Tiden. Døden. Kjærligheten.
Ikveld så jeg en sterk og, for meg, viktig film. Den ga meg så uendelig mye mer enn to timer i en kinosal med to gode venninner. Den ga meg spark på leggen, opplyste meg med kloke ord og vendinger, fortryllet meg med gode skuespillerprestasjoner, og ikke minst vekket meg på mange måter.
Det høres dumt ut, men jeg ble sinnsykt inspirert midt i alt det triste og viktige som filmet omhandlet. Ble irritert på meg selv som lar tiden stå stille, hva er det jeg venter på? Når skal jeg sparke ting i gang? Når skal jeg gripe livet?
Se på min egen bucketlist og begynne? Krysse av en etter en visjon og legge til rette for det livet jeg ønsker?
Føler for å si føkk ensomheten, den kan dra dit peppern gror. Ihvertfall i kveld. Når jeg er ferdig å anbefale denne viktige og flotte filmen skal jeg lage mitt eget visionboard. Jeg har bildene klare, det er bare å begynne å legge planer.
Finne glede i prosessen, holde hodet klart og bevare roen. Ikke bygge hele slottet på en og samme dag, men sørge for at NÅ Trine, NÅ er det dags.
I kveld, før jeg legger meg, skal jeg minne meg på selv på tre ting jeg var glad for over dagen i dag.
Samtalene jeg hadde i solen med min datter, de viktige, gode og nære samtalene. Jeg elsker henne så inderlig. For sin personlige innsikt, hennes raushet og ekthet. Hun er så ærlig og god.
Solen jeg i morges nøt i det den stod opp over Drammen og morgentrimmen ble unnagjort.
Sette pris på timene jeg hadde med Will Smith da han ikveld briljerte på kinolerrete. Han var virkelig god.
Og før øynene lukker seg skal jeg sørge for å tenke over tre ting som skal løfte morgendagen. Tre ting jeg gleder meg :
At jeg har muligheten til morgentrim før arbeidsøkt starter
At Diana skal glimte med sitt nærvær gleder meg. Hun er en god venninne å ha. Vi er gode på å løfte hverandre.
At jeg skal planlegge ukens fire viktige møter nøye og grundig. Sette meg inn i alt jeg ønsker skal komme ut av de. Og sørge for at det skjer.
Det gleder jeg meg til. Og jeg skal smile. Hele dagen. Smile fra hjertet og le. Masse. Fordi når en har vært et tungt sted så vet en å sette pris på de små ting. En forstår de og møter de. I filmen handlet det om døden, tiden og kjærligheten. Og hvordan disse tre påvirker livet. Se filmen, her er trailer.