Jakten på oppmerksomhet

God påske til deg fra kjøkkenbordet i Drammen. Solen steiker ute og her sitter jeg og vurderer hva skjærtorsdagen skal bringe. Skal jeg gidde å gå tur, når bør jeg begynne å lage påskemiddagen til kidsene kommer, bør jeg ikke begynne på boken som ligger her og kanskje droppe å se enda en serie?

Skikkelig I-landsproblemer, I know.

Ble sittende å surfe rundt på nettet, så noen videoer på Youtube, sjekket litt rundt på Instagram og Facebook, leste noen blogger og tok meg i å nesten sovne. Jeg trodde at alles jag etter likes og views skulle på et tidspunkt roe seg ned, at ting ville normalisere seg litt, siden vi nå har hatt sosiale medier en stund, men nei. Det blir bare verre og verre.

trinegrung april 2019.jpg

Hva gjør dette jaget med oss?

Har du tanker?

Mange klager over all reklamen som har kommet i kanalene og jeg er så enig. Enda flere klager over jaget etter oppmerksomhet blir bare verre og verre, og jeg er så enig. I flommen av alt en eksponeres for leter jeg stadig etter noe som er ekte, som er ærlig, og utrolig få treffer meg lenger. Ting blir mer og mer overfladisk og hva i alle dager gjør dette med oss?

Det som og er veldig utfordrende er at det blir verre og verre å skape synlighet på sosiale medier. For mellom alle reality”stjernene” og andre oppmerksomhetssyke mennesker må det enda sterkere meninger til for å nå gjennom. Vi blir alle matte av alt fokuset men samtidig nærer vi det ved å klikke på ulike saker som sjokkerer oss til en viss grad.

Jeg er så lei. Jeg vil skru tiden tilbake 8 år og kose meg på nettet. Ting var faktisk bedre i “gamle” dager hvor alt dette nye var spennende og kjekt, mens det nå er i ferd med å bli et evig jag. Det er så lite ekte opp i alt kaoset at jeg vurderer hver eneste dag om det er vits lenger. Virkelig. Etter 15 år tenker jeg seriøst over hvor denne verden vil ende om vi ikke snart ser det selv, alle mann.

Pass deg så du ikke sklir helt utfor

Vi har alle et ansvar her

Jeg ble oppriktig trist når jeg så en av mine favorittnettbutikker Makestyle nettopp gikk konkurs. Det er krevende med markedsføringen på nettet og ja, det blir dyrere og dyrere. En må virkelig holde oppmerksomheten oppe hele tiden og lære seg det siste nye til enhver tid.

Mange nettbutikker sliter, lokale butikker sliter og derfor er jeg ikke for lenger å heie frem alt det nye. Sosiale medier er ikke nytt lenger, men enda er det mange som ikke mestrer dette og ender opp med å nesten ruinere seg på ekspertråd. Og ikke alle råd er like gode og de er ihvertfall ikke rimelige.

Nå skal jeg la påske være påske og vurdere nøye veien min videre. For det å være ekte, være seg selv og faktisk ha genuint gode intensjoner er ikke lenger nok om en skal gjøre en forskjell på nettet. En må kanskje sjokkere, jobbe enda hardere og skape enda mer fuzz….men det gidder jeg ikke, rett og slett.

Hva synes du om utviklingen? Er det ok? Hva kan vi alle gjøre for å begynne i det små å endre ting?

ALLE vil ha oppmerksomhet nå

FERDEN FRA 2004

Jeg begynte denne bloggen i 2004 fordi jeg synes det var en morsom tanke å kunne publisere mitt eget innhold. Lage min egen lille avis hvor jeg bestemte.

På den tiden var det veldig uvanlig at enkeltmennesker skrev sin egen “avis” på nettet og meningene var delte. Ansatte i TV2 laget parodier av videoer fra Youtube-kanalen jeg opprettet i 2006, bloggen ble den “alle” snakket om og bak tastaturet satt jeg og koste meg med alt jeg lærte.

Jeg lærte meg overfladisk om koding av nettsider, hva som skapte trafikk, innhold som traff, hvordan den fikk oppmerksomhet, og vips så leste tusenvis daglig mine trivielle oppdateringer fra min hverdag. Så kom 2007 og kaoset tok virkelig fart. Facebook tok landet med storm, jeg flyttet inn på Twitter og lærte enda mer. Hele tiden testet jeg nye verktøy, lærte meg nye mekanismer og storkoste meg på reisen jeg var på.

Det gikk ikke en dag uten at denne bloggen ble oppdatert minst en gang og blant de unge bloggerne, som den gang allerede var online og i dag kalles infleunsere, ble jeg outsideren mye på grunn av alderen min.

NETTKURS

Jeg begynte med nettkurs i 2013 og flere såkalte eksperter på sosiale medier dømte valget nedenom og hjem. De flirte av meg og så ikke muligheten jeg så, som for meg var en naturlig del av læringskurven og reisen.

Jeg lanserte mitt første nettbaserte bloggkurs og lanseringsdagen solgte jeg 350 stykker til en pris på 3950,-. Jeg fikk sjokk og skjønte at mange ville lære seg det jeg hadde brukt år på å lære meg. SÅ STAS og så moro!! Facebookkurs ble laget og et nytt bloggkurs lansert etter det…tilsammen har flere tusen tatt mine nettkurs og det er jeg uendelig takknemlig for.

Ser jeg tilbake ville jeg i dag endret mye i kursene, men det handler jo om at jeg har lært så uendelig mye mer siden min første lansering, og derfor videreutvikler jeg meg forsatt. Lærer og observerer.

ALLE VIL BLI SETT

Det er så kjedelig på sosiale medier nå for ALLE vil ha oppmerksomhet. Det er mange om beinet og jeg synes ikke det er like moro lenger. Finnes det ikke et nytt mediet på trappene, hvor ikke alle skriker etter å bli sett? Kanskje jeg må lage det selv? Jeg utvikler Digitalakademiet og det er spennende, men jeg vil gjøre det på en ny måte, markedsføringen av det mener jeg da, og derfor holder jeg meg enn så lenge i ro.

Jeg liker å tenke nytt, gjøre ting ikke “alle” gjør, selvom alle vil og faktisk bør blogge nå. Jeg gjør det forsatt med stor glede, ene og alene fordi jeg liker å skrive. Mange mener jeg bør gjøre mer video og det kommer, men ikke enda. Jeg er i tenkeboksen og der liker jeg meg enn så lenge. Observerer og studerer, lærer og utvikler meg. Ser muligheter. Magefølelsen min vil si i fra når jeg er på riktig vei, det er jeg ikke i tvil om, men enn så lenge er den taus.