God på nettverksbygging
Idag hadde jeg en interessant samtale, om nettverksbygging, med en kar vedrørende et foredrag tankene mine jobber med. Jeg holder på å lage et nytt foredrag som heter "Bli god på nettverksbygging" og vedkommende mente dette kanskje var noe unorsk, å lære andre å bli god på akkurat dette. Virkelig? Jeg ble ganske overrasket, faktisk, for i min verden er det vesentlig og gir meg masse!
Jeg vet at vedkommende mente tilbakemeldingen i beste mening, men tilbake sitter jeg og ikke helt forstå hvorfor det er unorsk, eller eventuelt feil, å være god på akkurat dette? En god nettverksbygger. Hvordan skal en ellers overleve i f eks en privat bedrift, skaffe seg nye kunder og nye leads, møte nye spennende mennesker som kan tilføre ny spennende kunnskap og læring, om en ikke er god på akkurat dette?
Er det veldig unorsk? Hva tenker du? Er det viktig å forstå mekanismene?
Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg, for eksempel, ikke hadde kommet meg til Oprah Winfrey sitt program to ganger om det ikke var for måten jeg drev nettverksbygging på første gang jeg var der. Måten jeg med ekte entusiasme møtte teamet hennes på, addet de på Facebook når den muligheten kom, jeg noterte meg selvfølgelig navnene deres, og ikke minst fulgte de opp i etterkant digitalt.
De husket meg, jeg var "top of mind". Det at jeg våger, tørr å ta litt plass, uten at jeg støter noen fra meg, og heier med ekthet og raushet i hvert eneste ledd, det kan vel ikke være feil det?
Jeg plasserer ikke hjerter eller smileys på Facebook, eller heier noen fram, uten å faktisk mene det med hvert ledd i kroppen. Alle mennesker merker om noe ikke er ekte, eller? Ser ikke alle igjennom de falske wannabe´rne som finnes der ute? Jeg spotter de på et sekund og det finnes nok av de som slikker oppover.
Jeg gjør det aldri. Det funker ikke og ærlighet er en av mine sterkeste verdier. Tidvis kan det hende at jeg er vel ærlig for det urnorske og det har jeg ingen problem med å innrømme. Men at det er galt å bygge nettverk ved å gi mennesker kunnskap, energi, påfyll eller engasjement for at de kanskje skal lykkes, få en bedre hverdag eller kanskje jobbe sammen, blir aldri feil. Er det ikke nyttig å lære seg hvordan dette kan gjøres? Jeg lurer så kommenter gjerne!
Jeg har ingen skjult agenda med å bygge nettverk som jeg gjør. Jeg gjør det fordi noen mennesker interesserer meg og det har jeg heller ingen problemer med å si direkte til dem. Veldig ofte har en messengermelding på Facebook endt men en usedvanlig hyggelig lunsj, et møte eller en middag, som igjen skaper troverdighet, som igjen har gitt meg jobb. Helt feil? Ikke for meg, men hva mener du? Er dette for amerikansk eller noe neste generasjon, med dagens digitale utvikling, mener er en selvfølge?
Hva tenker du? Hva ville du ønsket å lære eventuelt av et slikt foredrag?
