En viktig bok, både for deg og meg
Allerede i 2014 ble jeg kontaktet av fotograf Stine Jenssen, som den gangen jobbet i Mental Helse. Jeg har jo lenge blogget om livets opp- og nedturer, vært vågal i å skrive om ting som mange kjenner seg igjen i, og dette hadde Stine fulgt med stor iver. Hennes "nedtur" startet for mange år siden, med det hun selv kaller et nervesammenbrudd, som nå, flere år senere, har resultert i diagnosen bipolar 2. Før helgen møtte jeg henne endelig, for å være en del av hennes viktige bok/foto prosjekt som kommer når det er klart. Ingen dato satt, men skal selvfølgelig dele med deg når alt er klart.
På siden egen nettside HER sier Stine selv hva hennes visjon med foto som kunstform er:
I am a photographer interested in the human condition. My goal is to tell stories that move and touch. I want to access inner landscapes where not everything is clear and evident.
In this process, I am keen on learning about, and reflecting on, what life really is. What lifes vulnerabilities are, and how they affect our lives.
I am fond of working with people with life experience. I often work with expressive people with interesting content to share. I work mostly with natural light and often outdoors. I want to get as deep into the material as I can, and often look for an expression that is raw and strong, but also vulnerable.
VAKKERT og helt min gate! Mennesket og vår utvikling. Livet og mennesker. Lys og Mørke, som bokprosjektet heter. Vi går alle igjennom faser og perioder hvor livet møter oss som en låvedør, helt håpløs å åpne. Rekk opp hånden om ikke livet har gitt deg utfordringer for deg vil jeg gjerne møte for å få en eventuell oppskrift.
Min blogging, og ikke minst Kvinner som våger som kommer snart, er å gi håp. Hjelpe andre å stille seg selv de store spørsmålene, skape vekst i seg selv, forme en retning basert på egne verdier og hvordan en selv, med ei stor verktøykasse, kan jobbe seg gjennom ting.
Bloggen min har gitt mange mye, og det betyr så uendelig mye for meg. Det ser jeg på innboksen hver eneste dag. I fjorten år har jeg delt mye fra livet og utfordringene jeg selv har møtt fordi det gir meg noe å skrive ned tingene. Jeg sorterer tanker og følelser når jeg skriver og noen vil kanskje finne det rart å dele det med tusenvis av andre. For meg handler det om åpenhet, inspirere andre og minst å være kreativ med ord. Jeg vet jeg tidvis har skrivefeil og kommafeil, ofte poengtert, men essensen av innleggene forstår mange uansett.
I dag er jeg på et herlig sted i meg selv og kan med hånden på hjertet sitt at jeg er på rett vei. ENDELIG. De som kjenner meg godt vet hvor tøft det tidvis har vært . Det at jeg våget å lage en plan for min egen del, jobbet meg gjennom lagene av oppgulp fra fortiden, gjør at jeg nå smiler fra innsiden og ut....ikke kun fordi det forventes at en smiler.
Denne boken og bildene vil snakke for seg selv via måten Stine velger at det skal presenteres. Vi hadde en lengre tur i skogen i snøbelagte Drammen, som ble en perfekt innramming for det Stine ønsker å formidle. Om min sårbarhet. Mitt tema blir sannsynligvis USETT.
For selv om jeg har vært synlig, hvor mye har jeg faktisk blitt sett? Sett for den jeg er og de verdier jeg har og den jeg er? Det handler ikke om de som ser men alt ligger hos meg. For at andre skal kunne se meg som den jeg er må jeg ha et godt bilde av HVEM JEG ER! Forstår du forskjellen? Det er dette jeg brenner så inderlig for...at du og alle skal se selv bedre og dermed VÅGE å satse på seg selv.
Hilsen en Kvinne som våger. Våger å være meg, for det er jammen meg bra nok. Alle andre er jo opptatt og på sin egen reise.