Det var en tung dag i går
Det er ikke enkelt å slutte i en jobb, det er helt sikkert. Se på de fine blomstene jeg fikk da!! Jeg blir fort glad i mennesker og denne gjengen har gitt meg mye de siste åtte månedene. Helt klart! Masse energi og pågangsmot, og ikke minst har jeg lært nye styrker og svakheter om meg selv. Jeg kan virkelig anbefale gjengen for de er rause og inkluderende. Digger!
Selve rekrutteringsprosessen var SÅ moro å jobbe med, og på veien traff jeg flere supre kandidater som jeg forsatt har kontakt med. Det å bygge kandidatene gode, få troen på seg selv, prestere i intervjuer og selge seg inn basert på kunnskapen de faktisk har og den de er.....DET var gøy det! Der ligger min styrke.
Det å se andre mennesker og deres styrker, som de kanskje ikke helt er trygg på selv. Snakke de opp, få de til å rette opp ryggen og tro på at dette klarer de fint.....jeg elsket hvert minutt. Det er sånn jeg elsker å jobbe og det må jeg lytte til veien videre.
Jeg har stor tro på meg selv, men samtidig skal det i perioder lite til før jeg vippes av pinnen. Det å faktisk tro en bra nok, uansett ferdigheter, krever en jobb, og den har jeg vært godt i gang med lenge. Det at en er faglig flink er viktig, men hvem en er som menneske er MINST like viktig.
Det jeg følte hjalp kandidatene i prosessene, som kanskje du som bloggleser kan lære noe av, er noen punkter:
Hvorfor vil du ha denne jobben?
Klarer du arbeidsoppgavene skissert i annonsen?
Hva skiller deg?
Hva er dine styrker?
Hva er dine svakheter?
Hva kan du bli bedre på?
Sett deg inn i bedriften og hvordan de f eks tjener penger. Hvor kan du bidra og hvordan?
Skap overføringsverdi basert på din kunnskap og den du er
TØRR å ta plass, vær deg selv, du er god nok akkurat som du er.
Hvis det ikke blir deg så åpner det seg en ny dør snart.
Med den siste setningen som utgangspunkt i alt du gjør, så tenker jeg en er godt i gang med jobben med å utvikle seg selv. Ikke stresse tingene og ikke tro at alt faller ned på denne ene tingen. Jeg lever litt etter det prinsippet, at alt skjer av en grunn, men samtidig: hva kan jeg lære på veien?
Der er jeg nå, men det krevde litt jobb å komme dit. Det skal sies. Jeg er nok satt sammen litt annerledes, for jeg stresser veldig sjelden med noe jeg ikke får endret eller gjort noe med. Mange bekymrer seg MYE i forkant av hendelser, uten å vite om det faktisk går galt! Det er jammen bortkastet energi, for tenk om det faktisk går bra? Da har en kastet bort masse tid og tanker på ting som gikk bra til slutt.
Det er jo ikke bare i intervjusituasjoner denne teknikken kan brukes, men generelt i livet. Jeg sier ikke alle livets bekymringer forsvinner, men jammen hjelper det å være litt mer laidback. Bruker ihvertfall ikke min energi unødig. Jeg har viktigere ting å bruke den på enn å bekymre meg for mye jeg uansett ikke får gjort noe med. Det som skjer, det skjer. Punktum.
