Våger du å starte på nettet?
Dette engasjerer meg veldig fordi jeg ønsker så inderlig at flere skal forstå mulighene som finnes ved å jobbe online. Jeg har selv levd av sosiale medier, via denne bloggen og de andre mediene, siden 2009 og helt tilbake i 2004 så denne bloggen dagens lys.
I 2009 ble jeg fortalt av noen næringslivsledere i Bergen at jeg burde gjøre business på kunnskapen jeg tidlig hadde tilegnet meg, og på to timer kastet jeg meg rundt. Uten kunnskap om hvordan en skapte business men var ekstremt lærevillig. Pluss jeg våget å prøve, det skal sies.
For det er det som stopper mange, de våger ikke. De må ut at komfortsonen, lære noe nytt og utvikle seg, og det er ikke alle som er der. Det er en grunn for at det heter komfortsonen. Det er kanskje ikke viktig nok, men for meg personlig var det eneste vei. Det føles tidvis som å gå i en tunnel uten at en ser lyset men plutselig lysner alt. Les videre.
Slik føltes det i mange år, at jeg gikk i en mørk tunnel uten noe lys i andre enden. Hvorfor? Fordi det var så mye jeg skulle lære meg, mye som skulle settes i system og bare det å starte AS var helt nytt for meg i 2009. Det aller vanskeligste for meg var å sette pris, i kroner og øre, på tjenestene mine. Der slet jeg lenge.
I 2012 begynte jeg med nettkurs og lenge var det levebrødet mitt. Det enkleste for meg var å sette de opp rent teknisk. Det vanskelige var å skape jobbhverdagen min med dem, fordi jeg var ikke kommet langt nok i prosessen. Jeg hadde ikke lært nok og forstod ikke totalen, enda. I bakspeilet så ser jeg feilene jeg gjorde og heldigvis er jeg laget sånn at jeg lærer av mine feil.
Oppsummert så ville jeg at dette innlegget skulle gjenspeile at alle feiler i starten. Som selvstendig næringsdrivende på nettet er en ALDRI ferdig utlært og det er hele tiden noe nytt en skal følge med på. Det går fort i svingene, men så lenge det forsatt er moro er det liv laga.
Alt handler om deg og lysten til å drive for deg selv. Jeg elsker friheten det gir meg og kommer derfor aldri til å slutte å utvikle meg. Nå er jeg i en prosess hvor jeg skal gjøre MYE på video i sosiale medier, og selvom jeg har bakgrunn fra både TV og radio, så er det krevende for meg.
Hvorfor? Fordi jeg vil si alt med en gang. I første video. Jeg blir så engasjert og må virkelig jobbe med meg selv for å roe ned. Forstå målgruppen og lage en og en video. KJEMPEVANSKELIG for min personlighet men jeg jobber med saken!
Mange tror nok at det er enkelt for meg, men det er det ikke. Jeg liker det skrevne ord. Det gir meg rom for refleksjon. Jeg kan lese over før jeg publiserer, se over skrivefeil, som jeg vet jeg alltid har (men enda ikke ser alle pga svak dysleksi), og jeg liker å skrive. På tross av skrivefeil. De stopper meg ikke, selvom mange å årenes løp har kommentert dem. Det å skrive gir meg ro og alt må ikke ut med en gang. Forstår du hva jeg mener?
Håper dette ga deg som drømmer om å drive for deg selv noen tanker. For vi har ALLE vårt, uansett hvor tøffe, vågale eller energiske en kan virke på nettet. Jeg vil nå lære meg å jobbe på en helt ny måte, via video og livesendinger, og det er ikke bare bare for meg.