Tok MDMA og døde.

! Denne uken har jeg intervjuet flere kvinner til Kvinner som våger og ei av de er Mona Bratland. En tid tilbake leste jeg en sterk historie på Drammens tidende. Innlegget om Mona og mannen som valgte åpenhet rundt døden til sønnen deres Haakon. Jeg ble både rørt og engasjert, delte innlegget i mine kanaler, og synes fokuset på dette farlige dopet var ufattelig viktig. Mange ungdommer tror at det er helt ok å ta MDMA på en fest, nesten som å ta seg en øl, og det er rett og slett skremmende.

For over fem måneder siden ble Mona og hennes familie rammet på verst tenkelige måte. En tidlig fredag morgen ble de revet ut av idyllen i Svelvik da telefonen kom fra UD. Haakon lå på sykehuset og noe hadde skjedd mens han ferierte i England. Familien snudde seg fort rundt og det ble Mona som tok melkeruten til England da ikke et direktefly var å oppdrive.

Vel framme, etter fantastisk hjelp fra SAS sitt team som var behjelpelige med transport fra flyplassen, møtte Mona en sønn som ikke var å få kontakt med. Haakon hadde tatt MDMA på en fest og livet var i fare. MDMA er et sentralstimulerende middel, og er virkestoffet man finner i ecstasy.

Det ble 36 timer med helvete for Mona og hennes familie. Med en sønn som ikke responderte på noen ting og en kropp som sakte men sikkert brøt sammen.

– Dette stoffet er på full innmarsj i ungdommenes liv, blir ofte forherliget og dessverre mer og mer vanlig som festdop. Det er livsfarlig og det finnes ingen motgift. Vi er mange foreldre som har ungdommer i denne alderen hvor hjemmefester er tingen, og vi har folk som selger dette stoffet overalt.

Og tro meg når jeg sier at ungdommene i dag vet hvor de skal henvende seg for å få en «chute» av «Emma» eller «Molly», som stoffet også blir kalt. Dette kan skje med ditt barn. Det skjedde med vårt barn, sier Mona med engasjement. Enda sønnen kun døde for litt over fem måneder siden.

Mona og mannen har valgt åpenhet rundt dødsfallet for å advare andre foreldre. Deg og meg. Om hvor vanlig dette farlige dopet er blant ungdom i dag. Jeg har valgt å ha med Mona i nettserien min Kvinner som våger av nettopp denne grunn. Hun er definisjonen på en Kvinne som våger, midt i den verst tenkelige krisen en foreldre kan gå igjennom.

Våger å snakke åpent og ekte i en vanskelig fase om et ufattelig viktig tema. De har stilt opp på radio og i tv. De snakker i alle tenkelige fora, for at andre ikke skal lide samme skjebne som dem, og det står det ufattelig respekt av.

De har begynt å blogge og den engasjerer mange. De ønsker å holde foredrag på skoler, for helsepersonell og alle andre som jobber med ungdom, for at de skal forstå viktigheten om informasjon rundt dette farlige stoffet. Bloggen deres kan du lese i sin helhet HER.

De har fortsatt tunge dager men kjenner det hjelper veldig med engasjementet de har for å få ut informasjonen. De har en plan, de jobber seg gjennom dagene og vet de kommer ut i andre enden. Mona har reist seg fra sofaen og jobber hver dag for at ting skal sakte men sikkert bli normale igjen. Eller....... så normal den kan bli etter at et av tre barn er revet bort.

Intervjuet kan du se i sin helhet i nettkurset Kvinner som våger. Måten Mona jobber med seg selv, reflekterer og jobber med tankene sine hver eneste dag er det mye læring i for alle oss andre. Uansett kriser vi opplever i livet. Vi har alle valg vi kan ta når en krise oppstår og hvordan vi ønsker å håndtere den.

Om du vil lære mer om å våge endring, stå i vanskelige livssituasjoner og forstå hvordan du kan endre tankesettet ditt så kan du legge igjen mailen under helt uforpliktende. Informasjon om neste kurs kommer på mail og da kan du selv velge om du vil være med i den fantastiske gjengen som allerede går på kurset. Sammen skal vi bli sterkere, sette oss mål, endre dårlige tankemønster og vaner, lære om hvordan du planlegger godt for å komme deg videre når livet møter deg.

For livet møter vi alle, på godt og vondt. Mona på verst tenkelige måte, men dine utfordringer trenger ikke å være av like heavy art. Med gode verktøy kan vanskelige perioder bli litt bedre og jeg er selv et levende eksempel på at det er mulig. Mona sin vei går sakte men sikkert fremover, i det tempoet hun trenger, for å bearbeide det traume hun har vært igjennom og jeg håper verktøyene hun får i kurset vil hjelpe på veien. For hun er selvfølgelig med oss og jeg skal hjelpe alt jeg kan for at de skal få flere foredrag og med bloggingen. Håper du vil hjelpe med å dele innlegget og kanskje tipse noen der du bor som leier inn til foredrag, sånn at budskapet kan komme ut.