Når bloggen hedres, da blir jeg glad

Feite Lilly. Hvem var egentlig det? Jeg vet ikke om du husker henne, men hun gjesteblogget hos meg en periode for noen år tilbake. Her begynte hun sin historie og den avsluttet når hun slankeopererte seg. Lite ante jeg at denne bloggingen skulle bety så mye for henne, endre mye for hennes syn på seg selv og ikke minst øke lysten til å synes igjen. Sommeren 2011, på Herføl, så jeg en dame som ville bli sett for den hun var, ikke for den hun så ut som. Jeg så ikke overvektige Lillian. Jeg så Lillian, som den varme, morsomme og omtenksomme personen hun er.

Idag kom det et brev fra henne, om hennes bloggreise med meg og den nye reisen Lillian har lagt ut på. Hun er slank nå, men jeg ser det samme glimtet av livslyst og gnist i øynene som var der før. Men hun har det bedre med seg selv og det er det viktigste. Helsen er bra, tankene slankere, hun har lansert sitt eget nettkurs, og lansert sin egen blogg. Bloggen heter Feite Lilly!!!! og kurset heter Slanke tanker. Jeg er stolt over å presentere en kunde, som jeg er heldig og kan kalle både en venn og kunde.

1400604_10151621914971090_575079144_o

Her er noen ord fra Lillian :

Min vei med Trine

For noen år siden startet jeg å følge bloggen til Trine. Det ble fort en vane, å kikke innom hver dag. Jeg begynte å drømme om å bli kjent med denne rause flotte damen som bøy så mye på seg selv og som skrev om temaer jeg virkelig kunne kjenne meg igjen i.

Flere tilfeldigheter førte til at jeg sammen med flere Twittervenner ble bedt på en hyttetur sammen med Trine i august 2011.

Etter veldig kort tid der på Hvaler fortalte jeg Trine min historie, og fortalte at jeg sto foran en slankeoperasjon, som siste utvei mot et lettere liv. Hun var kjapt på, og lurte på om jeg ville gjesteblogge hos henne – anonymt. Allerede da skjønte Trine at jeg ikke var klar til ”å komme ut av skapet”, men ga meg mulighet til å starte prosessen i hodet mitt. Jeg sa med en gang ja, og angret resten av helgen!

Litt tilfeldigheter igjen, gjorde at jeg fikk sitte på med Trine hjemover når helgen var over. Det ble for meg en tårevåt tur. Trine hadde samlet inntrykk i helgen, og ga meg så mange innspill på den bilturen, i forhold til hvordan jeg kunne jobbe videre med meg selv. Hun virkelig ”så meg”, på en måte som veldig få har gjort. Beundringen for Trine ble ikke mindre av den helgens opplevelser, men med den, kom også prestasjonsangsten for hvordan jeg skulle levere på bloggen.

Feite Lilly ble født den helgen, og jeg fikk en utrolig oppbacking fra Trine for å gå i gang med bloggingen om mentale prosesser, og fikk mye heia for det jeg skrev – det ga økt selvtillit!  Jeg gjennomførte slankeoperasjonen, og gikk mot et lettere liv fysisk, men fortsatt med en tro på at alt sitter i topplokket. Selv om Trine og jeg fulgte hverandre sporadisk det neste året, var hun på merkelig vis forbi på radaren, hver gang jeg tok et steg videre.

Derfor ble det helt naturlig at når jeg tidligere i år sammen med en venn tok prosjektet med Feite Lilly videre, fortalte Trine som en av de første, om planene. Den prosessen hun startet i 2011 med å få meg ”ut av skapet”, skulle nå ut i offentligheten naken og ærlig. Trine var igjen en god rådgiver, hun øste av sin erfaring til hvordan vi kunne gjøre det. Trine har våget mye, og det har vært en inspirasjon for meg.

Feite Lilly som startet som en anonym blogg, har nå fått en partner i  ”Flisa”, og er ute i offentligheten hvor vi går ut som oss selv fullt og helt. Resultatet er at vi ønsker å gjøre som Trine, og dele av våre erfaringer, og å ”se” mennesker, slik Trine så meg. Onlinekurset Slanke Tanker (det var faktisk Trine som fant på navnet) gir oss muligheten til å hjelpe mennesker, og la våre erfaringer bli deres verktøy.

Trine har fått en helt spesiell plass i mitt hjerte – hun ga meg starten til mitt livs prosjekt! Tusen takk Trine for at du er HELT spesiell!

Tusen takk Lillian. Jeg blir både rørt, glad, stolt og ydmyk på en og samme tid. Jeg kan tidvis være vel ærlig i møte med mennesker, og hvis jeg tenker noe må jeg bare side det. Så takk for at du tok i mot det som du gjorde Lillian, for jeg mener alt bare godt.

Når jeg sitter her hjemme og taster glemmer jeg helt at denne bloggen faktisk kan ha en effekt på mennesker.  Jeg setter mer pris på dette enn du aner, og tusen takk til alle lesere som følger med. Det er dere som er grunnen til at jeg aldri gir meg, og alle tilbakemeldingene jeg nå får om dagen. Jeg setter de veldig høyt. Mye JEG, men jeg er stolt og glad, og da MÅ jeg dele det. Sånn er jeg bare laget. Dette er min bekreftelse på at jobben jeg har lagt ned på internettet i 9 år ikke har vært forgjeves. Del om du tenker at vi må heie mer på hverandre. Det gjør jeg.