Hvor vanskelig kan det være?

DEL 2 Ugunstig forhold til mat

Jeg begynte med en bloggrutine igjen fordi jeg savnet å skrive. Savnet å dele litt mer utdypende enn en gjør på Instagram stories hvor alt går så fort. Jeg er ingen reser på det skrevne ord. For meg er denne bloggingen et sted hvor jeg får reflektere og tømme topplokket.

Men samme det. Det var ikke eventuelle skrive- eller kommafeil dette skulle handle om.

Jeg begynte mitt møte meg med selv, min selvutvikling, i 2004. Idag skriver vi 2021 og jeg føler jeg har kommet langt. Jeg lytter bedre til meg selv, jeg aksepterer meg selv, jeg lytter bedre til andre, er mer tilstede i hverdagen og stresser veldig sjeldent. Dette var ikke et faktum før, noe de som kjenner meg godt kan bekrefte.

Egenkjærligheten har økt med 100 gangeren, selvom det garantert gjenstår masse. En ting er jeg bevisst på gjenstår og det er mitt forhold til mat. Jeg skrev et innlegg om det forrige lørdag og dere ønsket at jeg blogget om reisen siden flere kjente seg igjen i det. Les gjerne innlegget HER.

Jeg er ingen usunn person men jeg har en kropp som fort forteller meg om jeg reagerer på noe jeg spiser. Reaksjonene kommer i form av oppblåst mage, rødhet i huden eller vonde ledd. Noen mener dette ikke trenger å være relatert til det jeg spiser men hallo. Jeg er femti år, jeg tror jeg kjenner kroppen min best. Jeg merker det fordi jeg lytter og observerer.

Hvordan lytter du til deg selv lurer du kanskje på? Det er ikke til å unngå. Et eksempel er: Jeg kler meg for et selskap i en kjole jeg føler meg vel i. Jeg går i selskapet, spiser det jeg får servert og plutselig passer ikke kjolen lenger. Den blir trang og magen står som en trompet. Reaksjonen kommer i løpet av tredve minutter etter mat….da er det maten som ikke fungerer i mine tarmer og mye av tiden min har gått til å forstå hvilke matvarer.

Dette har gjort at jeg har vært på en reise i å forstå både egne adferdsmønster rundt mat og hvilke jeg reagerer på. Hvetemel er trigger og like så sukker. Prosessert mat fungerer dårlig så jeg lander på at ren mat er best. For meg.

Deretter har du stemmen som tidvis dukker opp og sier “Trine, nå har du vært flink med maten lenge, nå får du lov å kose deg litt”. Hva gjør jeg da? Koser meg med akkurat det jeg vil uten å reflektere over reaksjonene jeg VET kommer. Den stemmen vil jeg ikke gi makt lenger og endelig begynner har den gått fra å snakke høyt til å snakke med innestemme. Jeg hører den ikke på samme på lenger.

Mye endret seg da jeg leste boken Spis deg fri. Måten forfatter knytter dette til “avhengighet” til mat er interessant og jeg merket endring i knollen på kort tid. Dette fordi jeg fikk en fornuftig forklaring jeg kunne relatere meg til, jeg kjenner igjen alt hun skriver i boken, og med en god forklaring på hvorfor dette skjer endret mye seg på kort tid.

Endring for meg er ikke vanskelig om jeg får en “oppskrift” eller en plan å følge, men jeg trenger også en god forklaring på hvorfor jeg skal/bør gjøre endringen. Det fikk jeg i den boken. Allerede merker jeg stor forskjell og for meg er det å pause jaget rundt mat.

Jeg skal forholde meg til 3 måltider pr dag og de er veldig definerte. Det kan for andre høres strengt ut men for meg var den biten enkelt. Forutsigbart. Jeg har bestemt meg for å ta et og et steg og startet med frokost. De to andre måltidene, lunsj og middag, lever jeg forsatt etter ca prinsippet fordi jeg ønsker ikke å stresse det.

Frokost så langt er kjøleskapsgrøt med havregryn, prebiotsik fiber og laktosefri yougurt naturell samt en porsjon frukt. Alt nøye målt opp, og igjen- IKKE stress for meg når jeg vet hvorfor. Jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle veie mat, men vi har kommet dit at nå ser jeg verdien av det. Handler ikke om kalorier men hva jeg faktisk dytter i meg og mengdene av det.

At jeg kan spise mye frukt og grønnsaker var digg. Jeg er over snittet glad i begge deler, heldigvis, men jeg har startet med frokosten. Alt av sukker, prossesert mat og hvetemel har jeg unngått i over en måned. Jeg merker stor forskjell på energien, og jeg gleder meg til å forsette læringen fra boken. Jeg er over halvveis i boken og gjør dette i mitt tempo.

Jeg er litt overrasket over at jeg har gått ned fire kilo uten å egentlig gjøre noe. Jo, jeg har gjort noe men det oppleves ikke som om jeg gjør noe. Høres merkelig ut men jeg merket at jeg føler meg så vel og derfor oppleves det som enkelt. Merkelig følelse.

Endringene jeg har gjort med produktene jeg jobber med har også hjulpet. Det vet jeg fordi mage/tarm er sterkere og jeg reagerer ikke på samme måte lenger. Det å få cellene i balanse med et solid omega 3 tilskudd samt prebiotisk fiber har vært gamechanger FØR jeg begynte denne “siste” reisen i endring av kostholdet.

Disse produktene har jeg gått på i snart to år og nå var jeg klar for å gjøre siste rest.

I påsken har jeg hatt besøk av Kjersti Grini. Vi jobber sammen og det er så hyggelig. Utrolig herlig dame! Vi har gått lange turer, hatt gode samtaler og ikke minst jobbet. Planlagt for hvordan vi skal jobbe sammen, hvordan vi sammen skal skape fremdrift og ikke minst snakket om Podcasten vi ønsker å ha sammen. Grung og Grini- Kvinner som våger.

Rundt kjøkkenbordet hjemme hos meg har vi virkelig fått fart på sakene. Kjersti ble nok overrasket over kostholdet mitt, at jeg takket nei til alt fra is til sjokolade, men jeg vet det fungerer best for meg. Personlig ble jeg stolt over at jeg takket nei OG at jeg ikke hadde lyst på det! JEG!? Den så jeg ikke komme og allerede der opplevde jeg mestring. Økte selvtilliten til meg selv og at dette vil jeg klare.

Håper du har en fin påske så langt! Nå skal jeg vaske heimen.