomme juletiden. Igjen, takk Kaizer, for at du så meg. God helg.

Din personlighet er bra nok

Er du bevisst deg selv og din personlighet?

Hvem du er som menneske, isolert sett fra hva du kan, kunnskap, jobber med og engasjerer deg i.

Dette er vel en evig reise for oss alle og hele min reise har delvis vært dokumentert i denne bloggen. I hele femten år har jeg delt deler av min personlige reise, på godt og vondt. Mange opplever tingene jeg tidvis skriver som private, men for meg er det et massivt skille på hva som er privat og meg rent personlig.

Hva som skjer/angår meg personlig, uten involvering av andre, opplever jeg ikke som privat. Det er mine tanker, min reise og min utvikling denne bloggen har mye handlet om. Jeg har en faktisk heiagjeng på nettet, både på Instagram hvor over 10 tusen velger å følge mine sprell, på Facebook som er "hjemmet" mitt med hele 25 tusen følgere og sist på Snapchat med over 6 tusen som ser mine offentlige snaps. Tusen takk, dere er en fin gjeng som vet å løfte meg i vanskelige perioder.

Det er rart med dette å være en "offentlig person" på nettet. Det tar og det kan gi. Gi så uendelig mye når en virkelig trenger det. Ta så uendelig mye om en velger å skape debatt.

Som julen 2016 da jeg blogget om den ensomme juletiden. Den julen hvor ensomheten i meg ble sak på TV2 nyhetene. Ikke om det å være alene i julen, som TV2 valgte å fokusere på, for jeg er ikke alene. Jeg har et hav av gode venner, en herlig familie og ikke minst mine to barn og eks mann med hans nye dame som er ufattelig gode å ha.

Ensomheten jeg tidvis kan kjenne på handler om noe helt annet.

Det handler om å ikke være der en ønsker å være, kjenne på at en tidvis er en outsider, setter seg mål som en tidvis ramler fra, savnet etter kollegaer da en tidligere jobbet som konsulent, jaget etter det en ønsker å oppnå men tidvis kjenner at en ikke strekker til og får til. Det er ensomhet for meg, før.

Jeg glemmer aldri julen i 2016 da jeg fikk julekort fra herlige Kaizer (følger på nettet) som hadde sett at dagene mine var vanskelige. Meldinger jeg fikk i ulike sosiale medier kanaler fra mennesker jeg ikke kjenner men som bryr seg fordi de følger min reise og kjenner seg tidvis igjen i det jeg skriver. Her. På bloggen. Tusen takk, det har alltid og vil alltid bety mye for meg.

Jeg har en personlighet jeg lever med hver dag. Du også. Den er bra nok og jeg ønsker så inderlig at andre skal bli mer bevisst på dette, for lite har betydd mer i min reise i meg selv. Aksept for at jeg er den jeg er og at det er bra nok. Supplert med det jeg kan, altså kunnskapen etter 15 år på nettet, så kan en få til mye, og endelig er jeg et sted med kollegaer som ser viktigheten av mennesket og ressursene en innehar.

Jeg er en såkalt FSK'er. Det vil si FORETAKSOM, SOSIAL og KUNSTNERISK type.

Foretaksom vil si at jeg setter i gang ting, jeg får effektivt satt ting i sving og gjort dem. Sosial sier seg selv og kunstnerisk like så. Jeg elsker å skape og skaper gjerne fortere enn folk klarer å følge med på pga min foretaksomme side. Dette er ufattelig viktig å se om en skal ha meg som kollega eller ansatt. Skal du være min leder er dette viktige ressurser å dyrke frem og endelig er jeg et sted som setter dette først.

Stedet jeg jobber nå skal jeg komme tilbake til, i dette innlegget er ikke det essensen. Det jeg ønsker å få frem er bevisstheten om din personlighet kjære leser. Skal du ha et bra liv, være såkalt lykkelig, er det ufattelig viktig at DU er bevisst på din personlighet og dermed kan kommunisere dette til de rundt deg, hva du trenger i hverdagen for å ha det bra.

Min "ha det bra " liste er lang, men noen elementer er essensielle:

  • Trening. Det skaper mental balanse og tilstedeværelse. Bevissthet i at kroppen min fungerer, hvordan den fungerer og hva den trenger.
  • Kollegaer. Jeg er sosial og passer ikke som konsulent, ergo som tidligere hvor jeg leide meg ut til bedrifter.
  • Familie. Fordi jeg trenger å føle tilhørighet og tilknytning til noen som bryr seg om meg.
  • Venner. Samme som over.
  • Kunnskap. Jeg trenger å lære nye ting for utvikling. Dette visste jeg ikke før og derfor elsker jeg å være en del av miljøet jeg er nå hvor jeg lærer noe hver eneste dag.

Denne listen kom ikke av seg selv men jeg bruker den hver dag, og spesielt i de tider hvor hverdagen er litt tyngre. Da tyr jeg til listen og sjekker om det er noe jeg "har glemt". Har du lyst å teste din personlighet så ligger det en test ute offentlig nå. Trykk her, og du kommer til den siden.

Lykke til med din reise. Jeg er et levende bevis på at endring er mulig, på alle måter, men en må ønske det av de riktige årsaker. En MÅ ingenting men jammen har dette vært viktig for meg. De siste 10 årene har vært krevende men også spennende. Når jeg ser tilbake ville jeg ikke vært dem foruten, ei heller den ensomme juletiden. Igjen, takk Kaizer, for at du så meg. God helg.

Jeg gjorde flere feil

Storkoste meg på Farris Bad denne uken hvor jeg holdt kurs for en bedrift som ønsket å forstå den digitale kommunikasjonen bedre. Elsker å lære bort kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom 14 år på nettet, og heldigvis blir det oppfattet som matnyttig. Ergo så var ikke alt helt feil.

Tok meg selvfølgelig en runde i spa'et og nøt en skikkelig deilig ansiktsbehandling. Den ble gjort med Decleor som min rosacea ikke likte så godt, men jeg personlig nøt den. Må sies. Rosacea er en hudlidelse som jeg og har blogget mye om.

Det er menneskelig å feile, det kan vi alle være enige om.

Vi gjør alle feil, uansett bransje, status og tittel, og gjerne gjennom hele livet. Alt handler om hvordan en ser seg selv og ikke minst sine egne feil. Lærer av de og gjør noe med det!

Jeg har de siste 7 årene vært i en enorm selvpålagt utvikling fordi jeg ønsket å se meg selv bedre, bli et bedre menneske og forstå eget handlingsmønster. Hvorfor jeg gang på gang gjorde de samme feilene, "skrek" etter å bli sett, som igjen gjorde at mange oppfattet blant annet denne bloggen som et evig PR stunt fra min side. Det var ikke det. Jeg ønsket bare så inderlig å dele med andre og det er en del av min personlighet, noe jeg i dag trygt kan og være stolt av. Jeg er som jeg og det er faen meg bra nok.

Jeg har ikke jobbet i de tradisjonelle mediekanalene på 10 år, ergo er det denne bloggen som har holdt "brandet" mitt i live. Det er denne bloggen som har bygget meg, utviklet meg og fått meg til å endre kurs flere ganger. Mye fordi jeg ikke likte utviklingen jeg selv så jeg gjorde, men ikke helt forstod hvem jeg ønsket å være og hvilken rolle jeg skulle ta. Da famler en i blinde og klarer ikke å være konkret.

Jeg samlet mange følgere og digitale bekjentskaper uten å ha en plan, uten å konkretisere, og jeg ser i dag at kunnskapsmessig så ble det feil. Fordi jeg kan så mye mer enn å "bare vise meg frem" som mange trodde jeg brukte denne bloggen til.

Unnskyld.

Noen ganger er det mye i læring i å tenke "hvorfor har denne jenta et så stort behov for å bli sett?" Det er fortiden og oppveksten min som er årsaker til dette, og heldigvis ser jeg det i dag. Jeg har vært sulten på å forstå grunnene og ikke minst å lære av de. Først da ble jeg tryggere og står sterkere i den jeg ønsker å være.

Jeg evner å snu meg rundt og stake ut en ny kurs. Fordi jeg ønsker det og ser feilene jeg lenge har begått. Jeg har en ro over meg som jeg ikke har hatt på mange år og er i læring. Livet er jo en evig læringskurve og alle kan endre seg, ønske seg noe nytt. Men en må første ønske å se sine egne feil, for så og se hvor en ønsker "å gå" for å begynne den nye ferden.

Min reise er ikke slutt, den er på vei. Kursen er staket ut og jeg famler ikke i blinde. Det er så deilig og energien øker i takt med tastetrykkene på bloggen. Tenk jeg har skrevet her i så mange år og fremdeles finner ord. Jeg ser på meg selv som en kvinne som våger og ei som aldri gir meg. Takk for at du følger med og heier, det trenger vi alle.

Jeg gjorde flere feil

Storkoste meg på Farris Bad denne uken hvor jeg holdt kurs for en bedrift som ønsket å forstå den digitale kommunikasjonen bedre. Elsker å lære bort kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom 14 år på nettet, og heldigvis blir det oppfattet som matnyttig. Ergo så var ikke alt helt feil. Tok meg selvfølgelig en runde i spa'et og nøt en skikkelig deilig ansiktsbehandling. Den ble gjort med Decleor som min rosacea ikke likte så godt, men jeg personlig nøt den. Må sies. Rosacea er en hudlidelse som jeg og har blogget mye om.

Det er menneskelig å feile, det kan vi alle være enige om.

Vi gjør alle feil, uansett bransje, status og tittel, og gjerne gjennom hele livet. Alt handler om hvordan en ser seg selv og ikke minst sine egne feil. Lærer av de og gjør noe med det!

Jeg har de siste 7 årene vært i en enorm selvpålagt utvikling fordi jeg ønsket å se meg selv bedre, bli et bedre menneske og forstå eget handlingsmønster. Hvorfor jeg gang på gang gjorde de samme feilene, "skrek" etter å bli sett, som igjen gjorde at mange oppfattet blant annet denne bloggen som et evig PR stunt fra min side. Det var ikke det. Jeg ønsket bare så inderlig å dele med andre og det er en del av min personlighet, noe jeg i dag trygt kan og være stolt av. Jeg er som jeg og det er faen meg bra nok.

Jeg har ikke jobbet i de tradisjonelle mediekanalene på 10 år, ergo er det denne bloggen som har holdt "brandet" mitt i live. Det er denne bloggen som har bygget meg, utviklet meg og fått meg til å endre kurs flere ganger. Mye fordi jeg ikke likte utviklingen jeg selv så jeg gjorde, men ikke helt forstod hvem jeg ønsket å være og hvilken rolle jeg skulle ta. Da famler en i blinde og klarer ikke å være konkret.

Jeg samlet mange følgere og digitale bekjentskaper uten å ha en plan, uten å konkretisere, og jeg ser i dag at kunnskapsmessig så ble det feil. Fordi jeg kan så mye mer enn å "bare vise meg frem" som mange trodde jeg brukte denne bloggen til.

Unnskyld.

Noen ganger er det mye i læring i å tenke "hvorfor har denne jenta et så stort behov for å bli sett?" Det er fortiden og oppveksten min som er årsaker til dette, og heldigvis ser jeg det i dag. Jeg har vært sulten på å forstå grunnene og ikke minst å lære av de. Først da ble jeg tryggere og står sterkere i den jeg ønsker å være.

Jeg evner å snu meg rundt og stake ut en ny kurs. Fordi jeg ønsker det og ser feilene jeg lenge har begått. Jeg har en ro over meg som jeg ikke har hatt på mange år og er i læring. Livet er jo en evig læringskurve og alle kan endre seg, ønske seg noe nytt. Men en må første ønske å se sine egne feil, for så og se hvor en ønsker "å gå" for å begynne den nye ferden.

Min reise er ikke slutt, den er på vei. Kursen er staket ut og jeg famler ikke i blinde. Det er så deilig og energien øker i takt med tastetrykkene på bloggen. Tenk jeg har skrevet her i så mange år og fremdeles finner ord. Jeg ser på meg selv som en kvinne som våger og ei som aldri gir meg. Takk for at du følger med og heier, det trenger vi alle.

Superkokk med spinatlasagna

Jeg skal heretter kalle meg superkokk og late som alt er min egen fortjeneste. Med store lygekryss skal jeg dele denne oppskriften og late som jeg er eksperten bak det hele. Jeg la ut bilde av herligheten på SNAP (trinegrung er meg) og vips så var det over 100 stykker som ville ha oppskriften! Hiha, føler meg som en superkokk, ref overskriften. Jeg er ingen superkokk. Jeg kan ikke lage mat, beklager fremtidige mann, men jeg er en reser på oppskrifter. Jeg innrømmer det en gang for alle, trommelvirvel,  Adams Matkasse står for middagene her i huset, og gjør at jeg føler meg som superkokk hver eneste middag. Det er så deilig å skrive dette og kunne stå 100% inne for at jeg er superkokk pga av kassen.

Jeg har kjøpt kassa selv i over et år og ble anbefalt å prøve av min gode venninne Dora. Jeg var solgt etter førte kasse var levert, og ungene og jeg jubler av rettene 95% av tiden. Jeg slipper å tenke, slipper å finne opp middagskruttet hver eneste dag og for meg er det viktig.

Oppskrifthefte fra kassen

Igår hadde min venninne og jeg det jeg kaller for spinatlasagne, mens i kassen heter den Gratinert spinat- og pastaform med nøtter og frisk tomatsalat.

Her er oppskriften for 4 personer

(jeg driver ikke med bilder underveis, så superkokk er jeg ikke)

  • 1 pakke cherrytomater
  • 1 stor pakke spinat
  • 1 boks/pakke hvite bønner
  • 2oo gram pasta
  • 2 fedd Hvitløk
  • Lys dijonsennep
  • To gode never peanøtter
  • Revet Mozarella
  • Sitron
  • 1 Rødløk
  • 3 1/2 dl melk
  • Olivenolje, salt, pepper og vann
  1. Stekeovn på 220 grader og kok opp en kjele med 1 1/2 l vann med litt salt i.
  2. Ha spinaten i kokende vann i 30 sek og legg i en skål etterpå.
  3. Lag spinatsaus: skyll en pakke med hvite bønner, bland disse m melken, hvitløken, to spiseskjeer dijonsennep, 3 klyper salt og 3 klyper pepper. Kjør sammen med stavmikser.
  4. Legg lagvis spinatsaus, pasta, nøtter og kokte spinatblader til ildfast form er full og topp med ost.
  5. Stek i ovn i ca 20 minutter.
  6. Tomatsalat on the side: kutt tomater, rødløk i en skål og bland med olivenolje, sitron, salt og pepper.

Namsi. Virkelig godt og ikke minst kjøttfritt som magene våre har tidvis godt av. Kos deg og del gjerne om du synes flere skal få nyte. Følg meg på snap for inspirasjon fra tur og mark. Vi ler mye og jeg digger snap.

Isete i marka, spinatlasagna og kjerringjogging på snap.

 

Føkk cancer

Vi er alle forskjellige og har ulike måter å håndtere vanskelige perioder på. Dette kan jeg personlig mye om, uten at jeg er stått i de virkelige livstruende vanskelighetene. Det er klart en blir ydmyk for det en selv velger å kalle problemer når en ser andre opplever ting som for meg er ufattelige. For i den store sammenhengen er mine ting bagateller, men fremdeles mine bagateller. En bekjent av meg går igjennom en vanskelig periode hvor kreften har kommet tilbake og jeg fikk bare så lyst å heie litt ekstra, sende han litt gode tanker. Mest fordi jeg synes han på Facebook deler på en så ærlig og fin måte, fordi han er så ekte, uredd og åpen. Børre Olsen. Vet du hvem han er? Han er designeren bak disse kraftfulle smykkene som mange kjente personer har gått med:

SO-B smykker av Børre

Men nå var det ikke smykkene vi skulle prate om. Han oppdaterer en Facebookblogg som heter Veien tilbake som du finner HER. Der kan du følge prosessen hans og videoene han legger ut. Det er sikkert delte meninger om å gjøre det på hans måte, men det gir HAN noe og det har jeg så respekt for. Han liker å dele og det kan jeg kjenne meg igjen i. Han henter energi i tilbakemeldingene og alle som går igjennom vanskelige perioder trenger det!

Passet perfekt her, synes jeg.

Det er mange i min omkrets som ikke forstår hvorfor jeg blogger åpent om vanskelige perioder, men det er nå meg og ikke alle trenger å forstå det. Jeg sorterer tankene mine når jeg skriver de ned og liker denne måten å gjøre det på. Jeg opplever det skaper åpenhet om ting andre kanskje synes er vanskelige å snakke om. Kanskje det gjør det lettere for dem å åpne opp selv?

Når Børre oppdaterer med videoene sine blir jeg sittende å reflektere. Han er tvers igjennom god og deler oppriktig om prosessen sin. Det krever mye å dele så ærlig og oppriktig når sikkert mange mener en burde holde det privat. Generasjonen som ikke bruker mye tid på nettet forstår nok ikke dette i det hele tatt. Eller ta de som på Facebook KUN velger å fokusere på glansbildetsidene ved livet, det er ikke ekte. For livet er ikke kun et glansbilde.

Alle har sine perioder. Alle har sine svingninger og problemer. Med åpenhet skaper en rom for at andre senker skuldrene og føler at hverdagen deres er som alle andres. En må ikke forstå måten et medmenneske velger å gjøre det på, men en må respektere det.

Der er det mye læring for de som dømmer.  Det er veldig enkelt å være kritisk og skeptisk, det er mye vanskeligere å være 100% åpen og ærlig. Det krever styrke og for meg viser du det Børre. Stå på, håper du ble glad for solen jeg sendte deg imorges. Tenker på deg og håper tiden på Radiumhospitalet blir akkurat sånn du ønsker, med din åpenhet og ditt mot. Bli frisk, føkk cancer.

Drammen en tidlig morgen.

Hvordan går det med vekten?

Det er utrolig mange som spør meg om dette og spesielt via snap (trinegrung er meg). Hvordan går det med vekten, Trine? Hvilken diett valgte du? Hva spiser du i løpet av en dag? Har du en plan du kan dele? Vel, jeg er ingen ekspert på dette, men har jo gjort det før. Visste du det? Jeg er reine jojo-slankeren som Oprah, min bestis Oprah, høhø. Det er vel 8 år siden jeg gikk det 16 kilo på et år. Jobbet med Kari Jaquesson på et TV program på TV Norge som het Slankekrigen og plukket opp en del triks. Neste år, når vi spilte inn Et lettere liv, var jeg 16 kilo lettere.

Jeg må inspireres av noe og har valgt en app kalt SWEAT. Det er en ung instagrammer, blogger og Facebooker kalt Kayla Itsines som står bak dette og det funker bra så langt. Jeg følger ikke matprogrammet til punkt og prikke men får en indikasjon på hva de ulike måltidene skal inneholde. Får inspirasjon til hva jeg kan velge, som i dag skal jeg egentlig ha en green smoothie bowl, men velger en vanlig smoothie.

Igår gikk jeg trimtur i skogen og gjorde styrkeøvelsene for beina ute i naturen. Det er ikke mange apparater en trenger for å gjennomføre programmet, og ei heller tar det særlig lang tid. Om du søker henne opp på Insta eller Facebook er det nok av suksesshistorier, snart inkludert meg. Kødda. Men jeg er på vei og vil gjennomføre dette for min egen del. Håper du likte tipset, visste du om henne? Det er mange som henne men jeg likte henne best.

Kayla Itsines sin app SWEAT

Livet skal svinge

Utsikt fra denne ukens jobbing

Utsikt fra denne ukens jobbing

Det ble ikke helt den uken og oppstarten på 2017 jeg hadde forestilt meg. Igjen måtte jeg omstille meg, akseptere at sånn er det akkurat nå og det er jammen ikke lett! Det er ikke bare bare å akseptere at en plutselig har to "nededager" hvor en ikke kjenner seg selv igjen, merker at energien rekker til akkurat det den må men ikke annet.

En ting klarer jeg og det er å endre rutiner når jeg kjenner at dagen er krevende. Jeg har et sted jeg ofte sitter og jobber i Drammen, denne uken ble det ny utsikt fra arbeidsplassen. Jeg jobber mye på cafe i den fasen nå hvor jeg bygger opp og planlegger.

Det å skifte rutiner er for meg vesentlig når ting er vanskelige. Tvinge meg selv til å akseptere nedetiden, og deretter gjøre noe helt nytt. Denne uken ble veldig givende på mange måter med to energifulle foredrag. Et for hotellkjede og et for en videregående skole. Sistnevte var mest krevende siden de er ivrige brukere av sosiale medier men enda ikke ser omfanget bruken deres faktisk har i et samfunnsperspektiv.

Aviser sliter, TV kanaler og magasiner likeså. Våre brukervaner for informasjon endrer seg og dette får store konsekvenser for hvordan mediene tjener pengene sine. Det koster å lage gode aviser, det koster å lage gode tv-programmer. Jeg er veldig spent på fremtiden og følger med. Ungdommen jeg holdt foredrag for likte heldigvis det de hørte, selv om de var mest opptatt av at jeg hadde vært hos Oprah. Kjendiseri greiene går aldri av moten, tydeligvis.

Drammen ass. Me like. Elsker å ta bilder.

Drammen ass. Me like. Elsker å ta bilder.

Det aller kjekkeste denne uken var et møte helt på tampen. Pluss jeg ser frem mot fire spennende møter til uken. Jeg har en plan, men det må noen elementer på plass først. Klok av skade nevner jeg ikke planen før jeg ser at den er gjennomførbar, ergo Trine har lært noe av sine sprell på nettet. Jeg er på vei og ukens læring blir å akseptere, jobbe med det OG skape endring når ting står stille.

Endring gir energi, selv om det i denne omgang kun var snakk om skifte av cafe. Nå skal jeg ut å gå tur med ei klok venninne. Samtalene med henne gir meg alltid mye til ettertanke så stikk gjerne innom igjen i ettermiddag. Ser ikke bortifra at tankene må sorteres og det gjør jeg best akkurat her. På min blogg. Mine tanker om livet, som jeg håper skaper refleksjon hos andre. God lørdag!

OPPDATERING

Så får jeg meldinger som dette og jeg oppnår det jeg ønsker: å la andre reflektere over mine trivielle hverdagsgreier:

Min første uke gikk veldig dårlig i forhold til alt jeg hadde planlagt og tenkt. Men så leste jeg innlegget ditt nå på morgenkvisten og tenkte skitt au, den uken var generalprøven, premieren får være på mandag Lag deg selv en fin lørdag. Klem Mette

Livet skal svinge

Det ble ikke helt den uken og oppstarten på 2017 jeg hadde forestilt meg. Igjen måtte jeg omstille meg, akseptere at sånn er det akkurat nå og det er jammen ikke lett! Det er ikke bare bare å akseptere at en plutselig har to "nededager" hvor en ikke kjenner seg selv igjen, merker at energien rekker til akkurat det den må men ikke annet. Utsikt fra denne ukens jobbing

En ting klarer jeg og det er å endre rutiner når jeg kjenner at dagen er krevende. Jeg har et sted jeg ofte sitter og jobber i Drammen, denne uken ble det ny utsikt fra arbeidsplassen. Jeg jobber mye på cafe i den fasen nå hvor jeg bygger opp og planlegger.

Det å skifte rutiner er for meg vesentlig når ting er vanskelige. Tvinge meg selv til å akseptere nedetiden, og deretter gjøre noe helt nytt. Denne uken ble veldig givende på mange måter med to energifulle foredrag. Et for hotellkjede og et for en videregående skole. Sistnevte var mest krevende siden de er ivrige brukere av sosiale medier men enda ikke ser omfanget bruken deres faktisk har i et samfunnsperspektiv.

Aviser sliter, TV kanaler og magasiner likeså. Våre brukervaner for informasjon endrer seg og dette får store konsekvenser for hvordan mediene tjener pengene sine. Det koster å lage gode aviser, det koster å lage gode tv-programmer. Jeg er veldig spent på fremtiden og følger med. Ungdommen jeg holdt foredrag for likte heldigvis det de hørte, selv om de var mest opptatt av at jeg hadde vært hos Oprah. Kjendiseri greiene går aldri av moten, tydeligvis.

Drammen ass. Me like. Elsker å ta bilder.

Det aller kjekkeste denne uken var et møte helt på tampen. Pluss jeg ser frem mot fire spennende møter til uken. Jeg har en plan, men det må noen elementer på plass først. Klok av skade nevner jeg ikke planen før jeg ser at den er gjennomførbar, ergo Trine har lært noe av sine sprell på nettet. Jeg er på vei og ukens læring blir å akseptere, jobbe med det OG skape endring når ting står stille.

Endring gir energi, selv om det i denne omgang kun var snakk om skifte av cafe. Nå skal jeg ut å gå tur med ei klok venninne. Samtalene med henne gir meg alltid mye til ettertanke så stikk gjerne innom igjen i ettermiddag. Ser ikke bortifra at tankene må sorteres og det gjør jeg best akkurat her. På min blogg. Mine tanker om livet, som jeg håper skaper refleksjon hos andre. God lørdag!

OPPDATERING

Så får jeg meldinger som dette og jeg oppnår det jeg ønsker: å la andre reflektere over mine trivielle hverdagsgreier:

Min første uke gikk veldig dårlig i forhold til alt jeg hadde planlagt og tenkt. Men så leste jeg innlegget ditt nå på morgenkvisten og tenkte skitt au, den uken var generalprøven, premieren får være på mandag Lag deg selv en fin lørdag. Klem Mette