Igår skrev jeg et innlegg om foreldre som må skjerpe seg. Om ungdom som er på utur og folk som trener seg fra mål og mening. Et litt sint innlegg som vakte enorm interesse. Det var SÅ mange som var enige i det jeg skrev, i det de leste innlegget, men det interessante er jo hvem som faktisk tenker over tingenes tilstand og gjør noe med de!

Jeg sier ikke at vi alle skal bli Steve Jobs, men det er ytterst få som endrer vei og begynner å leve annerledes enn det de gjorde i går. Det gjelder for så ufattelig mange aspekter av livet. Om det er for helsen vår sin del, jobbmessig, oppdragelse av barna, trening, slanking, vennskap som tapper en for energi.....vi mennesker er vanedyr og vi blir ved vår lest. Veldig ofte. Dessverre.

Endring krever mye.

Endring krever mot, evnen til å ta tak i ting, se fremover og ikke bakover, det krever stayerevne når tingene butter i mot. I det hele tatt så krever endringer mye av oss. Veldig mye.

Men tenk over hvor ofte du leser noe, blir inspirert av noe, engasjeres av noe, uten av en faktisk gjør noe med det. Som innlegget mitt igår. Det engasjerte, det inspirerte, mange delte og kommenterte. Men tar du tankene med deg i dag? Det du var enig i?

Respekt

Jeg får så ufattelig respekt for mennesker som faktisk gjør endringer, som står imot og reiser seg. Vender et annet skinn til og ikke gir seg. Det er noe av det som driver meg mest av alt. Søken etter endring og i det ligger det mye innovasjon.

Jeg elsker endringer og frykter de aldri. Endringer gir meg enerig men jeg tror alt handler om hvordan du velger å se på tingene. Hvis du velger å møte endringer med frykt så blir ikke endringene en bra opplevelse. Prøv å omfavne de for da kommer du mye lenger. Tror jeg.

Et overfladisk samfunn?

trine@trinegrung.no