Det glemte menneske
Denne bloggen startet med reisen til et menneske. Et lite innblikk i min hverdag og lite ante jeg for 14 år siden hva jeg skulle skrive om til enhver tid. Derfor ble det hverdagen en grep fatt i. Hverdagsproblemene som alle kjenner seg igjen i, for det er jo mennesker vi snakker med på internett og jeg så fort at det traff en nerve.
Det er det personlige, historiene og personlighetene som treffer på nettet, og det er det som deles massivt videre. Det er mange kunnskaps-blogger innen ulike tema, som er utrolig viktige og flinke, men de treffer ikke meg. Jeg trigges av personer og lar meg inspirere av personligheter. Ikke tema. Jeg følger aldri en blogg fordi den er flink med et tema, jeg følger menneske som inspirerer meg. Sånn er jeg.
Det som er litt synd på veien er at mange toppbloggere glemmer å være personligheter når de begynner å få mange lesere. Jeg er et strålende eksempel på det, Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) like så. Ikke til forkleinelse for henne, for jeg setter henne veldig høyt som venninne, men en lar seg sverte og påvirke av eventuelle negative kommentarer, meninger om en i ulike fora....og vips så endres bloggen og personligheten som opprinnelig fenget mengdene.
En ender opp med å tro at en ikke er god nok som en er. I Caroline sitt tilfelle så vet jeg hun er en fest, har mye humor og er genuint snill.....den Caroline ser en på SNAP, men ikke på bloggen. Fotballfrue er den mest proffe visuelle bloggen i Norge og ingen slår henne der. Ingen. Men jeg savner personligheten hennes på siden hennes, bruker henne kun som eksempel, for det er mange av dem som endrer og tilpasser seg.
Jeg gjorde det selv og det angrer jeg ikke på. Jeg fokuserte på kunnskap og kursing. Men jeg mistet meg selv på veien og det jeg virkelig ønsket med denne bloggen. Det er å skape en inspirasjons-side for damer ved å bruke meg og min vei som eksempel. Det er ikke navlebeskuende som jeg lenge fikk høre av mange.....DET ER BRA NOK! JEG er bra nok. DU er bra nok!
Mange mente jeg skulle engasjere meg samfunnspolitisk, noe jeg har gjort mange ganger, men kanskje ikke akkurat i den formen ekspertene mente. Flere mente jeg burde kun blogge kunnskap, at bloggen fløt over av selfies (dette var før selfies var en greie og plutselig var det noe alle gjorde) og ikke minst mente mange om hvordan jeg uttalte meg til media. Det ødela min merkevare, det ødela for meg.
Jeg tilpasset meg, trodde ikke jeg var bra nok. At det jeg tidligere hadde blogget ikke var bra nok.
Det er med tårer i øynene jeg skriver dette, for kun mine aller nærmeste vet om min tøffe reise frem til nå. Den er ikke over, men en NY begynner. Nå er jeg tilbake som MEG og jeg kommer ALDRI til tilpasse meg boksen for å tilfredsstille massene igjen. Jeg er som jeg er og det er bra nok. Om jeg svarer i store overskrifter i avisen så gjør jeg det. Jeg er ikke redd for å mene noe og hva andre eventuelt måtte mene om det. For det JEG mener er det JEG mener, og andre må gjerne være uenig.
Nei folkens.....vi må stå på og være den vi er. Uansett farge eller form vi kommer i. Vi kan ikke være noen andre for alle andre er tross alt opptatt, ikke sant?!
- DU er GOD NOK som du er.
- IKKE bry deg om hva andre måtte mene om deg
- Stå sterkt i dine egne meninger
- Lytt til DIN magefølelse
- Følg alltid DIN vei, stien til naboen passer nok ikke for deg.
- Vær deg selv, alle andre er OPPTATT.
Sier ikke at kursene mine på nettet ikke har gitt meg noe, for hvem ville vært foruten blant annet denne gjengen på bildet under? IKKE jeg ihvertfall for de har gitt meg mye mer enn de aner. Alle sammen. Herlige damer, alle som en. MaryAnn som alltid har kloke refleksjoner på veien, Torun med omtanken, Gro med kunnskapen sin, Lise med gode samtaler i Drøbak, Hege med den gode dialekten og omtanken. Damer jeg har blitt kjent med via nettet.
Tusen takk for at dere er der, alle sammen.
