Trenger vi mer kroppspress?

Jeg leste  overskriften på NRK sine nettsider og kjente det boblet i meg. Sånn virkelig. I skrivende stund flyr fingrene over tastaturet og jeg må bare få ut litt frustrasjon rundt dette. Det er helt feil og si at mediene ikke har ansvar rundt dette temaet når fokuset deres rundt temaet er som det er.

Å dømme folk for livsstilen de velger, kalle de fete og nesten ubrukelige fordi de velger som de gjør, blir helt feil. Det fremstår for meg kunnskapsløst om problemet. Siden tidenes morgen har en blitt definert som "vellykket" om en er slank og veltrent, men hva innebærer det av forsakelser i livet? Mange.

For oss kvinner, og ja jeg regner med jeg snakker på vegne av mange av oss, handler dette om prioriteringer. Ingen kan forvente at vi både skal være gode mødre, karrierekvinner, gode kjærester og koner, veltrente og slanke, på en og samme tid! Den kabalen går rett og slett ikke opp for mange av oss! Selvfølgelig er det en mann som uttaler seg i saken, hvor han mener vi trenger MER kroppspress, og såvidt jeg vet, har han ikke barn selv.

Det krever ufattelig mye å trene for å holde seg slank, og samtidig innebærer det en god del planlegging rundt kosthold om en faktisk skal gå mye ned i vekt. Selvfølgelig klarer en gjøre det om det er det som står øverst på prioriteringslisten, men de 10 første årene, mens barna er små, koster det mye tid og energi å faktisk være tilstede, være en god mor, møte barnet på sine følelser, følge barnet opp og samtidig kanskje ha en fulltids jobb ved siden av. Med det sier jeg ikke at fedmedebatten ikke er viktig, men mener bestemt den må ha et annet fokus.

Det å fokusere på et problem, uten å gi en løsning på hvordan dette skal kunne gjennomføres med alle verdier inntakt, blir helt feil. Kanskje det er her feilen ligger? Vi prioriterer å være gode mødre og jobbe med den 100% jobben vi har, så får helsen og kroppen komme i annen rekke. Sånn ser jeg det.

P.R.I.O.R.I.T.E.R.I.N.G.E.R.

For meg har mine to barn alltid kommet først, og ja, det har tidvis gått på bekostning av meg og min kropp. Men nå som barna er store (16 og 18 år) begynner et liv med en annen frihet og da kan fokuset endres. En må jobbe med hodet, selvfølelsen og ikke minst tankene rundt mat og trening. Prioritere å sette seg selv først igjen etter flere år hvor andre ting var viktigere. Ja, vi blir feitere i landet vårt, og ja det ansvaret ligger hos hver enkelt, men samtidig rates vi forsatt som et av de sunneste landene i verden.

Vi må møte mennesker der de er og forstå hverdagen deres før vi sier at det enkelt kan løses. Ikke alle har den samme lidenskapen og interessen for hva riktig kosthold for skrotten er og de må opplyses med det utgangspunktet de har. En kan starte i det små og redusere, opplyse om hva de må kutte, uten å fordømme. Å leve som en fitnessutøver er ekstremt krevende og heia de som klarer det, men en kommer langt med små grep. Hverdagsgrep. De grepene er det en må lære bort i mediene og ikke fokusere på hvor feite vi er. Det provoserer bare de som faktisk er det og drar de ikke i riktig retning.

Mediene har ikke ansvar alene men hvorfor kan de heller ikke opplyse oss? Gi oss en god plan på hvordan uten at det går på bekostninger av våre kjerneverdier som mennesker? Flere medier har dette fokuset, det vet jeg, men da ofte med suksesshistoriene om de som har fått det til. Utgangspunktet mitt var at en skal slutte å dømme, snakke ned og heller møte mennesket. Se bak masken og forstå hvor de kommer fra. Først da kan en begynne å jobbe med dem, for alle har ikke samme utgangspunkt.

Vi er alle forskjellige og har våre ting som vi synes er utfordrende. Men slutt med fokuset om mer kroppspress for med sånne overskrifter når en ingen andre enn noen klikk fordi det nok en gang lages sensasjonssak for å få litt oppmerksomhet. Takk for meg.

@trinegrung på snap for mer.