Hva er egentlig selvdisiplin?

Jeg eier ikke selvdisiplin og faller fortere av vogna enn du skifter truse. Det at jeg har delt innlegg i det siste, hvor det tilsynelatende ser ut som jeg har DEN disiplinerte kua som får til alt, så vit at jeg er akkurat lik deg. Vi har alle våre utfordringer og ingen er verdensmestere på seg selv.

Ingen er noen gang utlært og det er en evig læringskurve å velge egenutvikling, og ikke minst se på sine egne utfordringer som nettopp det, en utfordring. For utfordringer kan løses og her kommer dette med selvdisiplin inn, ihvertfall for min del.

Jeg har gått nøye igjennom mine personlige utfordringer, sett på de, laget meg en liste over hvorfor jeg agerer med for eksempel å spise på følelser. Jeg har sett på handlingsmønsteret mitt, hvorfor jeg gjør de ulike tingene og hvordan jeg kan endre de. Ergo jobbet strategisk med meg selv for å kunne endre de tingene jeg ikke liker.

Om det er ting en er avhengig av, som for eksempel nikotin, så er jeg ganske bestemt på at mye av det ligger i hodet. Om en begynner å ha samtaler med seg selv når en ser en handling er i ferd med å eskalere, så er jeg ganske sikker på at den kan endres. Alt handler til syvende og sist om å virkelig ønske det av de rette årsakene.

Ikke gjøre noe for noen andre enn deg selv og fordi du virkelig vil det. Alle kan endre seg og et uheldig mønster, men viljen for endring bør kanskje skje av de rette årsaker? Se på mønsteret du har, som du ikke liker, og begynn med å snakke med deg selv. Hvorfor du gjør det? Hvorfor liker du det ikke? Hva skjer med deg når du eventuelt gjør det? Hvilke ulemper medfører det og hvilke goder tilegner du deg?

Når jeg nå skulle kutte sukker så gjorde jeg akkurat dette, over en LANG periode. Hjemme fra sofaen i samtaler med meg selv. Det var ikke sånn at jeg bestemte meg over natten for å endre et adferdsmønster. Jeg brukte lang tid på å finne roten til hvorfor jeg alltid tydde til f eks. sjokolade i vanskelige perioder og så jobbet jeg med det problemet.

Jobbet med kjernen og roten til problemet, følelsene knyttet til det. Lenge jobbet jeg slik, i flere måneder. Veiet for og imot, og fant ut i kjernen av meg selv hvorfor jeg ikke skulle la det styre meg lenger.

Det er utrolig mange som har mailet, snappet meg (trinegrung er meg på snap) i helgen for å si de hiver seg med på opplegget mitt, å kutte alkohol og sukker i et år. De ønsker en endring men det blir feil å gjøre det fordi noen andre gjør det. Hvorfor vil du endre et mønster som ikke gangner deg?

Hvorfor er dette viktig for DEG? Ikke at jeg ikke setter pris på at jeg inspirerer andre, da kunne jeg like gjerne kuttet ut å blogge om prosessen, men du må gjøre det fordi det er riktig for deg! OG finne ut i deg selv hvorfor du ønsker det.

Slanke meg? Det er ikke hovedgrunnen for min del, det blir nok bare et eventuelt bonus. Jeg gjør dette fordi jeg ønsker en endring og ikke ønsker at andre elementer skal få styre meg lenger. Forstår du hva jeg mener? Jeg håper det for dette er veldig viktig i alle elementer i livet. Ihvertfall for meg. Tusen takk for at du deler om det ga deg noe!