Den dagen

Idag er det to dager siden jeg er beveget skrotten. To dager siden jeg har svettet og trent, og allerede jager hodet meg med alle disse dømmende tankene. Nå må du komme deg opp Trine, opp og hopp, ut på tur. Hvorfor ikke bare gønne på nå som du er i siget? Skal du ikke klare dette heller? Du vet du kommer til å feile om du ikke gir gass? Du har jo energi, hva er det som feiler deg? TI STILLE!

Det er snakk om to dager! TO DAGER! Målet mitt var ikke å trene hver eneste dag. Målet mitt var å komme i god form i løpet av 2017, ikke på en uke! Jeg snakker til tankene mine nå, sorterer de, roer de og forteller de at det er JEG som bestemmer, ikke de. I følge ukeplanen skulle jeg trene styrke i dag og klokken er kun 0900. Ergo mye tid igjen til å gjøre denne styrken.

Men jeg kjenner meg selv.

Jeg ønsket nå å skrive jeg må trene om morgenen men endrer det til jeg er en morgentrener. Det personlige og ikke dømmende språket som jeg tidvis glemmer, men synes er viktig.

Jeg liker å få treningen unnagjort før dagen starter og kanskje det er den tanken jeg bør jobbe med? Endre meg selv til å bli en heldagstrener, ikke kun ei som driver på om morgenen.

En ting er sikkert, tankene må styres og jobbes med. Uten at en endrer noe der kommer en ikke langt. Det er en prosess, det er og helt sikkert. Apropo tankene. De forteller meg og at bloggingen min de siste dagene ikke er bra nok, at folk ler av de, synes jeg er merkelig. Føkk det. Igjen, jeg bestemmer tankene mine og de tankene får IKKE ta plass.