Med nervøs mage gir jeg gass

I skrivende stund er det tre timer til jeg skal for første gang holde foredraget Kvinner som våger. Det å holde foredrag har jeg jo gjort i mange mange år, men aldri dette temaet og ikke minst et såpass personlig foredrag. I alle år, og dette er jeg takknemlig for, har så mange kommentert til meg: - Trine du våger jo alt du, er det ikke noe som skremmer deg? 

Jeg tenkte aldri over dette at mange så på meg som en kvinner som våger, jeg er jo bare sånn. Født med en ekstrovert personlighet, på godt og vondt, med et litt over snittet ønske om å dele med andre.

Det er ikke det å holde selve foredraget som "skremmer" meg i skrivende stund, men hvordan det blir mottatt! Hva vil de si? Vil de like en personlig vri og ikke minst føle at de sitter igjen med noe læring? Det er så viktig for meg, at de som hører på får noen verktøy de kan ta med seg hjem å jobbe med selv.

Hvor ofte stopper vi mennesker opp og har gode samtaler med oss selv? Samtaler som løfter oss videre og får oss til å reflektere over ting? Så mange er opptatt av ytre styrte elementer, lytter for mye til partner, venninner, familie, barn og hunden (hehe), og de glemmer helt å lytte til seg selv. Hva vil jeg egentlig og hvorfor? Når skal det bli min tid igjen?

For min del tilpasset jeg meg mer enn lyttet til hva jeg faktisk ville. Sa altfor mye JA og dermed nei til meg selv. Det gagner ingen, og minst av alt de rundt meg. Jeg ble deprimert, følte meg alltid misforstått, gikk med en nagende ensomhetsfølelse uten forståelse for hvorfor alle disse følelsene dukket opp.

Det er det Kvinner som våger skal ta tak i. Styrke DEG i hverdagen. Hjelpe deg å våge nye valg, finne din passion og bare gå for det. Gulp, det var omfattende kjente jeg, men det er dette jeg brenner så inderlig for. Gleder meg sinnsykt til å dele masse!!!