En film om livet

Er det en film jeg skal se er det denne. Selvportrett. Jeg leste artikkelen på NRK og der står det:

«Selvportrett» er en dokumentaropplevelse som sitter igjen i kroppen lenge etter at rulleteksten har forlatt lerretet.

Lene Marie Fossen, som gikk bort i 2019, var en svært selvutleverende kunstner som skapte slående fotokunst med egen kropp og et begavet blikk.

Margreth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin har laget en intim film som over flere år følger Lene Marie i hennes kunstnergjerning.

Tenk å være så modig som Lene Marie var og ikke minst ha det øye for foto som hun hadde. En ekte kunstner og det er bare synd hun ikke overlevde kampen.

Det er mye fokus på mental helse om dagen og det er et emne jeg selv også brenner for. Jeg er støttekontakt noen timer i uken for å gjøre mitt for noen som trenger det. Den jeg er støttekontakt for har sitt å slite med og det er utrolig givende å bidra i hverdagen.

Vi gjør mye hyggelig sammen. Vi går turer, går på kino, ut og spiser, handler, ordner hjemme hos vedkommende og tidvis lager vi mat. Før jul bakte vi julekaker. Alt mens vi ler og har masse ironi på livet, og ikke minst har vi gode samtaler om de viktige tingene.

Samtalene vi har gir meg innsikt i en hverdag som er preget av andre utfordringer enn mine og det gir livet perspektiver. Utrolig viktig og ikke minst utviklende.