Aldri bra nok uansett.

Rekk opp hånden om du noen gang har tenkt tanken i overskriften og sagt det til deg selv? Har du? Jeg har, mange ganger. Det er styggen på ryggen, som vi alle kjenner til, men egentlig aldri helt velger å bli godt kjent med. Jeg var på kino i kveld og så filmen I feel pretty.

Egentlig en litt flåsete film, men budskapet.....ufattelig viktig for alle oss kvinner. Vi popper ut av magen til mor og hele verden ligger egentlig for våre føtter, men så skjer livet, kommentarene, det ytre presset og vips....tilbake sitter vi med styggen på ryggen som vi aldri helt klarer å bli kvitt.

Helt til vi velger å bli kjent med han eller overvinne han, på en måte. Styggen på ryggen da altså, jeg kaller den en han. Tanken, som ødelegger for så ufattelig mange kvinner. En mann vil nok riste på hodet av dette, men jeg er ganske sikker på mange kvinner kjenner seg igjen. Uansett form, farge, figur, jobb eller utdannelse.

Ta et eksempel fra min verden.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt eller skrevt hvor usikker jeg blir av hele kjolegreiene, og hvorfor har det blitt sånn? Jeg er vet hvorfor og når det skjedde, men jeg vil ikke utlevere grunnen.  Men når en i mange år hører andre fortelle en ting, så begynne en ofte å tro på akkurat det andre sier.

At en tar for mye plass, at en må roe seg ned, ikke være så synlig. Ryggen synker sakte men sikkert sammen og en tilpasser seg andres oppfatninger uten å stå sterkt i sin egen tro på seg selv. Kjenner du deg igjen? Vi stopper å tro på oss selv og lar andres oppfatninger bli vår egen sannhet.

DETTE MÅ VI FÅ EN STOPP PÅ!

Jeg, Trine Grung, skal fra i dag av gå i kjole så ofte jeg kan. Tenke at jeg kan leke meg til en Marilyn Monroe rolle, hver eneste gang. Jeg pleide å være stolt av mine 180 cm over bakken og var ikke redd for å synes, hvorfor ble det plutselig en greie at jeg ikke var bra nok akkurat som JEG er?

For noe tull!

Jeg vet jo jeg ser greit ut, dette handler ikke om det. For meg handler dette om hvordan JEG føler meg på innsiden. Jeg har kommet langt de siste to årene, etter at jeg følger planen i Kvinner som våger, men etter å ha sett denne litt flåsete filmen i dag skal jeg eie det enda mer.

Fra og med i dag skal jeg våge å ta plass. Våge å synes, selvom mine 180 cm over bakken bidrar til det uansett. Det handler om å rette opp ryggen og faktisk tro det, eie det og bare gjøre det. Smile fra innsiden og nyte det.

For jeg jeg veldig sikker på at det er mulig. Å bli godt kjent med styggen på ryggen og skape endring. Alt er jo egentlig bare tanker og de kan vi snu om vi jobber med dem, blir godt kjent med dem og oss selv, og finner troen vi hadde på oss selv når vi var barn. For den gang begrenset vi oss ikke og hadde ikke livet som parameter for hvem som skulle styre hva vi trodde på.

Er du ikke enig?

Vi har laget venteliste til neste kurs om du trenger en endring. Finne troen på deg selv igjen. Kanskje du er litt lei mannen, lei av å ikke passe kjolen (husk at jeg fra nå av eier jeg min kjole), litt lei av jobben.

Livet et litt halvveis og du ønsker å endre noe. Da vil du høre mer om dette kurset og planen vi som går kurset følger. For alle kan, det handler bare om å ville det nok. Og se filmen, jeg lo godt flere ganger!

Ingen lettvinte løsninger

Det er omtrent ingen industri som tjener mer penger enn slankeindustrien. Side opp og side ned om ulike dietter som liksom funker, vidunderkurer som skal endre alt for en. Flere og flere tyr til ulike tilskudd for å endre livsstilen og når skal vi egentlig stoppe opp og se på det hele? Jeg blir helt matt av det og har sluttet å lese innlegg om emnet.

Jeg er ikke på diett og dropper hele hysteriet. For et sirkus. Men jeg blir skremt når jeg står på butikken og ofte ser andre fylle handlekurven med sukkerbombe på sukkerbombe. Jeg sier ikke at jeg ikke spiser sukker, for det gjør jeg, men hva har skjedd med verden når det er det handlekurven handler om?

Igår hastet jeg innom butikken rett før stengetid og jeg var ikke den eneste som hadde glemt at de stengte kl 16.00. Foran meg i køen stod det tre stykker med stappfulle handlekurver. Vi handler jo som om butikkene aldri åpner igjen når de kun stenger i to dager....hva skjer med det, for det første?

Men disse foran meg hadde så mye godis og sukker i kurvene at jeg måtte se to ganger. Jeg klarte ikke å dy meg og sa til dama foran meg: Jammen mange som tror butikkene aldri åpner igjen hehe. Dama snudde seg og lo litt og sa: Ja, ikke sant, men nå skal vi kose oss skikkelig disse fridagene sammen med familien. Jeg holdt tilbake hva jeg synes om innholdet og lurte fælt på hvor mange de var i familien på grunn av mengdene.

Jeg smilte tilbake og tenkte mitt. Ja, kose seg i to dager med seks plater melkesjokolade, is, innhold til kakebaking, frossenpizza, pølser og innhold til grilling. Og mye mye mer. For to dager. Jeg dømmer ingen, folk får leve som de vil, men hvorfor er ikke flere opptatt av å leve sunt? Jeg mener ikke hysteri, det tjener ingen, men en kan vel kose seg uten et lass med sukker og usunn mat?

Nei, i dagens samfunn har det blitt normen, dessverre. Vi koser oss kun om sukker eller alkohol er inkludert, og så kommer blåmandagen hvor en våkner opp og egentlig lurer hvem en prøvde å lure disse fridagene? Vi tenker vi må ta noen grep men gjør det egentlig aldri.

  • Hvorfor tar vi ikke grep selv?

  • Hvorfor snakker vi om endring men aldri gjør det?

  • Hvorfor setter vi oss ikke inn i hva som faktisk er sunt og dropper alt det andre?

  • Hvorfor har vi blitt sånne som skal tilfredstilles litt hver eneste dag og ikke slite litt for tingene?

Endring krever og det ser jeg når jeg jobber med kursdeltagerne i Kvinner som våger. Kurset som handler om endring. Endringer jeg selv har gjort uten at jeg på noen måte er i mål. Kostholdet er det som gjenstår for min del, selvom jeg gjør litt og litt hver dag. 

Jeg var lenge sukkeravhengig, trodde jeg, helt til jeg begynte å jobbe mer hvorfor jeg tydde til sukker. Fant årsaken og tidspunktet til når jeg begynte å "trøste" meg med sjokolade. Det endret ALT når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tingene selv. Det er interessant, synes jeg, å tyde egen adferd og hvordan jeg kan jobbe med å endre det jeg IKKE liker.

Hvorfor vi driver å ødelegger for oss selv uten å ta grep?

Du er ikke alene, denne klubben er stor, men alt er mulig å endre. Men en må ville det selv og jeg stusser ofte over hvorfor flere ikke vil. Sånn skikkelig vil. Vi har nok blitt litt for godt vant, tror du ikke? Hva skal til for at du endrer ting du ikke liker med egen adferd? Spennende tema, jeg blir aldri mett og skulle ønske en kunne kjøpe handlekurver med endring av dårlige vaner og mønstre.

Ha en sukkerfri dag, min er godt i gang siden det ble is de to siste dagene. Ja, en skal "kose" seg, men alt handler vel om mengden og definere hva som faktisk er kos. Er du ikke enig?

Se på bryllup på TV?

Igår kveld var jeg hos ei god venninne. Spiste nydelig mat ute på deres nye terrasse og koste oss med god film etter inntatt gilde. Skrattet og lo, som vi alltid gjør, og spiste is med smash på til den store gullmedaljen. Har du smakt det? Vaniljeis med knust smash på toppen? LIVSFARLIG! IKKE GJØR DETTE HJEMME! Sterkt vanedannende!

Mens vi sitter der går mannen rundt og pusler, prater litt for seg selv, planlegger morgendagens terrasse-beising og inkluderer oss i planleggingen sin om dette viktige arbeidet som skal gjennomføres før varmen virkelig slår til en lørdag formiddag. Ergo han tenker tidlig opp, frokost i magen og beising.

Min venninne kikker rart på han og bare: HALLO, det er engelsk bryllup imorgen! Du kan bare drite i at jeg står med ræva opp på terrassen for å beise et gulv vi har hele pinsehelgen på å gjøre. Imorgen, fra klokken 12-15, er jeg i husmorstreik, du får klare deg selv!

Jeg kikker skrått bort på henne, nesten litt skremt av engasjementet, og lurer på om hun tuller? Seriøst? Vi har kommet dit? Har vi blitt så gamle at vi benker oss foran skjermen en solfylt lørdag formiddag for å se andre gifte seg?

Tydeligvis.

Bare å akseptere forfallet, for i neste setning bryter jeg ut: JEG KOMMER, skal jeg ta med rundstykker og tiara?

JA TAKK til litt romantikk i hverdagen, en må ta til takke med det en som singel kan få. Kanskje jeg får noen geniale kjoletips? Jeg er ikke god på kjoler, det har jeg skrevet om her på bloggen i mange år, selvom jeg ble MEGET fornøyd når jeg selv var toastmaster forrige helg i en annen god venninnes bryllup.

Hva synes du?

Om jeg skal få si det selv: den nailet jeg rimelig greit. Følte meg vel med stretch og det hele.

Bor du på Østlandet og planlegger bryllup? Jeg kan ikke får skryte nok av stedet vi var forrige helg: Villa Malla på Tofte. FOR et sted og for en service. Min gode venninne sa JA på stranden de har laget tilknyttet stedet. FOR en idyll!

Men nå må jeg snart begynne å pynte meg. Jeg skal sitte inne og se på TV i beste solingstid. Men det gjør ingenting, for på tirsdag stikker jeg til Hellas! Bare nevner det. HELLAS! En uke sammen med hu over i hvit kjole, hennes datter og enda en god samtalepartnervenninne. Mer om det senere, nå venter tiaraen (det siste er bare kødd altså, jeg har ingen tiara men likte tanken).

Er du kjerring og stolt benker deg foran tv'en i dag? Rop et klingende JA i kommentarfeltet :D

 FØLG MEG GJERNE PÅ SNAP: trinegrung er meg. Blir sikkert noe bryllupsnadder der i dag. Woho.

Trener ikke for din del!

Det å motivere seg til å trene er ikke bare bare. Jeg har siden august i fjor fulgt et treningsopplegg via en app kalt SWEAT og det funker som ei kule, men de siste to ukene har jeg jobbet MYE med motivasjonen. Jeg kjenner jeg må over en kneik og hvordan kommer over på andre siden?

Jeg er i "jeg vil heller gå en lang tur" modus men vet at kroppen, og spesielt ryggen min, trenger styrketrening. Den eneste grunnen til at jeg trener er for å føle meg sterkere og mer fokusert. Tidligere var det et jag for å gå ned i vekt men heldigvis har jeg kommet over det punktet.

Slik motiverer jeg meg selv:

  • Legger treningen inn i kalenderen min på mobilen

  • Planlegger uken min nøye for å sette av tid til det

  • Prøver å gjøre unna treningen på morgenen for en bra start på dagen (og sløve hele ettermiddagen høhø)

  • Tenker at fire ganger i uken er bra men vil egentlig litt hver dag

  • Følger en del på Instagram som motiverer meg med inspirasjon til ulike øvelser

Jeg var en periodetrener, som var ivrig i perioder på ca tre måneder, men psyken og hele kroppen får det bedre om jeg gjør litt hver dag. Derfor var det viktig for meg å finne ut hvordan jeg skulle klare å gjøre litt hver dag og ikke stoppe igjen. Det trenger ikke være maraton hver dag (det er det forresten aldri altså) men at jeg gjør litt hver dag som gir følelse av å trent.

Når jeg begynte med planen i Kvinner som våger  var trening viktig på prioriteringslisten min fordi jeg vet hvordan jeg får det når jeg ikke trener. Og eneste grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å motivere meg selv i dag...pushe meg selv til å komme meg bort på Drammensbadet og inkludere 30 minutter i infrarød badstu i velværedavdelingen. Fordi det gjør meg godt, enkelt og greit.

GI MEG MOTIVASJON! Følg meg gjerne på snap (trinegrung) for å se om jeg kom meg dit. Bruker snap mye og har offentlig mystory.

Hvordan motiverer du deg selv i vanskelige perioder? Eller dropper du treningen helt? For meg er no go.

Er jeg en dårlig mor?

Det er tidlig morgen og i de tusen hjem er det mange som stresser nå. Nystrøkne klær skal på, frokost på et nydelig dekket bord skal spises og venner skal samles. Familie. Is skal spises, tog skal heies fram og hele landet feirer. Gratulerer så masse med dagen kjære leser!

Jeg sitter enda i morgenkåpen mens datter sminker seg på badet. Min kjære egentlig russefeirende sønn valgte en sen start på dagen (han har takket nei til hele russetiden på grunn av idrett) og det er ro i heimen. Jeg strøk to skjorter i går og et bunadskjørt. Mine klær får vente litt til.

Fordelen med å få store barn er at de fikser det meste selv, men jeg synes, siden jeg ble singel, at disse dagene er vanskelige. Jeg finner liksom ikke min egen rutine på pynting av hus og heim. Tidligere stod vi skikkelig på frem  mot 17 mai, mens det nå er mer ro over det hele. Jeg liker roen.

Gjør det meg til en dårligere mor?

Jeg stresser ikke med et nypyntet hus og masse ståhei. Jeg feirer vel uansett om ikke huset er stivpyntet og frokostbordet ikke får plass til maten fordi det er så mye greier på det? Jeg synes det har tatt helt av og blitt et maraton i hvem som feirer mest og da tenker jeg ikke i feiringens ånd, men hvordan ting ser ut. Det ytre styrer for mye og jeg blir møkk lei av all fasadespillet.

Jeg blir trassen.

Jeg ser bloggere som stivpynter frokostbordet og ære være de for at de orker og liker det. Men det gjør at de som velger bort å la det ytre styre ofte får tanker om det en selv gjør er dårligere. NEI, det er ikke det. For det er ikke hvordan ting ser ut som er viktig, det er hvordan en har det og velger å feire.

Jeg er glad, jeg har det bra (tross en noe stiv rygg etter behandling i går hehe) og gleder meg til å se familien i dag. De har sikkert pyntet litt der de bor i Drøbak men det er samværet som er viktig. Samtalene. Ikke hvordan en ser ut. Når jeg vokste opp var ungdommen heldig om de fikk bunad. I dag er en nesten ut om en ikke har det. For et press og for et sirkus, sånn egentlig.

Pengene styrer oss og den ytre fasaden. Blir en gladere av å la seg jage etter det perfekte ytre? Nei, det er min oppfatning. Men det betyr ikke at jeg ikke feirer dagen, for det gjør jeg. Men bevisst på min lille trass mot å la det ytre styre. Det er samtalen rundt bordet, at den er ekte og dedikert, som er viktig. Ikke hvor mange nystrøkne flagg som står og vaier inkludert nykjøpte stearinlys som knapt får brent før de må blåses ut.

Jeg slår et slag for det vanlige. At en er bra nok uansett.

Gratulerer så masse med dagen og kos deg akkurat sånn du ønsker å feire. Med eller uten is. Med eller uten det perfekte frokostbordet. For meg blir det fokus på samtalen å møte mennesker med mer enn bare et hei.

For ei dame!

På min reise fremover blir det mange spennende intervjuer og denne dama....jeg tar av meg hatten! Tone Lise Forbergskog, gründeren bak Tone Lise Akademiet og ei dame jeg bare digger. Ikke bare er hun raus, driftig, engasjert og ekte tilstede, hun er også engasjert i å hjelpe andre kvinner. Kanskje du så henne på Lindmo? Jeg blir så imponert.

Tone Lise Akademiet har påvirket og utviklet skjønnhetsbransjen i over 25 år, og alt starter med en salong hvor Tone Lise selv startet "på bakken". Sakte, men sikkert, har hun bygd et konsern som i dag er Norges ledende skjønnhetsskole. Utrolig imponerende. En ting er å drømme det, noe helt annet å faktisk få det til og gjøre det! Respekt!

Jeg er så heldig at hun i kurset Kvinner som våger snakker om endringer og hvordan vi alle kan bli bedre kjent med oss selv. Kjempebra intervju! Her på bloggen velger jeg å dele hennes sosiale engasjement som hun har holdt på med i over 13 år.

Viktig jobb å gjøre for andre mennesker, og det stopper ikke her. Hun hjelper nå også kvinner i Sanzibar og skolerer dem til å drive egen business...jeg forstår enda ikke helt hvordan tiden strekker til men hun får det til. Organisasjonen heter Dream Big Foundation og jeg gleder meg til å bidra mer der. Viktig jobb der også!


VIKTIG fokus på ME!

Det ble et ufattelig engasjement når Sissel skrev om sin ME-historie her på bloggen min. Sissel har jeg kjent i mange mange år og ble lettere sjokkert over hvor begrenset hennes tidligere energiske hverdag er nå etter at hun fikk ME. Les gjerne hennes historie HER.

Jeg har engasjert meg litt her på bloggen, samt i sosiale medier, for å hjelpe Sissel og hennes likesinnede. Det er lite fokus på denne lidelsen og det synes jeg er helt uforståelig. Sissel har nå brukt all den energien hun har, som ikke er all verden, på en event som skjer 12 mai. Dette er viktig!

KLIKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL FACEBOOK-EVENTEN!

MillionsMissing er en global synlighetsmarkering for å sette fokus på sykdommen ME og millioner av pasienter som ikke lenger kan delta i samfunnet. Den ble startet av MEAction i 2016, og Jennifer Brea fra den prisbelønte dokumentaren UNREST er en av grunnleggerne.

Norge har vært del av denne bevegelsen fra start.MillionsMissingNorway ble etablert av Elisabeth Røyseth, Per Rutledal og Kristine Nilsen Oma 23. mai 2016 og første aksjon ble avholdt i Bergen 10. juni samme år. Det er første gang aksjonen avholdes i Stavanger, som også blir Norges hovedaksjon i år. Se egen Facebook-side her.

Andre aksjonssteder i Norge: Tromsø, Mo i Rana og Tønsberg.

Over 100 byer verden rundt tar del i aksjonen i år for å kjempe for de samme kravene; Økt biomedisinsk forskning / Kliniske forsøk / Korrekt medisinsk utdannelse / Økt politisk forpliktelse

Intensjonen til hvorfor jeg, Sissel Sunde, tok initiativ til dette er det samme som med blogg-innlegget: Bidra til økt bevissthet, holdningsendring og mer støtte til forskning. Motivasjonen var den overraskende og enorme responsen på blogg-innlegget, og hvor mange syke som takket meg etterpå.

Samt alle de friske som også takket for at de nå bedre forsto hva ME var. Til og med en hjertelege. ❤ Ville ikke latt seg gjennomføre uten fantastisk hjelp fra ME-foreningen Rogaland, andre pasienter, påførende og venner.

I Stavanger vil de fremheve at ME også rammer små barn. 10 år gamle Emma har allerede vært syk i over 4 år. For et år siden tegnet hun en sommerfugl lenket fast til en stein, for å beskrive til sin familie hvordan hun hadde det. Det var siste gang hun klarte å tegne en hel tegning. Emma kan i dag kun sitte oppreist og prate i ca. 15 min. pr. dag.

Mor til alvorlig syke Eline, som ble rammet av ME da hun var 11 år, kommer også for å fortelle deres sterke historie og kamp mot systemet. Eline fyller 18 i år, er pleiepasient, mates med sonde og har ikke vært ute i frisk luft på ca. 2 år. Her er morens kronikk i Dagbladet i fjor.

Sissel sin historie vil også bli brukt som eksempel på hvilken alvorlig endring i funksjonsnivået man opplever også ved en mer moderat grad av sykdommen.

Fra Oslo kommer Professor Ola Didrik Saugstad (OUS) for å holde den faglige appellen. Saugstad er kjent som en av de beste ME-forkjemperne vi har i Norge, og vil bidra med økt kunnskap samt status på forskning.

Konferansier under arrangementet er Eirin Sund, tidligere Stortingsrepresentant for Ap, nå leder for LO Rogaland. Fredrik Sele / We who burn bonfires åpner og avslutter med et musikalsk innslag.

Det blir i tillegg utstilling av flere hundre par sko, som er donert av ME-pasienter over hele landet, og som representerer alle som ikke lenger kan ta del i samfunnet. Sammen med skoene følger en personlig hilsen med navn/kjønn, alder, når de ble syke og hva de savner mest.

MillionsMissing støtter ME-foreningens innsamlingsaksjon til forskning. http://me-forskning.no/ Det vil derfor overrekkes en høy gavesjekk etter innsamling fra Sissels mor og hennes venninner på scenen.

En pasient på Karmøy, Marianne S. Vedøy, har også satt i gang innsamling til aksjonen hvor alt overskudd går uavkortet til ME-forskning. Det er på 1 uke samlet inn kr. 12 800,-. 😊 Fantastisk giverglede!

Har du lyst å lære mer om ME og hvorfor de aksjonerer kan du ta en titt i brosyren de skal dele ut på lørdag. Eller du kan logge på Facebook-eventen og følge Live Streamingen av programmet.

Håper mange vil ta turen til Domkirkeplassen, lørdag 12. mai kl. 12.00.

Det er HELT fantastisk hva Sissel klarer med de 10% hun har av energi i løpet av en dag! JEG TAR AV MEG HATTEN!

Kvinner i utvikling, fokus på her og nå

Det å kurse seg er vesentlig for egenutvikling, tenker jeg. Vi alle har godt av å stoppe litt opp og se på livet, hva vi ønsker oss mer av og ikke minst mindre av. Det vi gir fokus blir det mer av, er du ikke enig? I helgen som var deltok jeg på kurs med danske Gitte Jørgensen.

Du har kanskje lest en av bøkene hennes, deltatt på et kurs med henne eller sett henne på God morgen Norge? Hele Norge har trykket henne til sitt bryst og hun er helt rå. Hennes passion er å utvikle kvinner og lære dem å stå sterkere i seg selv.

To hele dager var vi sammen, hvor vi startet med å kaste alle bekymringer og tankekaos, som vi alle går med daglig, i en svart søppelsekk, og ikke et sekund hele helgen ofret jeg mine en tanke. Så deilig. Kun fokus på læring og utvikling. Utrolig spennende dager med masse læring.

Det mest betryggende for min del var å se at kurset ikke var veldig ulikt verktøyene jeg har med i Kvinner som våger. Gitte og jeg har samme passion, å utvikle kvinner og skape rom for at de som ønsker endring faktisk får mulighet til det. Jeg har nettkurs om emnet, mens Gitte reiser land og strand rundt.

Det var min gode venninne Diana som fasiliterte kurset hjemme hos seg og det ga meg mange tanker. Det å reise hjem til folk på denne måten skaper et mer personlig preg på det hele. Utrolig kjekt! Det vil jeg også gjøre, kanskje jeg kan ta med meg deler av kurset Kvinner som våger neste gang du og dine venninner samles til symøte/forening eller hva dere velger å kalle det?

ELSKER tanken, det hadde jeg synes var så kjekt! En kveld med inspirasjon og egenutvikling, send meg gjerne en mail om du synes det er en spennende tanke! Da kan du trykker HER .

Det popper og opp en chat nå på bloggen min som du kan bruke, du velger selv, men jeg kommer mer enn gjerne. Klokkeslett 18-21 en ukedag, tenker jeg er passe, og det bør ikke være mer enn en times kjøring fra Drammen nå i starten. Kanskje jeg kan komme til en butikk som arrangerer kundekveld? Mange tanker, jeg har bare lyst å samle MANGE kvinner som våger. Lære litt av sin fortid og legge en plan for sin fremtid.

Sånn satt vi og roterte rundt hele helgen. Gitte inspirerte og lærte oss mange gode verktøy vi kan ta med oss på veien videre. Hvordan en kan endre dårlige tankemønster, hvordan en skaper hverdagslykke og rett og slett får det bedre med seg selv. Lære å si NEI når en egentlig ikke vil ting. Puh.

Det kan hende du tenker, jeg har det bra jeg, men essensen er vel å komme dypere i seg selv. Få en større forståelse for hvem en er og hvor en vil. Og ikke minst hvorfor en vil videre fra der en er.

Kvinner som våger har jeg på tilbud fram til kl 20 i dag. Jeg fikk så mange mail fra kvinner som har SÅ lyst å være med men økonomien ikke strakk til akkurat nå. Det er jo kanskje de som trenger det mest og dermed justerte jeg kursprisen slik at flere har muligheten. LES MER HER om du vil være med.

Vi som deltok laget og såkalte vissionboards. Tidligere synes jeg det var litt platt å lage slike men med en klar plan for hva den skulle inneholde var det noe av det morsomste med hele helgen. Hva en ønsket seg for 2018 og 2019. For igjen, det en gir fokus blir det mer av livene våre. Sånn er det jo bare, er du ikke enig?

Har du lyst at jeg skal komme neste gang du samler en gjeng med venninner så gir du meg et vink. Jeg kommer mer enn gjerne for budskapet ønsker jeg ut til andre kvinner som ønsker å lære mer og utvikle seg. Håper jeg hører fra deg!

Hanne Sørvaag om de viktige ting.

Kvinner som våger ruller på veiene og jeg intervjuer flere kvinner som både deltar i kurset og venner av meg. Samtalene går på å våge, hva det vil si å våge og ikke minst våge å endre livet om livet spiller deg noen puss. Og det gjør livet for oss alle, uansett hvor en kommer fra og hvem en er.

Ofte synes jeg dette handler om å våge og lære av fortiden OG legge en plan for fremtiden. Vi har alle vaner eller mønster som hindrer oss til å gjennomføre det vi ønsker og dette er det selve kurset har fokus på. Ei som virkelig våger, og som jeg beundrer på mange måter, er Hanne Sørvaag. Jeg har vært så heldig og kjent henne i mange år og endelig er hun snart klar med nytt album. PÅ NORSK! Så stas og spennende, bare å glede seg til høsten.

Kvinner som våger suste inn til hennes koselige loftleilighet i Oslo og vi hadde en lang samtale med Hanne om livet, utfordringer, hvordan å jobbe med oss selv i vanskelige perioder. Vi husker alle når Hanne deltok i Hver gang vi møtes og hjemme lå jeg på sofaen og grein mer enn en gang når hun fremførte Benny Borg sin låt:

Hanne snakker i Kvinner som våger om akkurat dette å snu tankene. Rett etter Hver gang vi møtes kunne vi lese at Hanne stakk av fra Norge en periode, og måten hun jobbet med å finne tilbake til seg selv er det mye inspirasjon i for oss andre.

Uansett hvem vi er og hvordan liv vi lever så møter vi alle livet. Meg selv inkludert, som du kanskje har lest på denne bloggen mer enn en gang. Det som jeg synes er spennende er hvordan vi alle kan jobbe med oss selv for å SNU en vond spiral og jobbe mer konstruktivt med oss selv.

Hanne gjør mye yoga, stort sett hver dag, og inviterte meg med en gang i Stavanger. Enda veldig usikker på om jeg er glad for det i ettertid for hun er JAMMEN myk. Bøyer i alle slags retninger....se video:

Hun er bare herlig, det er ikke mer å si om den saken. Hele intervjuet er med i kurset for deltagerne der. Kvinner som våger. Min lille baby som endelig har sett dagens lyst etter flere år under radaren.

Jeg personlig har trengt å være i ro, finne fokus og ikke minst jobbe med å finne tilbake til gleden ved det jeg elsker å holde på med. På nettet. Jeg hadde det tøft i 2016, noe som gjorde at jeg logget av alt veldig lenge og laget min egen hemmelige plan for å finne tilbake gleden igjen.....og denne er en viktig del av Kvinner som våger kurset.

En plan hvor jeg endelig tok i bruk alle verktøyene jeg hadde lært meg de senere år, både på skolen jeg gikk på, Relasjonssenteret, og fra alle bøkene jeg hadde lest om selvutvikling. Jeg så bakover på hvem jeg var før og likte ikke alt jeg så.

Hvem jeg var og hvordan jeg så andre mennesker, blant annet. Det ønsket jeg å endre og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre. Ergo planen for å komme seg ut av dårlige mønster, som er med i kurset, funker. Som ei kule.

Alt handler faktisk om å våge å lære litt av fortiden og lage seg en plan for fremtiden. Mer kommer, bare vent.

Dette må slite deg ut?

Jeg hadde en samtale med en kunde i går som gjorde at det hele kvelden sirkulerte mange tanker i hodet. Hun snakket om hvordan en spiseforstyrrelse tidligere hadde gjort henne nesten manisk på kontroll og var livredd for å planlegge livet sitt for mye for igjen spinne inn i en ond sirkel. En ond sirkel hvor hun jaget kontrollen mer enn det hun faktisk skulle gjennomføre.

Grunnen til at dette kom frem i samtalen var fordi jeg snakket om hvordan jeg prosjektleder mitt liv for faktisk å bli en som gjennomfører. Tankene jobbet og jeg var veldig sliten. Gikk meg en lang skitur i håp om at tankene skulle roe seg litt, for jeg hadde stor respekt for hennes tanker om for mye planlegging av livet.

Men jeg konkluderte med at for meg er dette helt riktig for meg, men passer kanskje ikke for alle. Men jeg lytter og lærer, hele veien, stopper opp og vurderer, tilpasser meg om jeg kjenner det må til og ser på hva som fungerer i mitt liv.

Aldri før har jeg vært mer effektiv og fått mer gjort på kort tid. Jeg planlegger kalenderen min nøye fordi jeg vil noe. Jeg har et mål jeg jobber mot og det driver meg fremover. Jeg har mer energi enn jeg noen gang har hatt, smiler mer, og kjenner at for meg fungerer dette knallbra. Jeg lytter til kroppen og tar planlagte ladedager, når det trengs, men avtaler samtidig med meg selv hvor lenge jeg trenger å lade og når jeg skal opp på hesten igjen.

DET FUNKER!

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund så vet du om utfordringer jeg har hatt noe jeg villig har delt på denne bloggen, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre med meg selv enn nå. Ergo å ha et mål, jobbe mot noe, planlegge det godt og så jobbe mot dette gir meg uendelig mye energi.

Etter skituren konkluderte jeg med at jeg er ikke manisk selvom jeg følger en plan slavisk. Jeg er målbevisst og vil noe. Ønsker å utvikle andre kvinner med nettkurset Kvinner som våger for at de skal strukturere sin hverdag til å gjennomføre noe de drømmer om. Jeg lurer litt på om jeg skal slutte å skrive og kun lage videoblogger...men er ikke helt der enda, fordi jeg elsker å skrive. Tross mine tidvis skrivefeil som jeg vet jeg har. Er nok litt ordblind, uten at det er påvist, men enkelte småfeil ser jeg bare ikke og det beklager jeg.

Men ingen skal ta fra meg deletrangen og bloggingen. Og det å være målbevisst. Hvordan skal vi ellers få gjennomført livene våre til dit vi vil uten å planlegge litt? Men viktig med pauser og puste mellom slagene, det var jeg ikke så god på før. Men nå er Trine viktigst for meg og derfor lytter jeg hele tiden til hva jeg vil og trenger til en hver tid. Ego? Nei. Jeg kaller det egenkjærlighet til meg selv. Jeg er glad i meg selv og det har tatt tid å komme dit.

Lag deg en super dag, min starter på Drammensbadet femten minutter etter dette er postet. Trening vil jeg, det gjør meg godt.

Tok MDMA og døde.

! Denne uken har jeg intervjuet flere kvinner til Kvinner som våger og ei av de er Mona Bratland. En tid tilbake leste jeg en sterk historie på Drammens tidende. Innlegget om Mona og mannen som valgte åpenhet rundt døden til sønnen deres Haakon. Jeg ble både rørt og engasjert, delte innlegget i mine kanaler, og synes fokuset på dette farlige dopet var ufattelig viktig. Mange ungdommer tror at det er helt ok å ta MDMA på en fest, nesten som å ta seg en øl, og det er rett og slett skremmende.

For over fem måneder siden ble Mona og hennes familie rammet på verst tenkelige måte. En tidlig fredag morgen ble de revet ut av idyllen i Svelvik da telefonen kom fra UD. Haakon lå på sykehuset og noe hadde skjedd mens han ferierte i England. Familien snudde seg fort rundt og det ble Mona som tok melkeruten til England da ikke et direktefly var å oppdrive.

Vel framme, etter fantastisk hjelp fra SAS sitt team som var behjelpelige med transport fra flyplassen, møtte Mona en sønn som ikke var å få kontakt med. Haakon hadde tatt MDMA på en fest og livet var i fare. MDMA er et sentralstimulerende middel, og er virkestoffet man finner i ecstasy.

Det ble 36 timer med helvete for Mona og hennes familie. Med en sønn som ikke responderte på noen ting og en kropp som sakte men sikkert brøt sammen.

– Dette stoffet er på full innmarsj i ungdommenes liv, blir ofte forherliget og dessverre mer og mer vanlig som festdop. Det er livsfarlig og det finnes ingen motgift. Vi er mange foreldre som har ungdommer i denne alderen hvor hjemmefester er tingen, og vi har folk som selger dette stoffet overalt.

Og tro meg når jeg sier at ungdommene i dag vet hvor de skal henvende seg for å få en «chute» av «Emma» eller «Molly», som stoffet også blir kalt. Dette kan skje med ditt barn. Det skjedde med vårt barn, sier Mona med engasjement. Enda sønnen kun døde for litt over fem måneder siden.

Mona og mannen har valgt åpenhet rundt dødsfallet for å advare andre foreldre. Deg og meg. Om hvor vanlig dette farlige dopet er blant ungdom i dag. Jeg har valgt å ha med Mona i nettserien min Kvinner som våger av nettopp denne grunn. Hun er definisjonen på en Kvinne som våger, midt i den verst tenkelige krisen en foreldre kan gå igjennom.

Våger å snakke åpent og ekte i en vanskelig fase om et ufattelig viktig tema. De har stilt opp på radio og i tv. De snakker i alle tenkelige fora, for at andre ikke skal lide samme skjebne som dem, og det står det ufattelig respekt av.

De har begynt å blogge og den engasjerer mange. De ønsker å holde foredrag på skoler, for helsepersonell og alle andre som jobber med ungdom, for at de skal forstå viktigheten om informasjon rundt dette farlige stoffet. Bloggen deres kan du lese i sin helhet HER.

De har fortsatt tunge dager men kjenner det hjelper veldig med engasjementet de har for å få ut informasjonen. De har en plan, de jobber seg gjennom dagene og vet de kommer ut i andre enden. Mona har reist seg fra sofaen og jobber hver dag for at ting skal sakte men sikkert bli normale igjen. Eller....... så normal den kan bli etter at et av tre barn er revet bort.

Intervjuet kan du se i sin helhet i nettkurset Kvinner som våger. Måten Mona jobber med seg selv, reflekterer og jobber med tankene sine hver eneste dag er det mye læring i for alle oss andre. Uansett kriser vi opplever i livet. Vi har alle valg vi kan ta når en krise oppstår og hvordan vi ønsker å håndtere den.

Om du vil lære mer om å våge endring, stå i vanskelige livssituasjoner og forstå hvordan du kan endre tankesettet ditt så kan du legge igjen mailen under helt uforpliktende. Informasjon om neste kurs kommer på mail og da kan du selv velge om du vil være med i den fantastiske gjengen som allerede går på kurset. Sammen skal vi bli sterkere, sette oss mål, endre dårlige tankemønster og vaner, lære om hvordan du planlegger godt for å komme deg videre når livet møter deg.

For livet møter vi alle, på godt og vondt. Mona på verst tenkelige måte, men dine utfordringer trenger ikke å være av like heavy art. Med gode verktøy kan vanskelige perioder bli litt bedre og jeg er selv et levende eksempel på at det er mulig. Mona sin vei går sakte men sikkert fremover, i det tempoet hun trenger, for å bearbeide det traume hun har vært igjennom og jeg håper verktøyene hun får i kurset vil hjelpe på veien. For hun er selvfølgelig med oss og jeg skal hjelpe alt jeg kan for at de skal få flere foredrag og med bloggingen. Håper du vil hjelpe med å dele innlegget og kanskje tipse noen der du bor som leier inn til foredrag, sånn at budskapet kan komme ut.

Hva er kjærlighetsspråket?

Ekspert på kjærlighetsspråket

Ekspert på kjærlighetsspråket

Endelig er jeg i gang, og har du fulgt meg en stund vet du alt om at dette er drømmen min. Punktum. Kvinner som våger er lansert, nettkurset laget for at andre skal våge en utvikling, og jeg skal fremover blogge om kvinnene jeg intervjuer til dette nettkurset. Og det kommer mange gode historier og kvinner med som velvillig deler sin historie. Jeg er så heldig! Vi starter med kjærlighetsspråket!

Dette er herlige Benedicte Lislerud. Hun er den første jeg intervjuer til Kvinner som våger, og har lang erfaring som terapeut. Perfekt at hun også er en reser på kjærlighetsspråket! Benedicte er, blant annet, utdannet EQ-terapeut, foredragsholder, og det var da jeg utdannet meg på EQ Instituttet at jeg traff henne første gang. Hun holdt foredrag om viktigheten av å ha fokus på kjærlighetsspråket for at du skal ha det bra i et parforhold.

Benedicte og jeg hadde idag et par timer sammen hjemme hos meg og praten gikk lett. Vi laget også en liten teaservideo for at du skal se litt hvordan det ser ut "bak teppet" til Kvinner som våger. DETTE ER SÅ MORO!

Mitt kjærlighetsspråk er Tid for hverandre. Det vil si hvordan jeg vil bli sett, oppleve meg hørt og ha genuin tid sammen med den jeg er sammen med. Vi har fem ulike kjærlighetsspråk, har du funnet ditt?

De andre kjærlighetsspråkene er :

  1. Annerkjennende ord

  2. Tid for hverandre

  3. Ta imot gaver

  4. Tjenester

  5. Fysisk berøring

Vi storkoste oss og i kurset går vi selvfølgelig enda nærmere inn på temaet. Pluss det er jo så mye mye mer. Jeg har flere herlige kvinner som jeg suser til med kamera og mygg de neste to uker. Mer kommer her på bloggen! Legg igjen mailen om du vil høre mer om de ulike spennende temaene vi skal ta opp!

Jeg har tidligere blogget om kjærlighetsspråket her.

Hold hviledagen hellig

Bilde fra morgenrunden rundt Drammenselven i dag. NYDELIG ute nå men ikke noe snø

Bilde fra morgenrunden rundt Drammenselven i dag. NYDELIG ute nå men ikke noe snø

Det sies at søndagen er dagen man skal holdes hellig. En skal ikke jobbe, men roe ned og samle ny energi til uken som kommer. Uken som kommer nå er det mye jeg ser frem til. Møter som skal planlegges, gjennomføres og forhåpentligvis skape nye viktige elementer for bloggen min. Jeg får neste helg besøk av min nærmeste venninne fra Stavanger og ingenting gleder meg mer enn besøk fra hjembyen.

Stavanger er forsatt hjembyen selvom jeg har bodd 20 år i Drammen i år. TYVE år! Det er lenge det. Jeg  husker enda det første møte med cafeer i byen, hvor de lurte på hva i alle dager Caffe Latte var for noe. Hehe. Jeg kom fra urbane Oslo og NRK P3 hvor lattefenomenet hadde inntatt kafeene mens Drammen enda hang litt etter.

Jeg elsker å ta bilder og halve turen når jeg er ute er å ta bilder. Alle flirer litt av meg

Jeg elsker å ta bilder og halve turen når jeg er ute er å ta bilder. Alle flirer litt av meg

Men nå er Drammen hjemmet mitt og jeg stortrives i byen. Sentrum er et yndet sted, som jeg daglig besøker og jobber fra. I det siste er det cafeer med WIFI som trekker meg siden planlegging av 2017 står på plakaten. Mye begynner å falle på plass og energien er på vei opp. En helg med trimturer i skogen gjorde sitt, pluss en samtale torsdag var vesentlig.

Jeg hadde torsdag en lengre samtale med en av lærerne på skolen jeg går på og det hjalp. Bli møtt på følelser og "ensomheten" jeg lar romme for mye av mitt indre. Jeg vet at mange kjenner seg igjen i følelsene jeg har skrevet om de siste ukene. Responsen er massiv og jeg setter stor pris på den. Tusen takk Siv, jeg er veldig glad for våre samtaler.

Selvom en har mange gode mennesker rundt seg så handler ofte ensomheten om ens indre. Hvordan en møter seg selv og ikke minst snakker til seg selv. Jeg inkluderer dette viktige temaet i  min plan og del 1 kommer om ikke lenge. Jeg ønsker så inderlig at vi alle skal se verdien i oss selv og jeg jobber hver eneste dag med dette for egen del.

Uansett status i samfunnet er dette følelser som alle i ulike faser kan oppleve. Alt handler vel å finne noe som gir en verdi og at gleden kommer fra innsiden i det en holder på med. Ikke stresser, finne ro, og snakker seg selv opp. Ikke la styggen på ryggen ta overhånd og dømme seg selv. Jeg er veldig god på det når ting blir vanskelige. Snakke meg selv ned.

Drammen i dag 15 januar

Drammen i dag 15 januar

Solen ga meg energi denne helgen. Endelig glimtet den med sitt nærvær. Jeg sørget for å lage turavtaler med mennesker som liker gode samtaler, og denne helgen ble det full klaff. Takk til Marit og Dora. Dere lyttet, sorterte og møtte meg. Det ble jeg glad for. Nå venter en spennende uke!

TAKK til Ravi som gjorde at jeg danset mens jeg laget middag. ELSKER den nye låten din!!!

Hør den på SPOTIFY HER.

Jeg sluttet å lytte til MEG

I løpet av mine 13 års digitale reise har flere eksperter innen kommunikasjon kommet til meg med råd og vink. De aller fleste mente det godt. De har fulgt meg i sosiale medier, lest det jeg har skrevet og publisert, og dermed gjort seg opp en mening.

Mange mente jeg måtte snu bloggingen min, redusere mitt personlige preg på den og være mer businessorientert. Fokuset på hverdagstrivielle saker burde fjernes og jeg burde kun fokusere på kunnskapen min. Da ville jeg fremstå mer troverdig, seriøs og ikke minst ville det skaffe meg flere kunder. Kunnskap, kunnskap og atter kunnskap. Fjerne alt som trinegrung.no var og gjøre den helt om.

Lyttet jeg til de? Ja. Dessverre. Altfor mye.

Hvor mange blogger leser jeg selv som kun er kunnskapsbasert? Null. Hvor mange av disse ekspertene som nå finnes innen sosiale medier synes jeg gjør det sånn jeg ville gjort det?  Ingen av de. Noen av de kommer nå med nettkurs. Velkommen etter, kjekt dere er i gang. Jeg mener det ikke slemt men ser tilbake med tristhet. Fordi jeg lyttet og endret.

Jeg endret det min magefølelse sa meg om sosiale medier og synlighet. Mistet fokus. Mistet gnisten rundt dette jeg elsker og mistet på mange måter meg selv. Ikke greit på noen måter og noe jeg angrer veldig på. Aldri skal jeg la noen gi meg råd som ikke samkjører med min magefølelse igjen. Aldri. Alle mente det godt, må sies, men det som blir feil er når en lytter til andre og ikke det en selv faktisk vil og mener er riktig. Riktig for meg.

Jeg er ingen ekspert på sosiale medier. Jeg har ikke alle svarene. Men jeg er en ekstremt ivrig bruker som elsker å formidle, engasjere og motivere andre. Det er min pasjon. Det er det jeg elsker. Og når jeg er meg så funker bloggen, ikke når jeg prøver å være noen andre forteller meg jeg må eller bør være.

Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Og her er dagens litt vink til deg som leser.

Du må heller aldri la noen andre fortelle DEG noe annet. Det er så mye meninger om alt men om DU brenner for noe, om DU engasjeres av noe så stå for det. Lev det og vær deg selv. Med en gang noe ikke er ekte lenger, så merker andre det. Lesere, følgere, venner, alle. Derfor er det vesentlig med åpenhet og ekthet i sosiale medier, og som bedrift. Det treffer.

De som ga meg disse rådene mente det godt, det må sies. MEN, de så ikke meg! Hvem jeg er, hva jeg står for og mine verdier. De spurte meg ikke hva jeg ville med bloggen, hvem målgruppen var og hvorfor jeg blogget. De mente bare masse om innholdet.

Jeg er ikke opptatt av kunnskap, av titler og ytre styrte såkalte viktigheter. Jeg lytter til magefølelsen og meg selv. Og står sterkt i at jeg er GOD NOK. Som den kvinne jeg er,  som våger. Som vil. Og er på vei. Som alltid.

TAKK for at du leser. TAKK for at du deler. TAKK for at jeg får leve min digitale drøm. Endelig er jeg tilbake, som meg.

Om det betyr at jeg vil ha blomsterkrans på hodet på et bilde, vel så har jeg det. FERDIG snakka.

Om det betyr at jeg vil ha blomsterkrans på hodet på et bilde, vel så har jeg det. FERDIG snakka.

- Et fyrverkeri på scenen

Jeg ønsker å være en kvinne som våger gå nye veier. Den endres snart igjen!

Jeg ønsker å være en kvinne som våger gå nye veier. Den endres snart igjen!

Ingenting gleder meg mer enn når jeg kan få inspirere mange på en gang. Fra scenen i dag foran 250 i First Hotel kjeden ( jeg skrev 400 på snap fordi jeg trodde det). Hele Skandinavia var representert så nå får jeg lesere både i Sverige og Danmark, dette kommer til å ta helt av. Just sayin.  Og selvfølgelig snakket jeg flytende på de fleste språk og dialekter, som alltid.

Neida, jeg spøker nå, men ikke med den biten hvor morro jeg synes det er med foredrag. Idag var det min digitale reise, og hvordan jeg mener hoteller må omstrukturere hodene sine for å tilpasse seg den nye digitale markedsføringen, som var tema. For noen av mine lesere sikkert uinteressant, men for meg noe jeg elsker.

Mest fordi denne bloggen og min digitale reise er viktig for min historie. Disse sidene har endret alt og mange vet sikkert ikke at jeg var blant en av de første bloggerne i landet. Idag møtte jeg Kjell-Ola Kleiven som kunne fortelle meg at jeg inspirerte han til å begynne å blogge....INGENTING gleder meg mer siden jeg har hatt noen vanskelige uker. Virkelig ikke, så tusen takk.

Vendela Kirsebom og Kjell-Ola Kleiven. Pent par egentlig høhø

Vendela Kirsebom og Kjell-Ola Kleiven. Pent par egentlig høhø

Jeg drømmer om å holde flere foredrag i 2017 og om du har hørt meg på scenen blir jeg veldig glad om du skriver noen ord på DENNE siden. Jeg kan dette, er flink å formidle og opptatt av at de i salen lærer noe av mine erfaring. Tusen takk om du tar deg tid...jeg trenger det og det vet mine faste lesere er helt sant.

Jeg sitter i Stockholm forsatt i det fingrene flyr over tastaturet. Det er workshop blant First teamet og jeg skal rundt med mikrofon for å spørre og blir spurt. Så jeg må springe. Vi meldes senere, fin dag til deg!

Gifter seg- med en vandelsattest?

Men ikke med en mann, i denne omgang. Legg merke til at jeg skriver i denne omgang, for jeg vet at han befinner seg der i framtiden. Jeg ser deg for meg. Hvilke verdier du har, høyden din (jeg er selv 180), fritidssyslene dine og engasjementet ditt. Jeg stiller ikke høye krav utover høyde, eventyrlysten og gode verdier. Etter sommerens fadese er det mulig du må stille med vandelsattest, men det får vi komme tilbake til.

Det skal jammen ikke være lett å møte noen i dag. Jeg har testet ulike datingssider og jeg synes de faller til grunn alle sammen etter en stund. Det blir masse chatting og veldig få som kommer til poenget. Flere skal etter to minutter kun prate sex og det blir rett og slett for dumt. Noen menn er svært enkle og om de oppriktig tror at det er veien inn så må de jammen gå seg et kurs eller to. Jeg blir så irritert.

En leser stadig om hvordan profilen skal være, hvilken tekst som funker best, og alle disse andre rådene de stadig gir single i disse seriøse nettavisene. Jeg blir helt matt. Er det ikke nok å bare være meg så får det jammen bare være. Da velger jeg å leve et liv i sølibat og flytter inn i kloster.

Kødda. Neida. Joda.

Poenget mitt er at det er vanskelig. Synes jeg. Det har vært nok av dem jeg har chattet med, jeg datet den snilleste i en lang periode for noen år siden, men likevel er en ikke i mål. Men kommer en noen gang i mål? Det er vel en del av min reise og noe jeg skal lære på veien. Tenker jeg. Jeg får finne noen nye briller siden de jeg har nå funker heller dårlig.

Frem til han kommer, den o´store Mr.Right, så gifter jeg meg ned Netflix. Hver gang jeg tipser om en serie på snap (trinegrung er meg på snap, følg meg gjerne) så er det så mange som takker og sier jeg har god smak. Derfor samlet jeg noen av favorittseriene mine i dette innlegget. Dagens tips om du er singel og uten et liv. Et liv hvor Netflix føles som din beste venn.

Kødda. Neida. Joda. NEIDA. Jeg har mange mange gode venner.

TUSEN takk til alle som viste interesse for turen jeg skrev om i går! JØSS! Mange med samme drøm som meg og det satte jammen fart i sakene. Jeg kontaktet like greit ei jeg kjenner som arrangerer slike turer. Litt bistand og informasjon må jeg ha, så er jeg på vei dit i dag. SÅ MORRO!!

Nå må jeg springe, bokstavelig talt. Først jogge, så i møte med denne reisedama. Gleder meg!

Jeg vil smile mer

Når en først har vært langt nede, følt på utslittheten og begynner prosessen med å "komme tilbake" så tror jeg det er vesentlig å bestemme seg skikkelig fra ditt indre. Si det høyt til en selv og de rundt seg. Kanskje ikke offentlig på en blogg som jeg gjør men gjerne til noen nære venner en stoler på. Noen som kan følge en opp når en begynner. Og deretter begynne rolig, ta en dag av gangen og akseptere at prosessen kan ta tid.

I julen vekslet jeg veldig mellom å orke ting og ikke orke ting. Og ikke minst akseptere at sånn var det akkurat nå. DET var ikke lett. Før jul gjorde jeg kun det jeg måtte og drev mange samtaler med meg selv om hvorfor jeg hadde endt opp der jeg gjorde. Hvorfor jeg ikke stoppet "før det var for sent" og lyttet til hva kroppen sa til meg. Eller var det for sent? Ville det skjedd uansett? Finnes det noe som heter STOP knapp? Mulig dette var en del av stien eller min reise for at jeg skulle tvinges inn på en ny?

Men en ting er sikkert. At for meg funker det vanvittig bra å dele mine tanker på nettet. Kanskje jeg skulle begynne å gjøre det i video? Ville jeg turt det? Den må jeg tenke litt på hva kjenner jeg. Hva tenker du? Videointervjuer om disse temaene med andre, er det kjekt? Uansett må jeg igjen få lov å takke, sånn på ekte. Jeg har jammen en SUPER heiagjeng som leser bloggene mine og mange som har gjort det i mange mange år. Mailene, snapene og kommentarene renner inn og jeg jobber med å holde tritt. Vil så gjerne takke alle personlig.

Jeg leser alt og mange av de inspirerer meg til nye blogginnlegg. I dag fikk jeg to mailer fra to andre Kvinner som våger som nå skal dele sine "opp igjen" historier her på bloggen min. Jeg spurte pent og fikk ja. Synes du det er ok om de blogger anonymt? Ikke alle klarer å stå frem med bilde og fullt navn, men historien er jo like viktig og kan inspirere andre, tenker jeg. Er du ikke enig? Jeg er utrolig ydmyk for at så mange tusen har lest, delt og engasjert seg i mitt ve og vel. Tusen takk.

Jeg lover å dele ekte og ærlig, og kanskje inspirerer det nettopp deg til å ta noen grep? Det er ønsket mitt i hvertfall. Idag jogget og gikk jeg om hverandre, og når jeg kom hjem så har jeg pådratt meg noe i hoften. Smerter i siden men skal få roet det ned. Så da blir det sykkel og yoga noen dager. Viktig å lytte hva kroppen faktisk takler.

En leser tipset meg om DENNE siden og der kom jeg over noen punkter for hva lykkelige mennesker har i livet sitt, hvordan de fokuserer. Lang liste men viktig å notere seg tipsene likevel. Jeg skal lese alle nøye, for å se/lære hvor det glipper i min hverdag. Her er listen:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.

  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.

  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.

  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne til å utrykke takknemlighet.

  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra fortiden.

  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.

  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.

  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.

  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.

  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å overse bagateller.

  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.

  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære nye ting.

Del gjerne innleggene mine med dine venner,  og om du ønsker oppdatering på mail når bloggen er oppdater så kan du enten følge meg på snap (trinegrung) eller legge igjen mailen i boksen under. Ditt valg. God klem i det solen går ned og hele himmelen er oransj. Helt nydelig ute nå!! Dette er min utsikt over fine Drammen, byen jeg har blitt så glad i.