Ny hverdag Petter?
Er det en person som i disse dager IKKE har det enkelt så er det “vår alles” Petter Northug. Jeg ble helt satt ut av omfanget som ble fortalt og måtte se hele pressekonferansen i reprise i dag. Mange har ofte synes at hans unorske væremåte har vært “mye”, jeg har alltid digget det.
Jeg elsker at folk skiller seg ut, våger å være seg selv på tross av hva andre måtte mene. Var han mye? Ja, i aller høyeste grad. Var det morsomt og gjorde skisporten mer festlig? Ja, i aller høyeste grad!
Etter en legger opp kommer dette tomrommet han snakket om på pressekonferansen. Han er vant til å trene mer enn noen av oss andre. Vant til å bli hyllet, vant til å bli feiret…..plutselig er det veldig stille og jeg kan forstå jaget som da dukker opp. Jaget etter å finne nye topper og ny glede i hverdagen. Hva skal glede meg på ekte nå som jeg ikke har det som har gitt meg så mye så lenge?
Det å endre kurs, starte noe helt nytt og etablere en ny hverdag etter en legger opp er ikke enkel. Det er nok av eksempler på dette av andre som har stått frem i årenes løp. Toppidrettsutøvere som snakker om tomrommet og savnet etter struktur i en helt ny ukjent hverdag.
Hva er jeg nå? Ikke minst, HVEM er jeg nå? Hvem er Petter uten ski på beina og når jeg ikke skal forberede meg til neste renn, hva skal jeg gjør da? De har så lenge de kan huske blitt hedret for det de gjør, applaudert på handling, at de glemmer å kjenne etter for hvem de er som menneske. Hvem skal jeg være når jeg ikke lenger er skikongen Petter? Hva skal nå gi meg glede?
Da kommer savnet, higet etter nye måter å tilfredsstile seg på og det forstår jeg godt. Jobben med å finne ut hvem en faktisk er som menneske, uten at den defineres utifra det en gjør…..den er ikke enkel for noen. I alle lag defineres en utifra arbeidstittel, utdannelse, ferdigheter….hvem er jeg når disse ikke lenger er en del av hverdagen? Hvem er Petter uten ski på beina?
Jeg håper inderlig han får hjelp av fagfolk til å etablere en ny struktur i hverdagen. Finne ut hva som kan gi han ekte glede når seierspallen ikke lenger skal være det som skaper mestring. Det er en lang vei å gå og han må selv ønske å gjøre den jobben. Finne de ekte gledene med sitt nye liv…for det er på mange måter et så stort skifte at veldig få kan forstå omfanget av det.
UTEN sammenligning forøvrig forstår jeg det veldig godt. Min endring startet i 2004 og har siden vært en voldsom prosess. Det å skape nye rom og bli skikkelig godt kjent med egne verdier, hva hverdagen bør inneholde for følelse av glede. Våge å satse på nye ting for å oppleve ny mestring. En prosess som tar tid og det tar en skikkelig ut av komfortsonen til tider.
“Å våge er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv.”
Det er nå jobben starter Petter og jeg er spent på prosessen. Jeg skulle ønske du blogget om det, delte fra prosessen slik at du på den måten skaper forståelse for oss som følger deg for hva du faktisk går igjennom. TENK så mange andre du vil hjelpe på veien da!
Uansett vil jeg alltid heie på andre som starter en reise i seg selv. Finne sin egen identitet når hverdagen oppleves uoverkommelig. Vi har alle muligheten til å endre hvis livet ikke tar en dit en ønsker. Men alt starter med en selv og ønske om endring må være stort nok. Er bunnen nådd Petter?