Jeg slutter på jobben og endrer fokus.

Det skjer så mye om dagen og da tenker jeg ikke på ting rundt meg. På utsiden.  Trine er fokusert, full av energi, trenger mindre søvn, tenker masse og legger planer. Typisk for Trine i endring og jeg er virkelig i endring om dagen. Endringer på innsiden. Fingrene flyr over tastaturet i skrivende stund.

Jeg har lært så masse om meg selv de siste årene og når jeg merker at noe ikke stemmer, så endrer jeg. Lytter, justerer og passer på å hele tiden gjøre det i tråd med mine verdier, hva jeg ønsker og hvor jeg vil. Jeg dveler ikke, bestemmer jeg fort og bare gjør det. Hvis alt føles riktig, vel og merke.

Kvinne som våger.

Om jeg skal slå meg på kassen og faktisk påstå å være en kvinne som våger, så krever det ofte kjappe beslutninger. Og jeg er nok vel kjapp for enkelte, så her gjelder det å følge med i svingene.

Jeg er en digital person og elsker mulighetene som nettet gir. Det vet dere som har fulgt meg lenge. Jeg har lenge holdt nettkurs, kjørt webinarer i mange år (selvom det er lenge siden nå) og blogget i over fjorten år. Fremover blir det fokus på bloggen og min digitale drøm.

Jeg har siden mars 2017 jobbet som digital hodejeger, men jeg passer ikke til å være bundet til en plass. Jeg har derfor valgt å si opp min stilling og jobbe for meg selv igjen. Det er med tungt hjerte jeg sier vi sees igjen til gode kollegaer, men det har dukket opp noen muligheter jeg ikke kan takke nei til. Rett og slett.

Dynamic People gjengen er en super gjeng og selve rekrutteringsprosessen er kjempespennende. Virkelig! Finne de rette menneskene til de rette stillingene. Utvikle mennesker i prosessen og hjelpe de til å se nye muligheter. Elsket det, men likevel dukket det nå opp en mulighet som jeg kjente var så riktig at jeg hopper fra 10 meteren, igjen.

Og jeg elsker det!

FULL av energi og pågangsmot gyver jeg løs på nye oppgaver, knytter meg ikke til andre enn meg selv og det jeg ønsker å skape på nettet. SUPERGØY! Flere venninner synes jeg er klin kokos, men jeg vet at når jeg fokuserer og virkelig går inn for noe jeg vil, så ordner alt seg. En må gjøre det en virkelig tror på og jeg tror på meg selv. Er det lov å si?

Det er så viktig å lytte til seg selv og jeg er over snittet god på akkurat det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å lytte til det som er riktig for meg. Jeg lever kun denne ene gangen og da må jeg gjøre det jeg er best på. Jeg gutser på og nå blir det masse blogging om prosessen fremover.

Fokus på å dele mye av det jeg lærer om digital markedsføring, om mennesker i utvikling og de temaene jeg virkelig brenner for. Jeg skal jobbe med mennesker og ikke selge. For det liker jeg dårlig. Jeg liker å dele og jeg skal bruke denne bloggen til det jeg alltid har ment den bør brukes best til, å dele ting som jeg kjenner engasjerer meg. Glad for at du forsatt er her!! Lag deg en super dag!

Les litt om de kundene jeg har jobbet med før her http://www.trinegrung.no/digital-radgiver/ . Jeg skal og holde mange foredrag og de kan du lese om her http://www.trinegrung.no/foredrag/

Denne passet rimelig greit for meg, er du ikke enig? Jeg har siste dag hos Dynamic på tirsdag. Uten dramatikk, kun fordi jeg ønsker å lytte til det som er riktig for meg.

Holde tungen rett i munnnen

Jeg er i endring og denne fasen er krevende. Hodet kverner 24/7 og det er viktigere enn noen gang å gjøre ting i riktig rekkefølge. Ikke la meg rive med og stresse med alt som skal skje den neste tiden. En kommer alltid i mål og dit en vil, problemet mitt er at jeg helst vil dit på en dag! Det går ikke.

Derfor jobber jeg konstant med å holde roen, men det er jammen ikke lett når jeg gleder meg til noe. Hodet jobber med å trekke trådene sammen, få et overblikk over hele prosessen,  og ikke minst må jeg sørge for at kroppen får dosen den trenger i prosessen. Hvis jeg nå bare jobber, noe jeg vet jeg er flink til å gjøre, så fungerer det ikke. Jeg kjenner meg selv godt og tvinger meg selv til å lytte.

Lytte til meg selv. 

På tirsdag skal jeg utdype litt endringene som skjer og som vanlig er det ikke små endringer. Det er store endringer og det innebærer mye jobb. Jobb jeg liker, jobb jeg brenner for, men uansett må jeg underveis passe meg. Ikke springe i veggen som jeg har gjort før.

Drømmen min skal realiseres og det er viktig at jeg har hele meg med. Jeg tvinger meg selv ut på turer og treningen jeg har satt igang, tvinger meg selv til ro og egentid. I går tok jeg massasje for å sørge for god nattesøvn, uten at det føles sånn i dag. Våknet mørbanket og føler jeg trenger å sove enda flere timer.

Det er herfra og ut, alltid. Gleder meg til prosessen, selvom jeg vil la den ta den tid det trenger. Jeg trenger ikke stresse, jeg har ikke dårlig tid, jeg vil leve hver dag og ikke jage meg opp igjen. Så det gjør jeg mens hode egentlig forteller meg at jeg bør skynde meg. Men det gjør jeg ikke. - STOPP! sier jeg til tankestrømmen, du får ikke oppta min tid, hele tiden. Det er jeg som bestemmer. Punktum.

Vendela våger, mye!

Det er mange kvinner jeg heier på og Vendela er klart ei av de. Hun er empatisk, snill og utrolig raus med de rundt seg. Jeg har ikke kjent henne lenge, men som en del av "bransjen" har vi alltid visst om hverandre. Tilfeldighetene ville ha det til at vi møttes via kjente på yoga for noen år siden, og jeg møtte en varm og ekte Vendela som flere nå har sett på TV. Boken til Vendela kan du kjøpe her https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/vendela-vendela-kirsebom-9788241914843

Hun har gitt ut bok og i går var det lansering. Det er jammen MYE denne dama har opplevd i sin karriere, og mye av det nesten litt for stort til at resten av oss kan fatte det. Hun har, som alle oss andre, hatt sine opp og nedturer, men de siste årene har kurven absolutt pekt oppover. Hun STRÅLTE på lansering i går og det kan en ikke fake. Dama har det bra. Punktum.

Ikledd en skinnkjole jeg hadde dødd for å passe, snakket hun villig om karrieren og ting hun har opplevd. Flere av hennes nære venner og familie møtte opp for å feire boken og hennes karriere. Veldig kjekt å få være en del av denne festen og høre enda mer fra det hun har opplevd. Jeg digger kvinner som våger, og hun har bein i nesa. Det er liten tvil om det!

Ikke se på meg. Jeg hadde vært oppe siden 0500 den dagen og var egentlig helt utslitt, men datteren min hadde lenge gledet seg til denne samlingen og var med meg som fotograf. Alle bilder er med andre ord tatt av Frida. Hun fikk så mye skryt av alle. Min datter altså. Hun er bare vakker, både inne og utpå.

Det er ikke ofte mine barn har vist seg frem på denne bloggen, i løpet av mine fjorten år som blogger, men nå var hun med meg på en offentlig event. Ergo jeg kan stolt vise denne vakre blomsten frem. Jeg har alltid hatt et bevisst forhold til publisering av disse to tenåringene våre, og jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange bilder som faktisk er lagt ut av de i årenes løp. Men det er utrolig at de har blitt 17 og 18 år nå, og jeg storkoser meg hver øyeblikk jeg får sammen med dem.

Vi har et ekstremt godt og åpent forhold hvor samtalene alltid står i fokus. Eksen og jeg samarbeider supert og disse to er alltid fokus. Uenigheter kan vi ha, som alle tenåringsforeldre har med sine barn, men jeg hadde aldri laget blogg om det. Det er privat. At jeg på bloggen velger å være personlig er noe helt annet enn å være privat. Ser du forskjellen?

Jeg tror Linni er ei av de blideste personlighetene her til lands og jeg tar meg i å lure på om jeg noen gang har sett henne tom for energi og trist. Hun har sikkert sine øyeblikk som alle oss andre, men har en egen evne til å se det positive uansett. Vi pratet i går om hvor lenge vi faktisk har fulgt hverandre og heiet hverandre frem.....det begynner jammen å bli noen år nå. Hun er morsom å følge på snap og sønnen hennes Dennis vokser jo opp til å bli en prins. Så koselig å se henne igjen, gleder meg til lunsj Linni!

Jan Thomas. Du er så tilstede og ingen jeg kjenner i bransjen lytter mer genuint enn det du gjør. Blikk kontakt er din styrke og du får med deg alt mellom linjene. Der er vi ikke ulike og jeg er så glad for at jeg tilbake på tidlig 2000 tallet inviterte deg til radiostudioet mitt for en prat. Siden har vi skravlet mye selvom det er en stund siden nå. Veldig kjekt å se deg igjen i går og stilig antrukket som alltid. Jeg ser ut som ei julegris men igjen, jeg var veldig sliten. Neste gang vi knipser slike bilder lover jeg en mer opplagt Trine.

Hvor John Christian henter energien sin fra er ihvertfall ikke samme brønn som meg! Ingen jeg kjenner jobber mer enn denne karen men tar seg likevel tid til å stille på arrangementer som dette for sine venner. Det står det utrolig respekt av og tusen takk for din raushet. Kjekt å se deg igjen, alltid med en tørrvittig kommentar på lur.

Over helgen har jeg kjekke nyheter og jeg gleder meg til å dele. Jeg går en spennende tid i møte og bloggen skal være en viktig del av min nye reise. Jeg har legger planer for 2018 og har, som alltid, noen hårete mål. Hva er livet uten noe å strekke seg etter? For meg tørker jeg opp uten, det er sikkert! Nå snart helg og det skal jammen bli godt. En nær venninne flytter til Drammen, og jeg stiller med muskler og energi for å hjelpe. Gleder meg! ELSKER å kaste og venninnen får nok litt svettetokter av meg. Haha.

Hvordan skape endring for en selv?

Det er ikke enkelt å velge ny kurs og endring for en selv. Det er tidvis krevende å stå i det, det merker jeg veldig godt. Om det er selvpålagte endringer eller ufrivillige endringer er egentlig uvesentlig...det er like tøft okke som. Jeg har de siste årene vært i en selvpålagt endring og jobber hardt for å nå mine mål. Målene er definert og jeg ser fremover.

Plutselig oppstår det et hinder på veien og da må en stoppe opp, puste, se på hinderet og løse floken. Det er her mange, meg selv inkludert, lar verden rase litt. Når hinderet på veien mot målet dukker opp. Tidligere ga jeg litt opp, ble frustrert, irritert og oppgitt. Klarte ikke å se livet og målet i fugleperspektiv, roe ned og kjenne etter. Bare stå i det. Vi skal alle utfordres på veien og det er når det stormer som verst en kan velge å se læringen fremfor hinderet.

Forstår du hva jeg mener?

Hvordan merker jeg når et hinder dukker opp? Jeg mister fort nattesøvnen, hodet girer opp og tankene jobber intenst. Det er akkurat som kroppen og universet vil fortelle meg noe, at jeg skal åpne øynene, løfte blikket og se meg rundt. Tidligere ble jeg, som nevnt, irritert og frustrert, men hva gjør jeg nå? Jeg stopper opp, roer ned og "lytter". Ser på det som skjer og hva "universet" prøver å lære/fortelle meg. Ikke hvilke problemer som står i veien, men ser etter læring.

Følger du meg forsatt? For meg, der jeg er nå, er dette selvfølgeligheter, men jeg ønsker at du skal forstå slik at du kan endre syn på vanskelige faser i livet. Jeg er ingen ekspert, men snakker kun utifra mine egne erfaringer og hvordan jeg takler ting. Vi er alle ulike, men å stå i vanskelige perioder, kjenne på stresset det ofte medfører, kan vi alle relatere oss til.

Hovedessensen er at når vanskelige perioder oppstår se bakover og fremover. Stopp opp, gå en lang tur i skogen, snakk med deg selv og vær din egen coach. Hva kan jeg lære av dette? Hva vil jeg? Hvor vil jeg og hvorfor vil jeg dit? Dette hinderet som har dukket opp, er det for å lære deg noe eller for å gi rom for utvikling? Jeg opplever at om jeg tenker sånn endrer mye seg av seg selv. Jeg tok i går tatt et vanskelig, men helt riktig, valg for meg. Fordi jeg lyttet, stoppet opp og lærte mer om meg selv.

Alt startet denne runden med noen mailer som kom, ting enkelte mennesker sa til meg i forbifarten, som ble liggende å kverne i topplokket. Tanker som sprang gjennom hodet og nattesøvnen som uteble. Ikke helt, men nesten. Jeg så hindret, stoppet opp og lyttet. Kjente etter og så på tankestrømmen istedenfor å la meg rive ned av den. Spurte meg selv: hva skjer nå? Hvorfor skjer dette nå og hva lærer du av tankene som kommer 180 km i timen?

Valget og prosessen skal jeg skrive mer om til uken. 2018 blir et spennende år på alle måter!

Skal du kaste alt? Seriøst?

Idag fikk jeg en mail fra en som følger mailinglisten min, sender ut hver søndag) og jeg ble så inspirert over det hun skriver til meg etter å ha lest mine ord denne uken. Jeg sier det igjen, jeg har de beste blogg/mail leserne ever! Hun har, som meg, virkelig valgt å ta tak i seg selv, børstet støv av det meste og tatt grep. Les selv hva hun skriver:

Tusen takk for inspirerende, kloke og interessante mail fra deg! Alltid spennende og aktuelle ting du tar opp. Er kanskje også fordi jeg er i samme fase som deg i livet, hvor jeg går igjennom kjempestore prosesser med meg selv. Det skjedde bare automatisk når jeg rundet 40, ( blir 44 om noen uker) at jeg ønsket en skikkelig opprydning i livet mitt på alle felt.

Opprydning boktavelig talt.

Jeg begynte med huset - i alle skuffer og skap, boder, loft, garasje har jeg ryddet og kastet, og kastet mer...og mer...det er en prosess å kvitte seg med ting, så det har tatt 1 år nå, og nå er det nesten tomt overalt!

For en enorm lettelse innvendig, vi trenger så utrolig lite egentlig i hverdagen! Har 2 barn, på 8 år og på 10 år. Alt av leker, klær, utstyr, ting og tang - ALT er gitt bort eller kastet. Mine ting og mannens -  alt er gitt vekk. Så utrolig deilig å ha det rent, ryddig og oversiktlig i absolutt hele huset!

Alle tingene stjal så mye tid og energi fra meg, NÅ kan jeg på alvor ta tak i meg selv - DER trengs det om ikke enda større opprydning! Jeg begynte med det enkleste først - huset :-), så meg selv, men nå er det mye lettere å fokusere merker jeg, ryddeprosessen har begynt og jeg må nå rydde i meg selv.

Hilsen T

Jeg blir så imponert og det er akkurat dette jeg har blogget så mye om. Bestemme seg for en ny retning, begynne å ta et og et steg i den retningen og legge en langsiktig plan for seg selv. Hvor vil jeg, hvorfor vil jeg dit, hvordan ønsker jeg endringen skal være for meg og hva er steg 1? Og så begynne.

Vi MÅ ikke virre i det samme mønsteret om en merker at det ikke gir en noe. Søk ny kurs, nye endringer og begynn med steg 1. Jeg er på steg 3 på min 10 trinns plan og livet bare gliser mer og mer. Noen ganger faller jeg litt tilbake og da justerer jeg igjen. Tillater meg tre rolige dager og så er det opp igjen. Alt er bra nok. GOD SØNDAG! Jeg ble så glad for den mailen at jeg måtte bare dele den med deg.

PS Stavanger gjør meg alltid godt. Var på den beste turen med min herlige svigerinne i dag. Gode samtaler, engasjement og selvfølgelig løste vi alle verdensproblemer. Det er bare å ringe oss, vi har call på det meste haha.

Seiersbrøl etter supert foredrag

Jeg er på visit hjemme i Stavanger (tenk etter over 20 år sier jeg forsatt hjem.....hva skjer med det, Drammen er jo hjem), og mange fikk fort nyss om at mine bein stod på Vestlandet. Stavanger Høyre hanket meg inn for å holde foredraget "Kvinnen som våget", og samme kveld måtte jeg sitte ringside når mitt tidligere modellbyrå skulle ha sin siste visning etter 32 år i faget.

Alt fordi jeg oppdatert snap med GEOtag Stavanger. Kjekt med herlige folk som følger med på mine sprell!! Ingenting er som å reise hjemover en tur, henge med "de gode gamle" og mimre på gamle turstier. Mosvannet og Stokkavannet er must have when in Stavanger.

Foredrag Kvinnen som våget. Jeg har fått noen innspill fra en medforedragsholder, som er veteran i foredragsbransjen, og derfor har jeg gjort noen endringer på det jeg formidler. De viste seg å være vesentlige. At jeg aldri tenkte på de før! LOVE it!

Denne karen hørte meg holde foredrag ved en annen anledning og vi hadde en påfølgende kaffeprat hvor rådene kom som perler på en snor. Han mente jeg var knallgod på scenen (takk for det då), at jeg hadde en super historie å fortelle, men savnet litt hvordan jeg hadde fått til alt?

- Hvordan jeg har fått til alt? Hæ? Jeg vet ikke, var mitt svar, jeg bare gjør ting jeg. Hopper i det og sier ja til alt som virker moro.

Men den setningen fikk meg til å tenke, og igjen gå over karrieren min. Sortere nøye ulike endringer underveis og hvilke endringer jeg faktisk gjorde. Fysisk. Og vips, et helt nytt foredrag oppstod og hele utgangspunktet til Kvinnen som vågetble endret.

  • Hva gjorde jeg for å få meg jobb i NRK P3?

  • Hvordan kom jeg dialog med TV Norge for faktisk få lede fire programmer for de?

  • Hva skrev jeg i mailene som tok meg til Oprah?

  • Hvordan bruker jeg sosiale medier til å bygge nettverk?

En helt ny læringsverdi for de som hører på og igår fikk jeg plutselig muligheten til å teste om det funket. Og det opplevde jeg virkelig at det gjorde! SÅ MORO! Fikk etterpå gode tilbakemeldinger og opplevde at alle mente det. STOLT!

Les gjerne mer om mine foredrag her http://www.trinegrung.no/foredrag/

Gleder meg til å holde masse foredrag i 2018, for det står på planen min. For jeg har endelig en plan for både bloggen, nettkursene mine og veien videre. Mer kommer veldig snart!

Planer for bloggen videre?

GOD MORGEN! Jeg har lenge vært i tenkeboksen angående bloggen min. Usikker på hvor ofte jeg skal skrive, hvilket innhold leserne mine vil ha og i det hele tatt vurdert om jeg skal legge den ned. MEN, det skal jeg ikke, må sies, men alle trenger en plan for å gjøre tingene i riktig rekkefølge og ikke minst i henhold til det lesere ønsker.

Det har jeg holdt på med lenge og har bestemt meg for to ting: Trine er ei som elsker å dele og ikke minst tidvis elsker å lette trykket med å skrive noe som er relevant for meg. Men er det like relevant for deg? Du velger å klikke deg inn her for å lese men har du noen gang reflektert over hvorfor?

Er det fordi : 

  1. Det jeg skriver ofte treffer deg som menneske?

  2. Du er nyfiken på det jeg driver med?

  3. Du vil lære noe om det jeg kan : sosiale medier?

  4. Du ønsker å utvikle deg og liker mine refleksjoner rundt utvikling?

Håper du gidder å kommentere for jeg lurer virkelig på dette. Jeg holder på med årsplan for 2018 og det kan bety mye blogging fra meg, om du ønsker det. For uten deg som leser som har jeg jo ingen som ønsker å høre fra meg. Forstår du hva jeg mener?

Jeg elsker virkelig bloggen min og har holdt på i mange år. Underveis, som blogger, har jeg gjort valg mange ikke forstår, i ettertid ikke jeg heller, men er det ikke sånn for oss alle? Ikke alle planer går igjennom og en endrer retning. Det er menneskelig slik jeg ser det.

Men en ting er sikkert. Skal jeg blogge igjen hver dag, som jeg gjorde før, er det vesentlig for meg at DU ønsker det og HVA du ønsker å lese noe om? Kan du ikke legge igjen en kommentar sånn at JEG vet det. Tusen takk!! Og svar på det over....1, 2, 3 eller 4?

Les og innlegget hvor jeg anbefaler, det jeg tror er, årets beste serie : http://www.trinegrung.no/2017/10/16/sint-bitter-straffer/

Straffer du deg selv og hvorfor?

I helgen ble jeg anbefalt av venninne å så se en dansk serie som heter Herrens Veje. Du kan se den her: https://www.dr.dk/tv/se/herrens-veje/. Denne serien traff meg på så mange plan at jeg ble helt paff. Måtte faktisk gå meg en lang tur for å samtale med meg selv om alt som dukket opp etterpå . Trailer for serien:

Jeg var mye sint før. Irritert. Følte meg ofte forbigått og var generelt veldig rastløs. Stresset, kavet meg opp for ingenting, ble fort lei meg og tok generelt tidvis mye plass der jeg var. Søkte bekreftelser. Jeg ble ofte ansett som en "sint" blogger, krass og altfor direkte.

Jeg forstår idag hvorfor denne oppfattelsen oppstod, men når jeg stod midt opp i det følte jeg meg alltid misforstått. Mye ble dratt ut av proposjoner og dermed ble jeg sittende tilbake enda mer irritert og frustrert. Og nye blogginnlegg kom med enda mer sinne og frustrasjon.

Det er klart bloggen min trafikkmessig funket veldig bra, og mange var veldig enig med meg rundt temaene jeg skrev om, men jeg hadde det ikke bra og enda verre ble det når så mange leste. På det meste kunne jeg har 4-5000 kommentarer på et blogginnlegg og tidvis kokte det helt over for meg.

Klarte ikke skille personen Trine Grung fra sakene bloggen handlet om og følte meg ofte personlig angrepet. Ble anklaget for ikke å delta i debattene jeg skapte, men veldig ofte så forstod jeg ikke konsekvensene av det jeg skrev. Jeg gjorde det ikke bevisst, som veldig mange trodde.

Heldigvis har jeg lært, er enda i læring og utvikling, og ser et annet bilde i dag. Tilbake til serien over som satte alle disse tankene i sving. Sinne mitt og hvorfor jeg ble sittende tilbake å se på meg selv som et form for offer. En munk sier noe veldig klokt i serien, som starter med en stresset prestesønn på ville veier i sitt indre. Munken sier han må puste, åpne seg opp om vanskelig perioder, finne fokus og finne seg selv igjen. Så kommer denne rekken av kloke ord fra munken:

Å være konstant sint er å straffe seg selv.  Gangner det deg å være så sint? Når startet dette sinne og hvorfor? Å tilgi er å fri seg selv. Alt kan tilgis, det handler om å akseptere og jobbe seg gjennom episoden, eller episodene, som gjorde at du begynte å straffe deg selv med å være sint. 

Vet du hva som gjør et offer til et offer? Offeret tar ikke ansvar. Offeret tar hele ansvaret for episodene en utsettes for og straffer seg selv. Tar en ikke ansvaret tilbake, og forblir ved å skylde alt på alle andre, vil «offeret» alltid være fanget på et sted "uten luft". Du må puste for å finne tilbake til deg selv og din "sti". 

Forstå du poenget? Jeg ble helt satt ut og ordene traff meg på kjernenivå. Måtte bare dele tankene og serien med deg. Håper du forstod essensen av det jeg ønsket å formidle, gleder meg til å lese kommentarer.

God på nettverksbygging

Idag hadde jeg en interessant samtale, om nettverksbygging, med en kar vedrørende et foredrag tankene mine jobber med. Jeg holder på å lage et nytt foredrag som heter "Bli god på nettverksbygging" og vedkommende mente dette kanskje var noe unorsk, å lære andre å bli god på akkurat dette. Virkelig? Jeg ble ganske overrasket, faktisk, for i min verden er det vesentlig og gir meg masse!

Jeg vet at vedkommende mente tilbakemeldingen i beste mening, men tilbake sitter jeg og ikke helt forstå hvorfor det er unorsk, eller eventuelt feil, å være god på akkurat dette? En god nettverksbygger. Hvordan skal en ellers overleve i f eks en privat bedrift, skaffe seg nye kunder og nye leads, møte nye spennende mennesker som kan tilføre ny spennende kunnskap og læring, om en ikke er god på akkurat dette?

Er det veldig unorsk? Hva tenker du? Er det viktig å forstå mekanismene?

Skjermbilde 2018-12-21 kl. 09.54.18.png

Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg, for eksempel, ikke hadde kommet meg til Oprah Winfrey sitt program to ganger om det ikke var for måten jeg drev nettverksbygging på første gang jeg var der. Måten jeg med ekte entusiasme møtte teamet hennes på, addet de på Facebook når den muligheten kom, jeg noterte meg selvfølgelig navnene deres, og ikke minst fulgte de opp i etterkant digitalt.

De husket meg, jeg var "top of mind". Det at jeg våger, tørr å ta litt plass, uten at jeg støter noen fra meg, og heier med ekthet og raushet i hvert eneste ledd, det kan vel ikke være feil det?

Jeg plasserer ikke hjerter eller smileys på Facebook, eller heier noen fram, uten å faktisk mene det med hvert ledd i kroppen. Alle mennesker merker om noe ikke er ekte, eller? Ser ikke alle igjennom de falske wannabe´rne som finnes der ute? Jeg spotter de på et sekund og det finnes nok av de som slikker oppover.

Jeg gjør det aldri. Det funker ikke og ærlighet er en av mine sterkeste verdier. Tidvis kan det hende at jeg er vel ærlig for det urnorske og det har jeg ingen problem med å innrømme. Men at det er galt å bygge nettverk ved å gi mennesker kunnskap, energi, påfyll eller engasjement for at de kanskje skal lykkes, få en bedre hverdag eller kanskje jobbe sammen, blir aldri feil. Er det ikke nyttig å lære seg hvordan dette kan gjøres? Jeg lurer så kommenter gjerne!

Jeg har ingen skjult agenda med å bygge nettverk som jeg gjør. Jeg gjør det fordi noen mennesker interesserer meg og det har jeg heller ingen problemer med å si direkte til dem. Veldig ofte har en messengermelding på Facebook endt men en usedvanlig hyggelig lunsj, et møte eller en middag, som igjen skaper troverdighet, som igjen har gitt meg jobb. Helt feil? Ikke for meg, men hva mener du? Er dette for amerikansk eller noe neste generasjon, med dagens digitale utvikling, mener er en selvfølge?

Hva tenker du? Hva ville du ønsket å lære eventuelt av et slikt foredrag?

Jeg er så stolt av dette Oprah! Takk!

Årene FLYR og det er allerede seks år siden denne videoen under ble laget i samarbeid med Innovasjon Norge og Region Stavanger. Allerede i 2007 var jeg hovedgjest hos Oprah Winfrey i et program hun kalte "Moms around the world". Her ble en mamma fra Grønland og jeg presentert samt laget en video-presentasjon fra våre hjemland.

Vi gjestet begge sofaen hennes i Chicago og fikk kose oss på suite med beste oppvartning av hennes team hele uken vi var der. Det er altså ti år siden jeg var der første gang. En opplevelse å være der på alle måter og ikke minst at Norge ble valgt ut.

De fokuserte veldig på alle de mulighetene vi som mødre har i landet vårt, familiepolitikken  og ikke minst at den gangs Statsminister Jens Stoltenberg ringte meg personlig før avreise. Han ville gi meg full oppdatering på hvorfor familiepolitikken vår ble som den ble her på berget. Rett og slett en stor opplevelse, som jeg gledelig kom over igjen i dag når jeg tittet innom Youtube kanalen min. Fader så heldig jeg har vært opp gjennom tidene!!

Videoen jeg så på Youtube i dag var ikke fra denne gangen jeg var med i showet, men da jeg ble invitert tilbake i 2011 for å delta i programmet hvor Oprah skulle takke for seg. Hun la ned programmet, mitt favorittprogram gjennom tidene, etter hele 25 år på skjermen. Hun holdt jammen koken lenge og enda har hun ikke gitt seg. Nå jobber hun med programmet "60 Minutes" har jeg fått med meg....en dame virkelig å strekke seg etter. Virkelig en Kvinne som våger!

I 2011 ble jeg kontaktet av henne team for å lage en videosnutt fra et ikonisk sted i Norge og jeg valgte Prekestolen utenfor Stavanger. Jeg er jo fra byen og har flere ganger tatt turen opp dit. Vel lenge side nå, må sies, men en flott tur er det virkelig!

Den gangen prosjektledet jeg, i samarbeid med Region Stavanger og Innovasjon Norge, en "bakom film" da vi laget Oprah-klippet til finaleshowet henne. En morsom opplevelse og plutselig kjente jeg savnet etter å produsere kreative ting foran kameraet igjen. Bruke energien min foran kamera igjen. Til å inspirere andre, være en kvinne som våger igjen, og gjøre ting som ikke alle andre tørr å tenke på engang. Jeg har vært litt i dvale, ligget på lading, men kjenner jeg er klar til å tenke nye tanker igjen.

Jeg er stolt over å ha fått dette til og hvorfor skal en ikke det? Sikkert delte meninger om opptredenen, det jeg sier eller måten jeg sier det på, men FY FLATE så moro. Virkelig noe å fortelle barnebarna om. Lenge filmet jeg og laget videoer av hverdagen min, og publiserte det på Youtubekanalen jeg opprettet i 2006.

Problemet var vel at jeg var noe tidlig ute, noe pressen koste seg over å fokusere på. Ingen forstod greien med å filme seg selv og lage videoer i 2007-2008, noe som idag er helt vanlig. Jeg var vel noe tidlig ute, kan man si, uten at jeg skal ta på meg æren over filmingen over. Det ble gjort av proffe folk, heldigvis.

Ville bare i dag dele noe jeg er stolt over. Sånn skikkelig stolt over å ha fått til. Noe jeg skapte helt på egenhånd uten mange heiarop fra folk rundt, for veldig få skjønte hva jeg egentlig holdt på med på denne bloggen før "det tok helt av" med blogging for noen år siden. Jeg har blogget i over 14 år nå...det er lenge og MYE deling av hverdagsting. Heldigvis (og noen ganger ikke) har jeg slettet mye av det tidligste innholdet. Jammen mye rart jeg publiserte i starten hahahaha. Men har jammen hatt mye moro med denne bloggen og.

Tusen takk for alle de som lenge har fulgt meg på reisen! Den er på langt nær over.....hodet jobber mye om dagen. Hva skal mitt neste sprell være? Hm, tenke tenke. Kjenner jeg trenger å sprelle og våge litt igjen!

Se gjerne flere videoer her eller les mer på Oprah sine sider her.

Meldinger som dette betyr ALT

Jeg mener dette 100%, jeg har de beste mail- og bloggleserne. Om du ikke har fått det med deg kan du legge igjen mailen din og få en hilsen av meg hver søndag, og det er veldig kjekt når de betyr noe for andre. Å rette fokus innover, møte seg selv og egne utfordringer og endringer en ønsker, så skjer det ting.

I går var det søndag og det kom som alltid veldig mye respons tilbake til meg på mail. Jeg blir så hoppende glad, for det viser at åpenhet og vise egne svake sider skaper tanker hos andre. Enda mer grunn til å forsette!

Dette kom fra Anna igår:

Takk for nok en hyggelig og inspirerende Mail!

Du er så rett på i det du skriver! Du er konkret når du beskriver hva utfordringene dine er, og du er enda mer konkret idet du beskriver målene dine og vegen du går!

Må fortelle at mailene dine har gitt meg det sparket jeg trengte for å komme igang med små endringer som jeg har ønsket for meg selv, lenge. Det handler om kosthold, inaktivitet, den fordømte treliteringen med vin som hadde sin faste plass på kjøkkenbenken, slitenhet, sent i seng, mye ufornuftig pengebruk.

Jeg har vært, og er så sliten av meg selv og min egen livsstil! Kan fortelle at det jeg har grepet tak i til nå er kostholdet mitt, inaktiviteten min og vindrikkinga! Ja, og ikke minst søvnmønsteret mitt! Det er faktisk fire ting det, Trine!

Skulle visst bare takke deg denne søndagsformiddagen, men håper det er ok at jeg forteller at Mailene dine gjør at jeg har klart å starte en etterlengtet endring hos meg selv!

Ja, og en ting til! Du er så 'nedpå med begge beina nå'. Kanskje har du alltid vært det, men jeg synes iallfall jeg merker en forskjell.

Klem fra meg.

Ikke rart jeg blir glad!!!? Jeg har gjort store endringer på fem uker og gleden stod i taket når jeg i går var på Drammensbadet sammen med min sønn. Vi skulle svømme en time og jeg forventet meg tunge tak i vannet. Men NEIDA! Det gikk som en lek og jeg svømte dobbelt så langt på en time i går som for fire-fem uker siden. SÅ MORO! Treningen hjelper og det kjennes så godt!

Jeg er tidligere konkurranse-svømmer, men først nå kan jeg fokusere på teknikken og kjenne at en viss form er på vei tilbake. Jeg følte meg sterk i vannet og tøyset med ungene at jeg kanskje skulle, frem i tid, melde meg på Senior-NM? Tenk om jeg hadde klart det! Bare for moro, men likevel! Kjekt å leke med tanken!

Energien øker og helgene byr på akkurat det jeg trenger nå. Litt sosialt med gode venner, uten alkohol, og null sukker. Nok søvn og fokus på å gjøre litt hver dag. Om jeg ikke orker en dag så tar jeg meg fri med GOD samvittighet. Stresser ikke og sørger for at tankene jobber MED meg og ikke MOT meg.

Jeg som trodde at det skulle være ekstremt vanskelig å si ha det bra til sjokolade, men det går jo faktisk lekende lett! Sikkert fordi jeg spiser sunt og jevnt hele dagen, ergo suget kommer ikke på kvelden i samme grad. Livet gliser og jeg har mye på tapeten fremover. Tjoho!

1442918680_UberCons_SocialPack_Snapchat-128.png

For å følge treningen i hverdagen kan du legge meg til på snap: trinegrung. Eller legg igjen mailen i den røde boksen så får du og hilsen hver søndag. Gleder meg til kanskje å inspirere flere!

Trenger vi mer kroppspress?

Jeg leste  overskriften på NRK sine nettsider og kjente det boblet i meg. Sånn virkelig. I skrivende stund flyr fingrene over tastaturet og jeg må bare få ut litt frustrasjon rundt dette. Det er helt feil og si at mediene ikke har ansvar rundt dette temaet når fokuset deres rundt temaet er som det er.

Å dømme folk for livsstilen de velger, kalle de fete og nesten ubrukelige fordi de velger som de gjør, blir helt feil. Det fremstår for meg kunnskapsløst om problemet. Siden tidenes morgen har en blitt definert som "vellykket" om en er slank og veltrent, men hva innebærer det av forsakelser i livet? Mange.

For oss kvinner, og ja jeg regner med jeg snakker på vegne av mange av oss, handler dette om prioriteringer. Ingen kan forvente at vi både skal være gode mødre, karrierekvinner, gode kjærester og koner, veltrente og slanke, på en og samme tid! Den kabalen går rett og slett ikke opp for mange av oss! Selvfølgelig er det en mann som uttaler seg i saken, hvor han mener vi trenger MER kroppspress, og såvidt jeg vet, har han ikke barn selv.

Det krever ufattelig mye å trene for å holde seg slank, og samtidig innebærer det en god del planlegging rundt kosthold om en faktisk skal gå mye ned i vekt. Selvfølgelig klarer en gjøre det om det er det som står øverst på prioriteringslisten, men de 10 første årene, mens barna er små, koster det mye tid og energi å faktisk være tilstede, være en god mor, møte barnet på sine følelser, følge barnet opp og samtidig kanskje ha en fulltids jobb ved siden av. Med det sier jeg ikke at fedmedebatten ikke er viktig, men mener bestemt den må ha et annet fokus.

Det å fokusere på et problem, uten å gi en løsning på hvordan dette skal kunne gjennomføres med alle verdier inntakt, blir helt feil. Kanskje det er her feilen ligger? Vi prioriterer å være gode mødre og jobbe med den 100% jobben vi har, så får helsen og kroppen komme i annen rekke. Sånn ser jeg det.

P.R.I.O.R.I.T.E.R.I.N.G.E.R.

For meg har mine to barn alltid kommet først, og ja, det har tidvis gått på bekostning av meg og min kropp. Men nå som barna er store (16 og 18 år) begynner et liv med en annen frihet og da kan fokuset endres. En må jobbe med hodet, selvfølelsen og ikke minst tankene rundt mat og trening. Prioritere å sette seg selv først igjen etter flere år hvor andre ting var viktigere. Ja, vi blir feitere i landet vårt, og ja det ansvaret ligger hos hver enkelt, men samtidig rates vi forsatt som et av de sunneste landene i verden.

Vi må møte mennesker der de er og forstå hverdagen deres før vi sier at det enkelt kan løses. Ikke alle har den samme lidenskapen og interessen for hva riktig kosthold for skrotten er og de må opplyses med det utgangspunktet de har. En kan starte i det små og redusere, opplyse om hva de må kutte, uten å fordømme. Å leve som en fitnessutøver er ekstremt krevende og heia de som klarer det, men en kommer langt med små grep. Hverdagsgrep. De grepene er det en må lære bort i mediene og ikke fokusere på hvor feite vi er. Det provoserer bare de som faktisk er det og drar de ikke i riktig retning.

Mediene har ikke ansvar alene men hvorfor kan de heller ikke opplyse oss? Gi oss en god plan på hvordan uten at det går på bekostninger av våre kjerneverdier som mennesker? Flere medier har dette fokuset, det vet jeg, men da ofte med suksesshistoriene om de som har fått det til. Utgangspunktet mitt var at en skal slutte å dømme, snakke ned og heller møte mennesket. Se bak masken og forstå hvor de kommer fra. Først da kan en begynne å jobbe med dem, for alle har ikke samme utgangspunkt.

Vi er alle forskjellige og har våre ting som vi synes er utfordrende. Men slutt med fokuset om mer kroppspress for med sånne overskrifter når en ingen andre enn noen klikk fordi det nok en gang lages sensasjonssak for å få litt oppmerksomhet. Takk for meg.

@trinegrung på snap for mer.

Du er faktisk helt ok, akkurat som du er!

Det er lørdag morgen og boken jeg i skrivende stund leser måtte pauses da denne videoen dukket opp på Facebook. Jeg har aldri vært noen fan av Jim Carrey sine sprell, morsomheter og grønne ansikter. Alltid tenkt han må være en hyperaktiv kar som skriker etter oppmerksomhet. Ikke mye ulik mitt tidvis tidligere jeg, må sies, selvom vi har helt ulik uttrykksform. Men så, BOOM. Facebook tilbyr meg innsyn i denne videoen og jeg ramler helt av lasset. Wow.

Det er mye som skjer på min innside når noen lager en slik rørende, treffende og viktig video på så få minutter. Hele min oppfattelse av Jim endrer seg på seks minutter og nitten sekunder. Plutselig dannes det bilder i hodet av denne unge karen som valgte enten scenen eller gutterommet. En ser følelsene brettet ut på et lerret, en ser savn, en ser mennesket og ikke minst ser en seg selv, på mange måter.

Sånn opplevde jeg det.

Det å trenge en uttrykksform, lengte etter å skape noe, få til noe, endre noe, forstå noe, skape forståelse, aksept og ikke minst nå andre mennesker med det en ønsker å uttrykke. Det er kunst og ikke all kunst skal en forstå. Det er kunstneren som har et behov for å få utløp for sitt og gjort med finess treffer det når det skal treffe.

En skal ikke alltid forstå hva motpart faktisk sier eller uttrykker, men en skal respektere vedkommende. Mennesket. Tankene mine gikk til bloggeren Sophie Elise, nå innlagt på sykehus pga en betennelse etter sikkert en av hennes mest krevende uker. En ung jente fra Harstad med et ønske om å dele, uttrykke seg med ord på sin egen måte, og opplever å bli møtt med rasistiske hatere fordi hun, nå som artist, valgte en svart mann i sin første video.

Jeg synes sangen er vakker, og siden jeg "kjenner" Sophie Elise og har fulgt hele hennes reise på nettet, så forstår jeg teksten. Jeg skjønner hva ordene tildels betyr for henne. Men vis nå respekt for de som har en uttrykksform selvom du kanskje ikke forstår den selv! De har en skapertrang, ønsker å få frem noe med sine følelser og alle "kunstnere" har sin egen form.

Jeg kan virkelig kjenne meg igjen i det. Det å få utløp for enten energi, som på radio en gang i tiden, i skrivende form som nå på blogg. Skapertrang. Være kreativ. Ingenting gir meg personlig mer enn når hodet får leke med muligheter. Enten på vegne av meg selv eller for andre. Når ordene mine treffer lesere, gir de noe og ikke minst kanskje endrer tankesettet deres. Ditt. Det er som om du ser "kunsten" min. Ser meg. Så takk.

Vis respekt for hverandre og se bak masken. Alltid. Bak der finnes det kanskje mye usikkerhet, lengsler, savn og ikke minst kreativitet. Kanskje det ikke skal treffe deg akkurat idag, men noen prosesser settes igang. Garantert. I din underbevisstheten.

Alt dette ble satt i gang av Jim sin video, fordi jeg "endelig" forstod han og hans skapertrang, som startet med underholdning men når har gått over til lerret og farger. Mye farger men bildene fortalte meg masse. Om en kar med skapertrang og en uttrykksform jeg endelig forstod. Ha en fin dag med din uttrykksform.

Tusen tusen takk kjære bloggleser

Det er tidlig morgen og jeg er oppe før hanen galer. Jobben kaller, og søvnen har gjort underverker etter en knallhard treningsøkt i går kveld. Alenetid på sofaen før dynen ropte etter meg før klokken ble 22 roet hjernen og jeg fikk igjen lest over alle kommentarer som har kommet de siste dagene.

Jeg er så takknemlig og ville gjerne skrive et eget innlegg om det. Når en har blogget i over fjorten år har disse sidene inneholdt mye. Alt fra kunnskap om sosiale medier, min hverdag, mine opp og nedturer. Mye av det siste. Jeg har valgt en personlig tvist på det meste jeg skriver og igjen er det det som treffer mine lesere. Og jeg setter så stor pris på dere. Alle sammen.

Flere har fulgt meg og heiet i mange år, og jeg føler jeg kjenner mange av dere. Via Instagram, Facebook eller Snapchat. Dere melder meg, heier på meg, sier jeg inspirerer dere og ingenting gleder meg mer. Virkelig. De som ikke lever et liv på nettet, som meg, forstår ikke dette og mange forstår heller ikke hvorfor jeg velger å være såpass åpen og vågal som jeg faktisk er.

Jeg gjør det fordi det gir meg noe og etter år med utvikling så har jeg akseptert at det er en del av min personlighet. Jeg er en deler. Ferdig.

Jeg liker å inspirere andre, jeg digger å dele tanker med andre og jeg elsker å skrive. Det siste hadde jeg aldri trodd jeg skulle skrive, men jeg gjør det. Sånn virkelig. Jeg går med en bokdrøm og en dag kommer den. En bok om mine tanker og prosesser, hvordan jeg har jobbet på detaljnivå med meg selv helt siden et KK intervju for mange mange år siden.

Den gangen skulle jeg skrive fem positive og fem negative sider ved meg selv og jeg kan love deg at fingrene ikke fløy over tastaturet, som nå. Prøv selv, det er ingen enkel oppgave om du virkelig ønsker å gjøre det helhjertet, som jeg alltid velger.

Jeg klarer ikke noe annet enn det ekte og ærlige, spillet får andre drive på med. Men å svare på overnevnte spørsmål var ikke enkelt og det gjorde noe med meg. Jeg ble trist på mine egne vegne og faktum ble at jeg kjente meg selv egentlig ganske dårlig. I åresvis hadde jeg kun tilpasset meg og ikke tatt gjennomtenkte valg og så selv at noe måtte gjøres. Å leve et liv som peoplepleaser er slitsomt og ikke noe jeg anbefaler noen.

Erfaringer gjør en rikere og vanskelige perioder vil alltid snu. Det ser jeg nå, selvom en alltid må gjøre jobben selv. Og ønske om endring må trenge seg frem av de rette årsakene for ellers faller en fort av. Skape ro og rom til en selv og ens egne tanker. Vesentlig for alle og ihvertfall for meg.

Men skal ikke skrive så mye mer enn takk. Setter så stor pris på kommentarer. Det eneste spørsmålet er hvor ofte jeg skal blogge eller om jeg kun skal sende ut mail på søndag? Mening om det? Hva synes du?

Hva er egentlig selvdisiplin?

Jeg eier ikke selvdisiplin og faller fortere av vogna enn du skifter truse. Det at jeg har delt innlegg i det siste, hvor det tilsynelatende ser ut som jeg har DEN disiplinerte kua som får til alt, så vit at jeg er akkurat lik deg. Vi har alle våre utfordringer og ingen er verdensmestere på seg selv.

Ingen er noen gang utlært og det er en evig læringskurve å velge egenutvikling, og ikke minst se på sine egne utfordringer som nettopp det, en utfordring. For utfordringer kan løses og her kommer dette med selvdisiplin inn, ihvertfall for min del.

Jeg har gått nøye igjennom mine personlige utfordringer, sett på de, laget meg en liste over hvorfor jeg agerer med for eksempel å spise på følelser. Jeg har sett på handlingsmønsteret mitt, hvorfor jeg gjør de ulike tingene og hvordan jeg kan endre de. Ergo jobbet strategisk med meg selv for å kunne endre de tingene jeg ikke liker.

Om det er ting en er avhengig av, som for eksempel nikotin, så er jeg ganske bestemt på at mye av det ligger i hodet. Om en begynner å ha samtaler med seg selv når en ser en handling er i ferd med å eskalere, så er jeg ganske sikker på at den kan endres. Alt handler til syvende og sist om å virkelig ønske det av de rette årsakene.

Ikke gjøre noe for noen andre enn deg selv og fordi du virkelig vil det. Alle kan endre seg og et uheldig mønster, men viljen for endring bør kanskje skje av de rette årsaker? Se på mønsteret du har, som du ikke liker, og begynn med å snakke med deg selv. Hvorfor du gjør det? Hvorfor liker du det ikke? Hva skjer med deg når du eventuelt gjør det? Hvilke ulemper medfører det og hvilke goder tilegner du deg?

Når jeg nå skulle kutte sukker så gjorde jeg akkurat dette, over en LANG periode. Hjemme fra sofaen i samtaler med meg selv. Det var ikke sånn at jeg bestemte meg over natten for å endre et adferdsmønster. Jeg brukte lang tid på å finne roten til hvorfor jeg alltid tydde til f eks. sjokolade i vanskelige perioder og så jobbet jeg med det problemet.

Jobbet med kjernen og roten til problemet, følelsene knyttet til det. Lenge jobbet jeg slik, i flere måneder. Veiet for og imot, og fant ut i kjernen av meg selv hvorfor jeg ikke skulle la det styre meg lenger.

Det er utrolig mange som har mailet, snappet meg (trinegrung er meg på snap) i helgen for å si de hiver seg med på opplegget mitt, å kutte alkohol og sukker i et år. De ønsker en endring men det blir feil å gjøre det fordi noen andre gjør det. Hvorfor vil du endre et mønster som ikke gangner deg?

Hvorfor er dette viktig for DEG? Ikke at jeg ikke setter pris på at jeg inspirerer andre, da kunne jeg like gjerne kuttet ut å blogge om prosessen, men du må gjøre det fordi det er riktig for deg! OG finne ut i deg selv hvorfor du ønsker det.

Slanke meg? Det er ikke hovedgrunnen for min del, det blir nok bare et eventuelt bonus. Jeg gjør dette fordi jeg ønsker en endring og ikke ønsker at andre elementer skal få styre meg lenger. Forstår du hva jeg mener? Jeg håper det for dette er veldig viktig i alle elementer i livet. Ihvertfall for meg. Tusen takk for at du deler om det ga deg noe!

Ha det bra, kjære sjokolade

Lenge var du en fast følgesvenn, kjære sjokolade, og jeg ser idag når og hvorfor vårt nære vennskap oppstod. Hvorfor du ble en slags venn i hverdagen da tunge stunder oppstod. Jeg ser det i dag og hvorfor nettopp du ble min last. Du smakte ikke bare godt, men ble en trøst, en uvane og noe jeg nå "dessverre" må holde meg unna.

Ta nå bare en liten bit, sier mange. Nei, jeg er ikke laget sånn. Jeg er laget sånn at jeg spiser til det er tomt, gjerne en hel plate eller pose på en og samme tid. Så vik fra meg, nå har jeg fått nok. Jeg kan ikke stappe hele posen i kjeften lenger, det unner jeg ikke meg selv.

Det begynte med en barndom hvor sukker var lørdagsgotteri. En pliktoppfyllende Trine følte seg litt rampete når hun snek seg til butikken for å nyte ei lita hvit trekantpose. En pose fylt til randen av smågodtsjokoladen Spesial. Pappa er tannlege, ergo dette var en no go. Gotteri, eller snop som vi sier i Stavanger, var en  helgegreie, selvom pappa gjemte After Eight i skuffen på hjemmekontoret, til stor glede for barnemunner når han ikke så det.

Søtsuget har alltid kommet i vanskelige perioder, forstå det den som kan. Jeg har trøstespist kilovis av deg bestevenn, og kommer aldri til å glemme følelsen av måten du smelter i munnen, for så og gi meg et ekstra sukkerrush. Et kick og ikke minst en form for falsk trøst.

Men ikke nå mer.

Våre veier skilles og jeg vil ut å finne meg nye gode bestevenner. For faktum er at jeg må jobbe med følelsene som oppstår når ønsket kommer, fremfor å ty til deg som en evig last som aldri vil gjøre annet enn å forstyrre hele tarmfloraen min. Du ødelegger mer enn du gangner, og derfor takker jeg herved for følget.

Du vil bli savnet, det skal du vite, men jeg vil nå omprogrammere hjernen nå til å forstå at det er jeg som styrer mitt eget handlingsmønster. Et skikkelig ilandsproblem når sjokolde er lasten, I know! Men likevel er det jeg som er sjefen, og jeg selv som skal finne styrke til å klare å motstå deg.

Hvorfor?

Fordi du legger deg som et slør rundt midjen. En evig pose jeg ikke ønsker der lenger. Kunne du heller ikke gjort deg om til noe positivt for tarmene, slik at vi forsatt tidvis kunne henge sammen?

Tydeligvis ikke.

Sånn har det blitt. Jeg vil ikke ha deg som bestevenn lenger, for Trine er nå bestevenn med seg selv. Takk for følget kjære sjokolade. Vi sees nok igjen men jeg kan love deg det blir lenge til.

Følg prosessen Kvinne som våger på snap @trinegrung eller  på mail hver søndag. Legg igjen navn og mail i boksen under. Gleder meg til å inspirere deg til å snu dine tanker. 

Hva? Skal du ikke ha vin?

Dette blir et spennende år sånn ser jeg på det. Jeg har så mye bra i livet mitt nå, og siden jeg i starten av 2016 laget en liten plan for meg selv, ti punkter som jeg ønsker å gjennomføre, har jeg noe konkret å forholde meg til fremover. Hva jeg vil og hvor jeg skal. Sender ut mail om dette hver søndag så legg gjerne igjen mailen din i den røde boksen om du vil høre mer om prosessen. Det blir ikke blogg av den. Eller følg meg på snap trinegrung for oppdateringer.

Dette innlegget skal handle om et av valgene jeg har på listen og det er å avstå fra sukker og alkohol i et helt år. Mest for å se hva det gjør med kropp og helse, uten at den er dårlig på noen som helst måte. Helsen altså. Jeg har lenge vært i en prosess hvor kroppen, hodet og tankene har påkrevd en endring, og nå er jeg sakte men sikkert i gang.

Jeg er ikke en person som drikker mengder med alkohol, det må sies. Jeg er enten på fest eller lignende for at alkohol skal inntas. Jeg drikker ikke et glass alene hjemme en fredagskveld fordi jeg synes det er godt eller "fortjener" det, og da kan jeg like gjerne droppe det en periode. En lang periode.

Om jeg drikker alkohol så følger det med så mye som jeg ikke gidder å forholde meg til nå som jeg skal bygge meg selv opp. Dagen derpå Trine liker jeg ikke og rydder henne ut av skapet. Hun spiser mer enn hun trenger og bruker sofaen som støttepartner gjerne flere dager etter en fest. Uansett mengder alkohol er dette et mønster som jeg nå ikke gidder å ha i livet mitt.

Jeg vil bruke helgene til å trene skikkelig, gå lange turer, ha overskudd til å planlegge uken skikkelig, og jeg gleder meg så sinnsykt! Mest fordi jeg har en plan og en plan er alltid kjekt å følge. Omstillingen og omprogrammeringen av hjernen skriver jeg mye om i mailene jeg sender ut hver søndag om du ønsker å følge de. 

Så, til mine venner og de jeg vil møte i festlige anledninger dette året : Dere bil møte en Trine som er tilstede, ikke stresser og virkelig lytter til samtalene. Alkoholen jager en bare opp og skaper en falsk gladhet, i mine øyne. Hva skal vi egentlig med den? Hva gir den oss, sånn egentlig? En er jo sjelden seg selv 100% med alkohol innabords og mange nordmenn drikker i dag ALTFOR mye. Det er ikke greit og jeg skal gjøre noe med det, for min del.

Sånn går nå dagan.

Jeg er i gang med planen min for trening, på et fantastisk senter i Drammen. Drammensbadet har spurt om jeg vil være ambassadør for de og det takket jeg ja til. De har egen velværeavdeling, svømming, vannaerobic, treningsrom, styrkerom og ulike morsomme timer en kan delta på. Best av alt, de har skikkelig bra aircondition, så ha det bra svette og klamme rom! Jeg gleder meg masse til vannaerobic som jeg falt pladask for på ferie i Korfu denne sommeren. Livet er godt, to be continued.

Jeg fikk ny hud, rett og slett

Det hele begynte for mange mange år siden. Jeg kan ikke huske når jeg begynte å få forandringer på nesen, men noe skjedde med kroppen da jeg fødte min datter i 2000. Sakte men sikkert endret huden på nesen seg og jeg utviklet en annen form for rosacea enn jeg tidligere hadde hatt. Litt rødhet kunne jeg leve med, men jeg utviklet etterhver Grad 3 av rosacea, som er mer vanlig hos menn enn kvinner, og kalles altså voksende nese.

Rødheten var ikke den verste, for den kunne jeg tross alt sminke bort, men det faktum at nesen "vokste" var litt verre. Jeg er ikke en fagperson og kan kun skrive om mine egne opplevelser rundt dette å leve med rosacea, og for meg ble dette sånn jeg så ut. Jeg liker ikke medisiner i særlig grad, var innom ulike hudleger, men alle satte meg på samme type medisin. Denne medisin hjalp dessverre ikke meg og heter Tetracyclin . Selvom den ikke passet meg vil det ikke si at den ikke funker for deg. Fagfolk må avgjøre det.

Type 3 rosacea kjennetegnes av at huden blir tykkere og grovere. Hos noen blir talgkjertlene i huden knollaktig forstørret og fortykket. Det rammer oftest nesen, men ører, panne og øyelokk kan også affiseres. Den typen av rosacea sees hyppigst hos middelaldrende og eldre menn. Fortykkelse av hud og talgkjertler kan forekomme alene eller sammen med de andre hudforandringene som er typiske for rosacea.

Det er denne typen jeg hadde og tenke seg til at nesen ble området jeg skulle plages med. Midt i trynet. Men jeg valgte å drite i det og tenkte etterhvert ikke over at nesen min faktisk ikke så ut i månelys. Man er som man er og lenge definerte denne nesen meg og mitt utseende. Ikke meg som menneske. Jeg stilte opp på TV med den og bestemte meg for at jeg ikke skulle bry meg om den. Den definerer ikke meg og folk kunne jo egentlig bare velge å se bort fra den, ikke sant?

Dette bildet er fra opptakene til Masterchef i Danmark og du kan selv se hvordan den så ut når jeg ble sminket av fagfolk. Ingen lett oppgave, men igjen, en kan faktisk velge å drite i det og ikke bry seg noe om det. Lenge var et google søk om  meg trine grung nese, selvom bloggen min alltid har omtalt mye av denne hudlidelsen min, men jeg kan forstå at mange lurte på hva det var utifra bilder de så.

Våren 2015 var jeg innom Marianne Fjørtoft som jeg kjenner fra fotballmiljøet, for å høre om hun hadde noen produkter som kunne hjelpe meg. Via ei venninne jeg gikk på yoga med fikk jeg høre at hun driver med hudpleiemerket Elixir som jeg vet har hjulpet mange med ulike hudproblemer. Hun så fort at min grad av Rosacea trengte fagfolk og sendte meg til Kjetil Guldbakke ved Oslo Hudlegesenter. Les mer om han HER.

Jeg fikk laserbehandling og ble satt på en tablettkur jeg gikk på i seks måneder. Les mer om den perioden og se bilder fra laserbehandlingen HER.

Igår var jeg på siste sjekk hos Kjetil, og han var og meget fornøyd med resultatet. Nesen er tidvis litt rød men nå har jeg fått en krem jeg skal leve med resten av livet for å slippe tilbakefall. To ganger i uken skal jeg smøre utsatt område og det kan jeg fint leve med. Virkelig null stress.

Mange spør hva jeg har gått på og hva jeg har gjort. Jeg oppfordrer alle å gå til Kjetil, siden han er ekspert på Rosacea, og det er sikkert noe annet som funker for deg enn det som funket for meg. Sånn er jo livet. Jeg holder meg unna ulike matsorter jeg ser trigger rødhet hos meg, men igjen så bør du kanskje begynne å følge med selv og tenke etter når du ser reaksjonen komme. - Er det noe jeg har spist som trigger dette nå? Sånn forsker jeg meg frem til hva som funker og ikke. For meg.

Håper dette kan hjelpe andre, for igjen viktig for meg å si at huden definerer ikke meg eller deg. Det handler ofte om å akseptere og ikke stresse det. At folk tidligere reagerte på min nese var jo deres reaksjon, handlet ikke om meg, skjønner du hva jeg mener? Ha en fin dag!

Bilde fra Oslo Hudlegesenter. Jeg har fått testet en del av Elixir sine produkter gratis men utover det er alt betalt for selv. Må sies. Akkurat nå funker produkter fra La Roche Posay fra apoteket fint for meg og de kjøper jeg selv. Oppsøk fagfolk og kjenn etter selv. Det er mitt mantra. Lykke til!

Tenker du over dine uvaner?

Jeg blir seriøst hoppende glad når responsen på mailene mine er så bra. Så mange som skriver hyggelige mailer tilbake og det gleder meg at mine hverdagstanker setter tanker i sving hos andre. Jeg har jobbet mye med egen utvikling og det er ingen tvil om at årene på EQ Institute har gjort sitt med meg.

Her er gårsdagens mail, men det blir den siste jeg blogger på en stund. Fremover ønsker jeg å dele mine tanker mer privat i mailform om det er ok. I innlegger er noen bilder fra forrige ukes Korfu tur.

Jeg har på lik linje med deg både vaner og uvaner. Jeg liker hverdagen og er helt klart ei som søker trygghet i mine vante rutiner. Hverdagsrutinene. Det gjelder det meste rundt kosthold, trening og mine daglige faste gjøremål. 

Jeg leste en gang en forskningsrapport om dette med vaner og våre uvaner- Den satte i gang mange tanker i topplokket rundt disse tingene vi gjør hver dag uten å egentlig tenke over de. Vi bare handler fordi mye av det er en rutine som vi ikke reflekterer over.Visste du at om vi skal endre noe i livet så er det best å begynne med de rutinene vi har tillagt oss? Ha samtaler med oss selv når vi gjør noe på autopilot og stille oss spørsmål om hvorfor gjør jeg dette igjen, nå, hver eneste dag? 

Forskningsrapporten snakket om rutinene som å parkere på samme sted hver dag, velge samme stol i lunsjen hver dag, ha faste rutiner vi gjør uten å tenke over det. Å bryte slike mønster og begynne å tenke over de, kan faktisk bety ganske mye for energien vår selvom det tidvis er veldig krevende. 

Jeg bestemte meg høsten 2016 å bryte en del usunne mønster for meg selv. MEN samtidig bestemte jeg meg for å gjøre det et steg av gangen. En ting av gangen. Jeg laget meg en liste over vaner jeg ikke likte og ville endre. 

Et av de er dette maniske jeg tidvis kan ha i henhold til trening og kosthold. Jeg er så enten eller, og det er ikke bra nok om jeg ikke gjør det 100%. Jeg begynte å gi litt faen og gjøre akkurat det jeg ville. Jeg skulle gi faen så lenge at jeg ble dritt lei av det og selv ønsket å gjøre en endring. Spesielt rundt dette med kosthold.

En livsstilsendring er ikke en slankekur men en varig endring. En endring jeg kjente var viktig at jeg ønsket å gjøre, ikke fordi jeg måtte. For vi ingenting. Sier en MÅ så pålegger en handlinger på seg selv som ofte er nedbrytende når vi ikke får det til. Nå fikk jeg ikke til det heller tanken kommer fort og ødelegger mye for både deg og meg. 

Noen tanker jeg håper ga deg noe og satte noe i sving hos deg. Nyttig? Kommenter gjerne under for jeg taster jo egentlig bare fordi jeg elsker dette! Følg meg og gjerne på snap: trinegrung er meg.

Hva er riktig fokus?

Igår gikk denne mailen til listen min og igjen massiv respons. Jeg bare elsker at ved å dele deler av min historie og utvikling kan bidra til at andre skifter fokus! SÅ MORO! Her er mailen i sin helhet:

Jeg våger å være svak og det gjør meg sterkere.Jeg våger å møte mine svake sider, for så å styrke de.

Hva er fokuset ditt?

I forrige mail skrev jeg litt om det å lytte til seg selv. Hvor en er og hva følelsene forteller deg. Lytte skikkelig og stille seg selv gode spørsmål som:

  • Hvordan føler du deg akkurat nå?

  • Hvor er du i tankene dine? Lukk øynene og kjenn godt etter. Lytt.

  • Hva er det som hindrer deg i livet ditt akkurat nå?

  • Hva sier følelsene dine deg?

  • Hvordan ser eventuelt smerten ut?

  • Hvor ligger den sentrert?

  • Hvordan føles den?

  • Når kjent du den for første gang?

  • Hva trigget den?

Viktige spørsmål som jeg brukte MYE tid på når jeg startet min utvikling og "indre" reise. Og tro meg, det kostet mye å finne svarene og en kommer aldri helt i mål. Men en må begynne et sted og jeg begynte der.

Min smerte var uten tvil en form for ensomhet, ensomhet i meg selv. Jeg har alltid vært sosial men likevel ensom i mitt indre. Jeg var nok ikke glad nok i meg selv til å se hele meg og omfavne hele meg.

Så neste steg er fokus. Hvordan ligger det an med fokuset ditt? Klar til å ta et steg av gangen?

Tenk på de du har rundt deg. Har du noen venner, familie eller kollegaer som tapper deg fullstendig for energi? Det kan like gjerne være du som gir andre for mye og ikke setter grenser for deg selv ved å stenge folk ute, men rundt oss har vi alltid mennesker som tapper oss. Kvitt deg med de! Hvorfor skal de få love til å "flytte inn" i vår sfære og tappe oss?

Jeg ryddet rundt meg. Ble mer eksklusiv med hvem jeg delte ting med. Startet med å lytte mer og ikke engasjere meg i alt. Det var vesentlig for meg fordi jeg ødslet med min energi og engasjement til alle jeg møtte. Ikke bra for meg og ved å har riktig fokus, altså fokus på meg selv og hvem jeg delte ting med, begynte jeg sakte men sikkert å ta kontroll over min egen energi. Eie den selv.

Dette er minuset med å være en person som har ekstrem delevillighet. En tappes veldig for energi og blir til slutt sliten av det. I tillegg har jeg de siste årene delt mye i sosiale medier og tidvis var jeg sliten av meg selv. Totalen ble for mye.

Forstår du hva jeg mener? Neste uke skal jeg skrive litt om fokus på det positive. DET er ikke alltid like lett!

En god hverdagsklem herfra, lag deg en super dag! Trine :)

Ønsker du å motta slike mail til inspirasjon? Legg igjen mailen her:

[optinform]

Leser du innlegg direkte på Facebook så dukker ikke alltid denne boksen opp. Legg da gjerne igjen på nettsiden eller i kommentarfeltet!