Straffer du deg selv og hvorfor?
I helgen ble jeg anbefalt av venninne å så se en dansk serie som heter Herrens Veje. Du kan se den her: https://www.dr.dk/tv/se/herrens-veje/. Denne serien traff meg på så mange plan at jeg ble helt paff. Måtte faktisk gå meg en lang tur for å samtale med meg selv om alt som dukket opp etterpå . Trailer for serien:
Jeg var mye sint før. Irritert. Følte meg ofte forbigått og var generelt veldig rastløs. Stresset, kavet meg opp for ingenting, ble fort lei meg og tok generelt tidvis mye plass der jeg var. Søkte bekreftelser. Jeg ble ofte ansett som en "sint" blogger, krass og altfor direkte.
Jeg forstår idag hvorfor denne oppfattelsen oppstod, men når jeg stod midt opp i det følte jeg meg alltid misforstått. Mye ble dratt ut av proposjoner og dermed ble jeg sittende tilbake enda mer irritert og frustrert. Og nye blogginnlegg kom med enda mer sinne og frustrasjon.
Det er klart bloggen min trafikkmessig funket veldig bra, og mange var veldig enig med meg rundt temaene jeg skrev om, men jeg hadde det ikke bra og enda verre ble det når så mange leste. På det meste kunne jeg har 4-5000 kommentarer på et blogginnlegg og tidvis kokte det helt over for meg.
Klarte ikke skille personen Trine Grung fra sakene bloggen handlet om og følte meg ofte personlig angrepet. Ble anklaget for ikke å delta i debattene jeg skapte, men veldig ofte så forstod jeg ikke konsekvensene av det jeg skrev. Jeg gjorde det ikke bevisst, som veldig mange trodde.
Heldigvis har jeg lært, er enda i læring og utvikling, og ser et annet bilde i dag. Tilbake til serien over som satte alle disse tankene i sving. Sinne mitt og hvorfor jeg ble sittende tilbake å se på meg selv som et form for offer. En munk sier noe veldig klokt i serien, som starter med en stresset prestesønn på ville veier i sitt indre. Munken sier han må puste, åpne seg opp om vanskelig perioder, finne fokus og finne seg selv igjen. Så kommer denne rekken av kloke ord fra munken:
Å være konstant sint er å straffe seg selv. Gangner det deg å være så sint? Når startet dette sinne og hvorfor? Å tilgi er å fri seg selv. Alt kan tilgis, det handler om å akseptere og jobbe seg gjennom episoden, eller episodene, som gjorde at du begynte å straffe deg selv med å være sint.
Vet du hva som gjør et offer til et offer? Offeret tar ikke ansvar. Offeret tar hele ansvaret for episodene en utsettes for og straffer seg selv. Tar en ikke ansvaret tilbake, og forblir ved å skylde alt på alle andre, vil «offeret» alltid være fanget på et sted "uten luft". Du må puste for å finne tilbake til deg selv og din "sti".
Forstå du poenget? Jeg ble helt satt ut og ordene traff meg på kjernenivå. Måtte bare dele tankene og serien med deg. Håper du forstod essensen av det jeg ønsket å formidle, gleder meg til å lese kommentarer.
