Alenetiden- er man ensom?
Vet du hva jeg elsker med jobben min i sosiale medier? Det gir meg refleksjon, indre refleksjon, og det vil nok for noen høres rart ut.
Alt startet jo med denne bloggen og trangen jeg hadde til å ytre noe på det o´store internet. I starten var det mye rabalder, sterke meninger og ei Trine med masse behov for ytre bekreftelser. Det ser jeg helt klart!
Men samtidig har den også endret mye i meg, fordi jeg har endret meg siden 2004. Noe som klart er helt naturlig.
Men hvorfor endrer sosiale medier meg?
Jeg ønsker å gi noe av verdi til de som leser og følger meg. Noe som jeg håper gir refleksjon til andre, som styrker andre eller motiverer andre. Og det har bloggen, Facebook, Instagram og nå TikTok klart. Fordi jeg må tenke meg om før jeg publiserer innlegg og det lille jeg har igjen av en ekstrovert personlighet får leke seg.
Men jeg vet med 100% sikkerhet at jeg i dag er introvert. Jeg er mye alene og trenger mye alenetid. Jeg orker ikke overfladiske relasjoner og forstår ikke de som MÅ være sosiale hele tiden. Jeg dømmer ingen, you do you, alltid, men for meg blir det kaos og indre stress.
I går scrollet jeg på sosiale medier og så hvor sosiale mange er. Ferietid for de fleste og den tilbringer en ofte sammen med mange. Jeg stoppet opp scrollingen, for å reflektere over min alenetid. Jeg ville kjenne om jeg følte på misunnelse eller ro ved at min hverdag er noe annerledes.
AMBIVERT
Jeg falt til ro. Jeg trives med eget selskap og har valgt hverdagen min som den er. Mye egentid og alenetid. Ikke ensomtid. Jeg er ikke ensom selvom jeg velger å være alene mye av tiden. Jeg trenger det , for hvordan skal jeg ellers lande i meg selv og klare å lytte til meg selv?
I kommentarfeltet lærte jeg et nytt ord. For mange kjente seg igjen. Ambivert skrev flere og ei sendte meg et bilde på innboksen. Kanskje det treffer deg også? Takk til Karianne, for denne traff meg. Traff den deg? Da er vi to ganske like.
Kanskje dette innlegget ga deg noen? Håper det ga deg refleksjoner og noen tanker om hva du trenger mer av. For hvor flinke er vi til å lytte til hva vi egentlig trenger? Mye av det vi gjør, avgjørelser vi tar, er basert på det vi tror forventes av oss.
Jeg forventer idag kun av meg selv. Alle andre får være som de ønsker. GUD så deilig å ha kommet dit!
Klem Trine