Din personlighet er bra nok

Deg og din personlighet.

Hvem du er som menneske, isolert sett fra hva du kan, kunnskap, jobber med og engasjerer deg i.

Dette er vel en evig reise for oss alle og hele min reise har delvis vært dokumentert i denne bloggen. I hele femten år har jeg delt deler av min personlige reise, på godt og vondt. Mange opplever tingene jeg tidvis skriver som private, men for meg er det et massivt skille på hva som er privat og meg rent personlig.

Hva som skjer/angår meg personlig, uten involvering av andre, opplever jeg ikke som privat. Det er mine tanker, min reise og min utvikling denne bloggen har mye handlet om. Jeg har en faktisk heiagjeng på nettet, både på Instagram hvor over 10 tusen velger å følge mine sprell, på Facebook som er "hjemmet" mitt med hele 25 tusen følgere og sist på Snapchat med over 6 tusen som ser mine offentlige snaps. Tusen takk, dere er en fin gjeng som vet å løfte meg i vanskelige perioder.

trinegrung-091118-2.jpg

Det er rart med dette å være en "offentlig person" på nettet. Det tar og det kan gi. Gi så uendelig mye når en virkelig trenger det. Ta så uendelig mye om en velger å skape debatt.

Som julen 2016 da jeg blogget om den ensomme juletiden. Den julen hvor ensomheten i meg ble sak på TV2 nyhetene. Ikke om det å være alene i julen, som TV2 valgte å fokusere på, for jeg er ikke alene. Jeg har et hav av gode venner, en herlig familie og ikke minst mine to barn og eks mann med hans nye dame som er ufattelig gode å ha.

Ensomheten jeg tidvis kan kjenne på handler om noe helt annet.

Det handler om å ikke være der en ønsker å være, kjenne på at en tidvis er en outsider, setter seg mål som en tidvis ramler fra, savnet etter kollegaer da en tidligere jobbet som konsulent, jaget etter det en ønsker å oppnå men tidvis kjenner at en ikke strekker til og får til. Det er ensomhet for meg, før.

Jeg glemmer aldri julen i 2016 da jeg fikk julekort fra herlige Kaizer (følger på nettet) som hadde sett at dagene mine var vanskelige. Meldinger jeg fikk i ulike sosiale medier kanaler fra mennesker jeg ikke kjenner men som bryr seg fordi de følger min reise og kjenner seg tidvis igjen i det jeg skriver. Her. På bloggen. Tusen takk, det har alltid og vil alltid bety mye for meg.

Jeg har en personlighet jeg lever med hver dag. Du også. Den er bra nok og jeg ønsker så inderlig at andre skal bli mer bevisst på dette, for lite har betydd mer i min reise i meg selv. Aksept for at jeg er den jeg er og at det er bra nok. Supplert med det jeg kan, altså kunnskapen etter 15 år på nettet, så kan en få til mye, og endelig er jeg et sted med kollegaer som ser viktigheten av mennesket og ressursene en innehar.

Jeg er en såkalt FSK'er.

Det vil si FORETAKSOM, SOSIAL og KUNSTNERISK type.

Foretaksom vil si at jeg setter i gang ting, jeg får effektivt satt ting i sving og gjort dem. Sosial sier seg selv og kunstnerisk like så. Jeg elsker å skape og skaper gjerne fortere enn folk klarer å følge med på pga min foretaksomme side. Dette er ufattelig viktig å se om en skal ha meg som kollega eller ansatt. Skal du være min leder er dette viktige ressurser å dyrke frem og endelig er jeg et sted som setter dette først.

Stedet jeg jobber nå skal jeg komme tilbake til, i dette innlegget er ikke det essensen. Det jeg ønsker å få frem er bevisstheten om din personlighet kjære leser. Skal du ha et bra liv, være såkalt lykkelig, er det ufattelig viktig at DU er bevisst på din personlighet og dermed kan kommunisere dette til de rundt deg, hva du trenger i hverdagen for å ha det bra.

Min "ha det bra " liste er lang, men noen elementer er essensielle:

  • Trening. Det skaper mental balanse og tilstedeværelse. Bevissthet i at kroppen min fungerer, hvordan den fungerer og hva den trenger.

  • Kollegaer. Jeg er sosial og passer ikke som konsulent, ergo som tidligere hvor jeg leide meg ut til bedrifter.

  • Familie. Fordi jeg trenger å føle tilhørighet og tilknytning til noen som bryr seg om meg.

  • Venner. Samme som over.

  • Kunnskap. Jeg trenger å lære nye ting for utvikling. Dette visste jeg ikke før og derfor elsker jeg å være en del av miljøet jeg er nå hvor jeg lærer noe hver eneste dag.

Denne listen kom ikke av seg selv men jeg bruker den hver dag, og spesielt i de tider hvor hverdagen er litt tyngre. Da tyr jeg til listen og sjekker om det er noe jeg "har glemt". Har du lyst å teste din personlighet så ligger det en test ute offentlig nå. Trykk her, og du kommer til den siden.

trinegrung-091118-1.jpg

Lykke til med din reise. Jeg er et levende bevis på at endring er mulig, på alle måter, men en må ønske det av de riktige årsaker. En MÅ ingenting men jammen har dette vært viktig for meg. De siste 10 årene har vært krevende men også spennende. Når jeg ser tilbake ville jeg ikke vært dem foruten, ei heller den ensomme juletiden. Igjen, takk Kaizer, for at du så meg. God helg.

Å gjennomføre mål har en pris

Veldig ofte i sosiale lag takker jeg nei til alkohol.

Ikke EN gang slipper jeg unna spørsmål som: Hvorfor drikker du ikke? Er det noe galt? Et glass kan vel ikke skade?

Hva er det med folk og slike utsagn?

Hvorfor skal jeg måtte rettferdiggjøre at jeg velger bort alkohol når det er riktig for meg? Jeg tok et hvitt år fra 1 august 2017 til 1 august 2018, og for meg funket det supert. Ikke en dag med dårlig form forårsaket av inntak som egentlig er gift for kroppen. Men er det noe moro å ikke drikke da, var et spørsmål som igjen og igjen dukket opp. Hva skjer med det?

Jeg blir mektig provosert og det går en liten faen i meg. Jeg blir trassen og provosert av det, for det har blitt mer vanlig å drikke alkohol enn å velge det bort. Det er liksom først da du er en del av gjengen og hvis du velger det bort er en plutselig kjedelig? Neppe. Kanskje de blir livredde for alt jeg faktisk får med meg? Hehe.

For min del handler det ikke om et glass vin, for de aller fleste stopper ikke med et glass vin. De forsetter til flasken er tom og det er helt ok for meg at andre velger det. Jeg stiller ikke spørsmål ved deres valg, men det motsatte blir nesten "sett ned på" og det finner jeg merkelig. Hvorfor er det ikke sosialt akseptert å avstå fra det ene glasset eller hele flasken?

Siden 1 august 2018 har jeg prøvd meg på alkoholhesten igjen men finner ikke min plass i salen.

Den passer ikke i den fasen jeg nå er i livet, og det må omverden akseptere og heller heie på. Jeg har et mål jeg jobber meg mot, og målet er viktigere for meg enn den kvelden med alkohol, uansett mengder.

vinglass.jpg

For meg har alkohol en negativ effekt på totalen og derfor skal jeg ta et hvitt år til. Fordi det passer meg og planen jeg har for meg selv. Helger med ro, tilstedeværelse, gode samtaler, overskudd til trening og frisk luft er viktigere for meg. Deal with it!

Selvfølgelig kan en trene, være ute i frisk luft og tildels være tilstede i samtaler OG "nyte" et glass eller to, men ikke for meg. Jeg har ikke behov for det, rett og slett, og kroppen min "sløves" av det. Når jeg er i sosiale lag ønsker jeg å være ved mine fulle fem, få med meg detaljene, samtalene og være tilstede.

To glass vin og jeg mister essensen av tilstedeværelsen, opplever jeg selv.

PLUSS dagen derpå ødelegges. For meg. Jeg blir sløv og mister energien min, fokuset, og kanskje mange mener jeg der burde bare "tatt meg sammen". Nope, det skjer ikke. Kroppen min går i streik.

Jeg har fremover flere mål for min egen del, og jeg jobber sakte men sikkert mot dem. For meg gir dette masse energi, å jobbe mot målene mine, og jeg er i endring på mange plan i livet. Det krever mye av meg og ikke minst krever det fokus. Fokus hver eneste dag, og gjerne mer fokus på detaljene for å komme meg i mål. The devil is in the details.

Jeg bygger sakte men sikkert en bedrift. Jeg vil fremover være sprekere enn jeg noen gang har vært. Jeg vil være glad, hver dag. Å avstå fra det som andre forbinder med sosiale lag er for meg en seier. Ikke en utenforstående. Jeg skiller meg ut fra resten av festen og det liker jeg. Jeg tar mine valg og du tar dine. Ha respekt for mine.

For om jeg skal nå mine mål krever det fokus. Mye fokus og ro i toppen. Jeg har funnet min oppskrift og slik gjennomfører jeg. Du får selv finne din vei.

Takk for at du leste. Lyst å følge hverdagen min på Instagram så heter jeg trinegrung der. Evnt på snap med samme navn. Prøver å inspirere til hverdagstrim og fokus på å ha det bra hver dag. Samtidig som en kan følge min reise i å bygge mitt eget selskap.

Flere slike kvelder takk!

Jeg ville holde foredrag hos suser i sivet, så jeg sendte en mail.

Vi fikk det tidsmessig ikke til i vår men endelig, igår ble første kveld avholdt. SÅ MORO!

Foredrag Kvinner som vår

Foredrag Kvinner som vår

Spent ladet jeg opp i front og varmet forsiktig opp stemmen. Lenge siden jeg har holdt vært på veien med foredrag og herlig gjeng kom for å høre. Følte meg trygg og velkommen, nå gjenstod det bare å levere. Jeg tror jeg gjorde det, flere ble også rørt sa de etterpå siden foredrag er noe personlig. Veldig kjekt.

suser-i-sivet-trinegrung-3.jpg

Jeg trådte inn i lokalene og ble godt mottatt av den herlige gjengen som jobber der. Selvfølgelig ble det litt shopping også for damene kan faget sitt. Var ikke dette bare griselekkert? Love it!

Screenshot_20180914-140852.jpg

SÅ jeg endte opp med å holde foredraget i det jeg kjøpte.

Foredrag handlet om det å våge endring, bli bedre kjent med seg selv og egne handlingsmønster. Hvordan jeg jobber meg gjennom vanskelige perioder og viktigheten av å forstå prosessene. Kjekt det ble tatt godt i mot og jeg gleder meg til å holde det igjen!!

suser-i-sivet-trinegrung-5.jpg

Utrolig mye fint i butikken og jeg har fulgt Suser i sivet på nettet i mange mange år. De er helt rå på bilder og markedsføring, bildene de legger ut er utrolig proffe og de de gjør alt selv. Inspirasjon for mange i bransjen vet jeg.....stå på Siv!

Suser-i-sivet-trinegrung-1.jpg

Hvis du kjenner en butikk som skal ha kundekveld og mangler innhold....så kommer jeg gjerne! Sosiale medier har jo gjort en del for meg tidligere, så  kanskje du har lyst å hjelpe meg med å dele innlegget? Bare send meg en melding via Facebooksiden min HERom du vil eller på Instagram HER.

Gleder meg til mer, Kvinner som våger til folket!!

Norges beste podcast?

Jeg har av noen i min nære krets blitt tipset om en podcast som heter Elefanten. Har du hørt den? Hvis ikke bør du og du bør lytte nøye. Jeg er, som tidligere radiodame, over snittet opptatt av formidlingsevne og lyd, og Kari Hesthammer er en baute i radiofaget.

Jeg har jo hørt om henne før men aldri før virkelig satt meg ned for å lytte. Imorges satt jeg med morgenkaffen og fikk endelig med meg første episode av Elefanten og du kan høre den her https://radio.nrk.no/podkast/elefanten. Og det bør du. Tårene renner nedover skinnene mine og jeg er helt satt ut.

Jeg har sjelden hørt noe så detaljert, så tilstede og med en formidlingsevne utover det vanlige. I et nyhetsbilde hvor alt skal skje så fort, hvor mennesker ofte blir glemt i kaoset etter overskriftene som skal trekke trafikk, er det befriende og bare få lov til å lytte.

Lytte til en sterk og god historie formidlet med omtanke i et lydbilde av de sjeldne. Jeg måtte bare anbefale den her jeg sitter med tårer i øynene. Ta på deg headset og lytt. Vi trenger mer av det ekte, det medmenneskelige og mer varme. Omtanke.

Mange journalister i dag jager etter kjendiser, politikere og overskrifter, uten rom for refleksjon og tilstedeværelse. Kanskje jeg har blitt voksen siden jeg ønsker det mer ekte og få bort alt det overfladiske? Jeg er så lei av alt det overfladiske for det skaper et samfunn som er så kaldt og lite ekte.

Ingen kjenner seg igjen i det jaget som skapes og det gjør oss likegyldige. Men så dukker det opp perler som Elefanten. Anbefaler den på det sterkeste! https://radio.nrk.no/podkast/elefanten

Kommenter gjerne hva du synes! Endelig en podcast fri for humor og tøys. Kun god lyd og ekte historier. Sier ikke med det at det ikke skal være rom for humor men litt annet bør livene fylles med. Synes jeg.

Hva er Digitalakademiet?

Jeg håper alt er bra med deg.  Nyter du sommeren? Kanskje ferie? Det gjør jeg, nyter sommeren, men ikke ferie på meg nå! Jeg produserer som aldri før og er mer energisk enn noen gang.

Den siste månedene har jeg tenkt mye. På alt jeg har gjort før, dagens sosiale medier situasjon, jeg har snakket med mange av mine kunder og en rekke andre.

Samlet kom vi frem til at mye der ute (digital markedsføring, det tekniske, sosiale medier, epost markedsføring osv) - det er komplisert og lite oversiktlig.

Det jeg hører oftest fra disse gründerne og små-og mellomstore bedrifter er:

  • Mye usikkerhet rundt det tekniske

  • Hvordan vet en hva som er riktig

  • Hvor får en gode svar

  • Det tar ofte tid å få gode svar. Tid koster penger

  • Annonser som lover gull og grønne skoger

  • Mange snakker om muligheten å bli rike på sosiale medier

Hva tenker du? Kanskje du tenker dette over her? Da kan du forsette å lese. Basert på alt dette har jeg kommet frem til at jeg ønsker å hjelpe. På en ærlig måte.

Jeg kan ikke love millioner på 1-2-3, men det jeg kan hjelpe til med er:  

  • Hjelp deg bedre til å forstå alt det tekniske

  • Gi deg raskt gode og riktige svar basert på over 11 års erfaring

  • Gi deg konkrete råd og tips

  • Jeg kan gi deg forståelse for verktøyene, innsikt og trygghet i det tekniske og hvordan denne verden ser ut.

Det handler om å lære seg å bruke verktøyene og bruke de riktig.

Jeg lanserer Digitalakademiet og hva er det:

  • Et team av digitale hoder som hele tiden holder seg oppdatert for DIN utvikling.

  • Deler villig kunnskap

  • Svarer deg effektivt

  • Formidler tips og casestudy som har gitt gode resultater for andre

  • Tekniske opplæringsvideoer og verktøy som lærer deg å se helheten. Vi tror det gir bedre resultater. (ps. vi vet det)

Vårt mål er å ligge litt foran og bli lokomotivet som fører kunnskapen bakover i vognen. Har du lyst å hoppe på toget?

Vi ønsker å bygge Digitalakademiet sammen med deg, gi deg svar på det du lurer på og styrke deg på veien. Sånn at du blir trygg på det tekniske og ser  mulighetene som ligger der. I annonser ser en stadig de som selger et budskap hvor de skal hjelpe deg å tjene masse penger bare du velger deres måte å gjøre det på.

Jeg kan ikke fordra slike annonser og gjennomskuer dem fort. Ingenting kommer enkelt, men med mer kunnskap kommer mer.

Vi lover ikke mer enn det vi tenker å holde:  DU blir trygg på alt det tekniske slik at du slipper å gjøre feil. DU skal forstå mulighetene og lære deg å forstå hvordan du bruker de riktig.

Steg for steg med videoer som viser deg hvordan og du lærer i ditt tempo. Ingen millioninntekter, kun god forståelse av det sosiale medier faktisk er og hvordan du kan bli trygg på det tekniske. Hvordan du mestrer og forstår «reglene» for å lykkes.

I tillegg har vi en Facebook-gruppe hvor hele teamet står klar til å svare på dine spørsmål. Og ikke nok med det; fra høsten kommer det en rekke pluss artikler for medlemmene med casestudy og markedsføringstips steg for steg hvordan gå frem og hvilke verktøy du trenger og hvordan sette dette opp.

Er du med? Ved lansering nå i sommer ligger de beste designtipsene klare for deg samt Kvinner som våger som bonus. I løpet av juli og starten av august produseres alt om Facebookmarkedsføring og hvordan du får bedre nytte av bruken av Facebook. Det tekniske som må være på plass og litt til.

Kjære skolesystem, endring?

Jeg tenker mye på dette nå om dagen, siden våre to tenåringer snart er ferdig med videregående skole. Hvor forberedt er de på å møte livet og hverdagen som kommer etter eventuelt universitet er ferdig? Og ikke minst hvor mye jeg håper skolen kommer til å endre seg fremover, for det er jammen mange fag jeg faktisk savner. De lærer masse basiskunnskap om historie, matte, norsk, RLE, samfunn med mer, men hvor er fagene om utvikling av mennesket? Individet.

Hvor er fagene som forbereder dem på hverdagen med lån, regninger, forhold, relasjoner, barneoppdragelse og de medmenneskelige aspektene som er vesentlig for å faktisk ha det bra i livet? Vi alle er jo så mye mer enn bare fag og kunnskap, er ikke dette vesentlig for et godt liv? Forståelsen av dette, mener jeg?

Er det kun fagene som er viktig, men forbereder de oss på virkeligheten når den treffer oss? Jeg tenker tilbake på min skolebakgrunn, og jeg skal ikke skryte på meg at den er omfattende, men hvor mye har jeg faktisk fått bruk av det jeg lærte? Denne samtalen hadde vi rundt frokostbordet her om dagen , for begge våre to lurte fælt på hvordan de skulle bruke mye av kunnskapen de har brukt såpass mange år på å tilegne seg.

Jeg prøver ikke med dette å si at skolen gjør en dårlig jobb, på ingen måte. Jeg bare etterlyser en del elementer som jeg mener bør på plass for å gjøre ungdommene våre forberedt på livet. Ingen ønsker at dagens stress skal bli en del av morgensdagens hverdag for våre barn. Dette evige statusjaget hvor en helt glemmer å være menneske, at en er bra nok akkurat som en er, men sloss etter å lykkes, ytre sett.

Fineste jobbene, største huset, flotteste bilen, hytte på fjellet og gjerne ved sjøen, hund, to tre barn. Puh. Hvorfor bruker ikke de som bestemmer hva som skal læres bort i skolen mer tid på å styrke selvfølelse og grunnmuren til barna og ikke kun basere den på hvor mye kunnskap og fag til klarer å tilegne seg?

Jeg synes skolering i livets lære burde vært obligatorisk i dagens skole. Lære barne hvordan de kan redusere stress, fokusere på deres indre verdier, bli bedre kjent med seg selv og hva de står for, relasjonskompetanse, og selvfølgelig mye mer enn dette, men du skjønner hva jeg mener?

Hvordan spare til sitt første hus? Når må en begynne med det? Hvordan betale regninger? Husk å alltid lese betingelser i det en signerer en kontrakt. Hva er fallgruvene og hva skal en se etter? Mulig jeg er for generell men jeg mener dette er vesentlig, og spesielt etter en ser hvor mange unge som havner hos Luksusfellen f eks. Ikke alle har foreldre som lærer dem dette og da er vel dette ting som skolen burde ha fokus på som obligatorisk læring? Læring i livet.

Er jeg helt på jordet? Jeg håper ikke det!

Din barndom er viktig!

Jeg holder et nettkurs som heter Kvinner som våger. Kvinner som våger å lære av sin fortid, forstå hvilke savn en kanskje har fra bardommen, hvordan disse kan knyttes til adferd en har i dag, som voksne, og så legge seg en plan for ens fremtid. Med en bedre forståelse for hvem en er og hva som har preget en fra starten av livet.

Sagt litt enklere handler det om å bli godt kjent med seg selv, forstå ens verdier, hvem en er som menneske og hva en faktisk vil med livet. Vi har fått tildelt et liv og mange bare raser gjennom livet, tilpasser seg og gjør det som forventes av en til enhver tid. Jeg gjorde det i mange år, uten å forstå dette mønsteret og hvor ødeleggende det var for meg.

En del av kurset er å definere savn en har og disse er ofte knyttet til barndom. Ikveld fikk jeg en mail fra en deltagerne som våger å dele sin historie med meg og ga samtykke til at jeg fikk dele den med deg:

Hilsen fra V:

Omsorgsperson: Pappa

Relasjon: Jeg hadde ikke noen relasjon til pappa da jeg var liten, føler jeg. Når jeg ble født hadde jeg to eldre søstre som pappa hadde med en annen dame. Jeg har fått vite av mine søstre at de ikke visste om meg før jeg var 2 år gammel. Dette husker jeg selvsagt ikke. Etter mamma og pappa ble skilt så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med pappa. Bare innimellom var jeg på besøk hos han og den nye samboeren hans. Han endte opp med å få 4 jenter med henne og derav ble jeg nedprioritert. Jeg husker en jul jeg feiret sammen med pappa og den «nye» familien hans der mine søstre ble nedlesset av gaver og jeg fikk 200 kroner. Da ble jeg lei meg og det føler jeg på enda.

Det er først nå de siste årene at jeg har fått kontakt igjen med pappa, ikke sånn skikkelig pappa kontakt, eller det vet jeg jo ikke for det har jeg ikke hatt før. Men vi har kontakt. Jeg fikk meg kjæreste et stykke fra byen jeg bor og jeg pendlet da til han. Pappa meldte seg frivillig å være pusevakt hjemme hos meg. Laget alltid masse mat til meg som jeg kunne ha i frysen. Kjempe fint. Nå er ikke vi sammen lenger, men hver gang jeg reiser vekk så er han selvskreven hos meg.

Det er ikke mange uker siden han spurte meg i en sms samtale vi hadde om jeg trengte penger. Jeg ble helt satt ut, aldri fått dette spørsmålet før. Verken av mamma eller pappa. Jeg svarte nei.

Omsorgsperson: Mamma

Relasjon: I min barndom følte jeg at mamma var min beste venn. Det var hun ikke, men jeg følte det slik den gangen. Jeg var «enebarn» hjemme hos mamma frem til jeg var 12 år gammel og innen den tid så hadde mamma giftet seg med min nye stefar og deres alkoholinntak økte etter hvert som årene gikk. Den dagen jeg fikk vite at mamma var gravid skjønte jeg at det var noe før de hadde sagt det, fordi mamma var edru…

Når min lillesøster ble født så tok det ikke lang tid før mamma var på flasken igjen. Jeg gikk konstant rundt med en klump i magen og den var der frem til den dagen hun døde for snart 3 år siden. Jeg trodde jeg hadde en fin barndom og det var trekk av det. Men det var den så absolutt ikke. Jeg savnet å ha en mor og en far for den saks skyld som bare var der for meg og ikke måtte ha alkohol eller hva det nå måtte være. Jeg savner nå at noen prioriterte meg!

I perioden før mamma døde så hadde vi en stor krangel og jeg hadde ikke kontakt med henne. Dagen før hun døde så gikk min eks-kjæreste fra meg og jeg var sønderknust. Jeg ringte henne og fortalte henne dette. Dette var en lørdagskveld. Uken etterpå hadde jeg ferie fra jobb og vi avtalte at vi skulle møtes.

Natt til søndag ringer min søster meg, og i situasjonen jeg satt i så sov jeg selvfølgelig ikke, og forteller meg at hun har funnet mamma på badet, men at hun ikke har fått liv i henne. Hun har falt om død på badet. Så på under 24 timer mister jeg de to menneskene jeg føler jeg kan ringe til uten at jeg forstyrrer. Jeg har fremdeles ikke noen jeg kan ringe til som jeg føler at jeg ikke forstyrrer.

I tiden etter dette skjedde var jeg særs ustabil og min søster ble dessverre ikke ivaretatt slik jeg burde. Hun hadde heldigvis kjæresten sin. Jeg vet ikke hvem jeg savnet mest av de to med tanke på forholdet mellom meg og mamma, men jeg vet nå at jeg savner mamma noe voldsomt. Å kunne ringe henne og fortelle henne alt som har skjedd.

Jeg har sagt det siden jeg var ganske liten at jeg vet ikke hvordan jeg blir om jeg blir mor, men jeg skal ikke bli slik som mamma var.

Tusen tusen takk for at jeg fikk dele din historie V. Den er viktig for vi har alle savn fra barndommen vår. Følelser vi ikke ble møtt på og som vi først kan jobbe med når vi blir bevisst dem. Det er befriende å oppdage dette og jobbe seg videre. Viktig. For når en blir bevisst savnene, som vi alle har, kan en begynne å mette de. HEIA V!!!!

Etter mailen skrev jeg dette til V: Reis deg opp, ta et godt magadrag og slå deg selv på brystet. Du våget å se deg selv og det krever mye. Husk det. De aller fleste går gjennom livet uten å se seg rundt. Følger bare strømmen og gjør det som forventes av en. Nå kan du fylles av energi og være stolt over å klatret over et gjerde. Jeg jubler for din del…dette er så viktig!!!!

Hvis du har lyst å høre med om Kvinner som våger så legger du igjen mailen under her. Helt uforpliktende og selvfølgelig i all fortrolighet. Vi har alle godt å av utvikle oss og våge et møte med oss selv. Uansett alder, hvor en kommer fra eller hva en jobber med.

Lære noe om en selv!

Det er ingen som leser mer selvutviklingsbøker enn oss kvinner. Jeg skrev for lenge lenge siden et blogginnlegg hvor jeg gjorde litt narr av all selvutviklingen alle driver med, helt til at jeg skjønte at jeg selv trengte en endring. Beklager for min noe tidvis sinte blogging før!

Jeg måtte gå i meg selv for å se hva slags endring jeg ønsket, hvordan jeg skulle jobbe med meg selv videre og ikke minst skape meg det livet jeg faktisk ønsket meg. Det tok sin tid siden den spee start i 2004, hvor jeg i et KK intervju ble bedt om å utdype mine positive og negative sider. Har jeg  det? Hva er de?

Det var ikke bare bare å oppdage sider ved en selv som en kanskje ikke likte, men når en blir bevisst på sider ved seg selv så starter en bevisstgjøring. Ihvertfall gjorde det det for meg. Jeg begynte sakte men sikkert jobben med å bli enda bedre kjent med meg selv og en kommer jo aldri helt i mål.

Så kom 2016 og hele kortstokken raste. Igjen.

Jeg var rimelig langt nede og endte på TV2 Nyhetene. Snakket om den ensomme juletiden etter et blogginnlegg samme året. Hvordan  kom jeg hit? Jeg hadde jo jobbet så hardt med endring, men forsatt raste verden rundt meg?

Da tok jeg grep. Skikkelige grep. Satte alt jeg hadde lest og lært om hvordan jeg kunne skap endring for meg selv i system. Jobbet jevnt og trutt, satte meg realistiske mål og gjennomførte ett og ett. Mine personlige mål, for det står ikke på karrieremålene her i gården.

Siden har jeg ikke hatt et tilbakefall. Ikke EN ENESTE deppedag, faktisk. SÅ deilig og SÅ viktig. Mange følgere på snap (trinegrung er meg om du vil følge) og andre steder spurte meg om denne planen jeg følger, hva er den? Det ble det kurs av, siden mange av dere spurte, og nå skal jeg holde webinar om prosessen.

Hvordan få det bedre i hverdagen, rett og slett. Hvordan gjennomføre personlige mål? Det kan være alt fra å forstå hvorfor en tidvis er lei gubben, hvorfor en aldri gjennomfører slankekuren, hvorfor dørstokkmilen ofte er langt unna og hva en gjør om en er noe lei av jobben sin.

Jeg er rimelig sikker på at alle har godt av å se på seg selv tidvis. Daglig treffer jeg kvinner som klager over ting uten å gjøre noe med det. Hvorfor? Er ikke det interessant? Vi skal liksom være verdens lykkeligste land men likevel finner vi hele tiden ting å klage over.

Er du lykkelig? Har du det bra? Noe du ønsker å endre? Kanskje du ikke vet hva men noe murrer....du kjenner at du ikke helt strekker til og trenger å lære hvordan du kan si NEI og sette deg selv først?

Herlig hotell i Hellas

Inneholder annonselenker

Vi var fire jenter på tur til øyen Zakynthos i Hellas og endte opp på et hotell som var helt nytt og veldig fint. De vasket ut arbeiderne fra rommet når vi kom, bokstavelig talt.

Hotellet heter Cavo Orient og stod faktisk ferdig nå i 2018. Så digg at alt var rent og nytt, og ikke minst var det et flott hotell med masse inkludert, som vi satte pris på. Synes det er bra at det finnes treningsmuligheter og yoga på stedet. De hadde ikke bråkete vannyoga med høy musikk og det passet meg greit. Hehe.

Det aller beste var vel det faktum av vi hadde et eget basseng rett utenfor rommet vårt. Det har jeg aldri hatt før og det løftet hele uken opp flere hakk. Det er et hotell med en del barnefamilier og det merkes jo når en er på jentetur uten små barn, så fram til lunsj lå vi her hver eneste dag.

Det var en koselig bassengbar som var åpen hele dagen og vi satt der i ro og fred og skravlet stort sett hver kveld. Vi la oss tidlig og stod opp tidlig. Hver morgen kunne en ta yoga om en ønsket det og vi var med der også kl 0800 om morgenen.

Hotellet kan jeg trygt anbefale. Vi hadde all inclusive som kan virkel litt kantineaktig men for meg personlig gjør det ikke noe. Om jeg skal oppleve lokal mat så oppsøker jeg det, rett og slett. Det aller viktigste for meg på ferie er å slippe og lage maten....derfor passer denne formen meg.

Stå opp, velge hva jeg vil spise fra et ok utvalg og så slappe av. Lese og sole meg. Gode samtaler og opplevelser.

Vi dro på privat båttur for å slippe kaos og det bestilte vi via hotellet. Veldig god service på stedet selvom jeg så de hadde litt innkjøring i og med stedet er helt nytt. Stresset ikke meg nevneverdig.

Dette er det som så langt er stranden men jeg er ganske sikker på at de skal gjøre mye her fremover. De er småsteiner når en bader så ta eventuelt med noen badesko (skikkelig pensjonist å gjøre men anbefaler det likevel). Skikkelig store og digge solsenger her, det er sikkert.

Du kan bestille reise og sjekke mer om hotellet her.Annonselenke

Jeg gikk ikke mange nok turer rundt hotellet og siste dag da vi var på båttur angret jeg litt på det. Når jeg så området fra havet så skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av mange muligheter, så om du reiser til Cavo Orient så anbefaler jeg gåturer i området. Spør betjeningen for de hjelper garantert med hva som er verdt å se.

Jeg digget det faktum at hotellet hadde nesten bare egne bassenger. Det var så deilig å ha den muligheten og derfor kommer det til å inkluderes også på neste reise. Det er helt sikkert.

Er det ikke fint her? Jeg elsket det! Sjekk gjerne om det er ledig når du ønsker å ha ferie. Jeg kan trygt anbefale stedet og ga det mange stjerne på tripadviseren min. Sjekk hotellet her. 

Jeg storkoste meg på tur og jeg må få lov til å berømme Apollo litt. For vi bestilte sånn Black Friday og endte første på et hotell som ikke var like bra. Vi betalte et lite mellomlegg og Apollo oppgraderte oss til Cavo Orient. Så deilig og de gjorde dette kjapt og smertefritt for vår del. Liker kjapp service!

Nå sjekker jeg nye muligheter og vurderer sterkt Mykonos. Har du vært der? Dit tror jeg neste reise går for jeg elsker å feriere i Hellas. Mer av slike turer takk! Er det kjekt med slike innlegg?

Dette leste jeg på ferie

Jeg føler hver dag er en ferie nå om dagen. Denne varmen er nesten for mye for mor på alle måter. Jeg sitter i skrivende stund på verandaen og smelter bort. Bokstavelig talt. Klager ikke men det er veldig uvant.

Jeg var nettopp på Zakynthos  i Hellas og klart det var like varmt der men også sterkere sol. Jeg lærte av datter til venninne om UV indeks og det har jeg aldri tenkt over. Hvor sterk solen er. I Hellas var den på rundt 10-11 midt på dagen mens den i Norge nå er på rundt 5 her i Drammen.

Ergo sterkere sol i Hellas og solfaktor derfor høyere enn på verandaen nå. Visste du det? Kanskje noe alle vet men jeg hadde helt glemt at en kunne sjekke dette via apper på mobilen.

Vi dro på båttur for å se Shipwreck Beach den ene dagen og det var skikkelig deilig. Vind i håret og oppleve øyen fra havet. Det anbefaler jeg virkelig. Vi leide privat båt og betalte 500 kroner pr person for 7 timer på havet. Det inkluderte å stoppe hvor vi ville og når vi ville. DIGG!

Fikk oppleve grottene på nært hold og badet i flere av dem. FOR ET VANN! Det er det beste med denne delen av Hellas og Krotia like så, vannet. ELSKER!

Rimelig fornøyd med kamera på Huwai Pro20 kan du si. Det tar vanvittig bra bilder. Skikkelig uvant å ikke ha Iphone men det gikk fort over. Nå har jeg blitt vant til den og bare elsker kameraet. Anbefaler!

Vi dro en kveld inn til Zakynthos by og den var veldig koselig. En del av de andre byene var skikkelige turistbyer men denne var fin. Flotte bygninger og god stemning. Elsker å sitte på gatecafeer og kikke på livet. Dette er torget som ligger midt i byen og et koselig samlingspunkt.

Hanne og meg. Jeg har reist mye med Hanne og Line de siste årene og vi koser oss alltid. Trener litt, spiser godt, leser og slapper av. Ikke noen sene netter og masse styr. Vi kommer hjem uthvilt og har hatt skikkelig ferie. Begynner å bli gamle si? Haha. Er visst det gitt.

Line hadde med datteren Vilde. Koselig med reisefølge.

Ferie for meg nå, kontra når jeg var yngre, er opplevelser og ferieroen. Slappe av, lese og oppleve ting. Jeg var som et barn når vi skulle på båtturen for det elsker jeg. Se og lære.

Vi stoppet underveis på båtturen på en ekte gresk taverna. Så koselig å sitte og spise med denne utsikten. Igjen, vannet! ELSKER det!

Men over til bøkene jeg leste, for det slukes fort et par tre stykker på en ukes tur. Jeg fant ikke leseroen før dag tre denne turen men da tok det av gitt. Line anbefalte meg en bokserie av Kristina Ohlsson. Jeg hadde ikke lest noe av henne før men nå er jeg hekta og er allerede på bok nummer tre. Knallbra krim.

Klikk HER for å se denne boken. SÅ BRA!

Den første boken i serien med politietterforsker Alex Recht og Fredrika Bergman. En liten jente forsvinner fra et tog. I en annen del av Sverige lever en ung kvinne i skjul, redd for å bli funnet av mannen sin. Hun vet hvorfor jenta er forsvunnet, og forbereder seg enda en gang på flukt. Politietterforskningen ledes av den legendariske Alex Recht. Med seg har han akademikeren Fredrika Bergman, som skulle vært fiolinist, men i stedet er havnet hos politiet. Hun arbeider hardt for å lede etterforskningen bort fra det sporet de først peilet seg inn på. Askepott er den første boken i serien med politietterforsker Alex Recht og Fredrika Bergman

Ingenting er som gode krimbøker og jeg leser fort veldig mange i slengen når jeg finner en god serie. Derfor er jeg stolt medlem av Bokklubben Krim og Spenning og det har jeg faktisk vært siden jeg var 18 år. Burde fått gullmedalje eller noe for lang og tro tjeneste haha.

Om du vil bli medlem av samme bokkklub som meg (Bokklubben Krim og Spenning) så får du nå en DIGG koffert med på lasset. Sjekkbare her:

Annonselenke

Aldri bra nok uansett.

Rekk opp hånden om du noen gang har tenkt tanken i overskriften og sagt det til deg selv? Har du? Jeg har, mange ganger. Det er styggen på ryggen, som vi alle kjenner til, men egentlig aldri helt velger å bli godt kjent med. Jeg var på kino i kveld og så filmen I feel pretty.

Egentlig en litt flåsete film, men budskapet.....ufattelig viktig for alle oss kvinner. Vi popper ut av magen til mor og hele verden ligger egentlig for våre føtter, men så skjer livet, kommentarene, det ytre presset og vips....tilbake sitter vi med styggen på ryggen som vi aldri helt klarer å bli kvitt.

Helt til vi velger å bli kjent med han eller overvinne han, på en måte. Styggen på ryggen da altså, jeg kaller den en han. Tanken, som ødelegger for så ufattelig mange kvinner. En mann vil nok riste på hodet av dette, men jeg er ganske sikker på mange kvinner kjenner seg igjen. Uansett form, farge, figur, jobb eller utdannelse.

Ta et eksempel fra min verden.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt eller skrevt hvor usikker jeg blir av hele kjolegreiene, og hvorfor har det blitt sånn? Jeg er vet hvorfor og når det skjedde, men jeg vil ikke utlevere grunnen.  Men når en i mange år hører andre fortelle en ting, så begynne en ofte å tro på akkurat det andre sier.

At en tar for mye plass, at en må roe seg ned, ikke være så synlig. Ryggen synker sakte men sikkert sammen og en tilpasser seg andres oppfatninger uten å stå sterkt i sin egen tro på seg selv. Kjenner du deg igjen? Vi stopper å tro på oss selv og lar andres oppfatninger bli vår egen sannhet.

DETTE MÅ VI FÅ EN STOPP PÅ!

Jeg, Trine Grung, skal fra i dag av gå i kjole så ofte jeg kan. Tenke at jeg kan leke meg til en Marilyn Monroe rolle, hver eneste gang. Jeg pleide å være stolt av mine 180 cm over bakken og var ikke redd for å synes, hvorfor ble det plutselig en greie at jeg ikke var bra nok akkurat som JEG er?

For noe tull!

Jeg vet jo jeg ser greit ut, dette handler ikke om det. For meg handler dette om hvordan JEG føler meg på innsiden. Jeg har kommet langt de siste to årene, etter at jeg følger planen i Kvinner som våger, men etter å ha sett denne litt flåsete filmen i dag skal jeg eie det enda mer.

Fra og med i dag skal jeg våge å ta plass. Våge å synes, selvom mine 180 cm over bakken bidrar til det uansett. Det handler om å rette opp ryggen og faktisk tro det, eie det og bare gjøre det. Smile fra innsiden og nyte det.

For jeg jeg veldig sikker på at det er mulig. Å bli godt kjent med styggen på ryggen og skape endring. Alt er jo egentlig bare tanker og de kan vi snu om vi jobber med dem, blir godt kjent med dem og oss selv, og finner troen vi hadde på oss selv når vi var barn. For den gang begrenset vi oss ikke og hadde ikke livet som parameter for hvem som skulle styre hva vi trodde på.

Er du ikke enig?

Vi har laget venteliste til neste kurs om du trenger en endring. Finne troen på deg selv igjen. Kanskje du er litt lei mannen, lei av å ikke passe kjolen (husk at jeg fra nå av eier jeg min kjole), litt lei av jobben.

Livet et litt halvveis og du ønsker å endre noe. Da vil du høre mer om dette kurset og planen vi som går kurset følger. For alle kan, det handler bare om å ville det nok. Og se filmen, jeg lo godt flere ganger!

Ingen lettvinte løsninger

Det er omtrent ingen industri som tjener mer penger enn slankeindustrien. Side opp og side ned om ulike dietter som liksom funker, vidunderkurer som skal endre alt for en. Flere og flere tyr til ulike tilskudd for å endre livsstilen og når skal vi egentlig stoppe opp og se på det hele? Jeg blir helt matt av det og har sluttet å lese innlegg om emnet.

Jeg er ikke på diett og dropper hele hysteriet. For et sirkus. Men jeg blir skremt når jeg står på butikken og ofte ser andre fylle handlekurven med sukkerbombe på sukkerbombe. Jeg sier ikke at jeg ikke spiser sukker, for det gjør jeg, men hva har skjedd med verden når det er det handlekurven handler om?

Igår hastet jeg innom butikken rett før stengetid og jeg var ikke den eneste som hadde glemt at de stengte kl 16.00. Foran meg i køen stod det tre stykker med stappfulle handlekurver. Vi handler jo som om butikkene aldri åpner igjen når de kun stenger i to dager....hva skjer med det, for det første?

Men disse foran meg hadde så mye godis og sukker i kurvene at jeg måtte se to ganger. Jeg klarte ikke å dy meg og sa til dama foran meg: Jammen mange som tror butikkene aldri åpner igjen hehe. Dama snudde seg og lo litt og sa: Ja, ikke sant, men nå skal vi kose oss skikkelig disse fridagene sammen med familien. Jeg holdt tilbake hva jeg synes om innholdet og lurte fælt på hvor mange de var i familien på grunn av mengdene.

Jeg smilte tilbake og tenkte mitt. Ja, kose seg i to dager med seks plater melkesjokolade, is, innhold til kakebaking, frossenpizza, pølser og innhold til grilling. Og mye mye mer. For to dager. Jeg dømmer ingen, folk får leve som de vil, men hvorfor er ikke flere opptatt av å leve sunt? Jeg mener ikke hysteri, det tjener ingen, men en kan vel kose seg uten et lass med sukker og usunn mat?

Nei, i dagens samfunn har det blitt normen, dessverre. Vi koser oss kun om sukker eller alkohol er inkludert, og så kommer blåmandagen hvor en våkner opp og egentlig lurer hvem en prøvde å lure disse fridagene? Vi tenker vi må ta noen grep men gjør det egentlig aldri.

  • Hvorfor tar vi ikke grep selv?

  • Hvorfor snakker vi om endring men aldri gjør det?

  • Hvorfor setter vi oss ikke inn i hva som faktisk er sunt og dropper alt det andre?

  • Hvorfor har vi blitt sånne som skal tilfredstilles litt hver eneste dag og ikke slite litt for tingene?

Endring krever og det ser jeg når jeg jobber med kursdeltagerne i Kvinner som våger. Kurset som handler om endring. Endringer jeg selv har gjort uten at jeg på noen måte er i mål. Kostholdet er det som gjenstår for min del, selvom jeg gjør litt og litt hver dag. 

Jeg var lenge sukkeravhengig, trodde jeg, helt til jeg begynte å jobbe mer hvorfor jeg tydde til sukker. Fant årsaken og tidspunktet til når jeg begynte å "trøste" meg med sjokolade. Det endret ALT når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tingene selv. Det er interessant, synes jeg, å tyde egen adferd og hvordan jeg kan jobbe med å endre det jeg IKKE liker.

Hvorfor vi driver å ødelegger for oss selv uten å ta grep?

Du er ikke alene, denne klubben er stor, men alt er mulig å endre. Men en må ville det selv og jeg stusser ofte over hvorfor flere ikke vil. Sånn skikkelig vil. Vi har nok blitt litt for godt vant, tror du ikke? Hva skal til for at du endrer ting du ikke liker med egen adferd? Spennende tema, jeg blir aldri mett og skulle ønske en kunne kjøpe handlekurver med endring av dårlige vaner og mønstre.

Ha en sukkerfri dag, min er godt i gang siden det ble is de to siste dagene. Ja, en skal "kose" seg, men alt handler vel om mengden og definere hva som faktisk er kos. Er du ikke enig?

Se på bryllup på TV?

Igår kveld var jeg hos ei god venninne. Spiste nydelig mat ute på deres nye terrasse og koste oss med god film etter inntatt gilde. Skrattet og lo, som vi alltid gjør, og spiste is med smash på til den store gullmedaljen. Har du smakt det? Vaniljeis med knust smash på toppen? LIVSFARLIG! IKKE GJØR DETTE HJEMME! Sterkt vanedannende!

Mens vi sitter der går mannen rundt og pusler, prater litt for seg selv, planlegger morgendagens terrasse-beising og inkluderer oss i planleggingen sin om dette viktige arbeidet som skal gjennomføres før varmen virkelig slår til en lørdag formiddag. Ergo han tenker tidlig opp, frokost i magen og beising.

Min venninne kikker rart på han og bare: HALLO, det er engelsk bryllup imorgen! Du kan bare drite i at jeg står med ræva opp på terrassen for å beise et gulv vi har hele pinsehelgen på å gjøre. Imorgen, fra klokken 12-15, er jeg i husmorstreik, du får klare deg selv!

Jeg kikker skrått bort på henne, nesten litt skremt av engasjementet, og lurer på om hun tuller? Seriøst? Vi har kommet dit? Har vi blitt så gamle at vi benker oss foran skjermen en solfylt lørdag formiddag for å se andre gifte seg?

Tydeligvis.

Bare å akseptere forfallet, for i neste setning bryter jeg ut: JEG KOMMER, skal jeg ta med rundstykker og tiara?

JA TAKK til litt romantikk i hverdagen, en må ta til takke med det en som singel kan få. Kanskje jeg får noen geniale kjoletips? Jeg er ikke god på kjoler, det har jeg skrevet om her på bloggen i mange år, selvom jeg ble MEGET fornøyd når jeg selv var toastmaster forrige helg i en annen god venninnes bryllup.

Hva synes du?

Om jeg skal få si det selv: den nailet jeg rimelig greit. Følte meg vel med stretch og det hele.

Bor du på Østlandet og planlegger bryllup? Jeg kan ikke får skryte nok av stedet vi var forrige helg: Villa Malla på Tofte. FOR et sted og for en service. Min gode venninne sa JA på stranden de har laget tilknyttet stedet. FOR en idyll!

Men nå må jeg snart begynne å pynte meg. Jeg skal sitte inne og se på TV i beste solingstid. Men det gjør ingenting, for på tirsdag stikker jeg til Hellas! Bare nevner det. HELLAS! En uke sammen med hu over i hvit kjole, hennes datter og enda en god samtalepartnervenninne. Mer om det senere, nå venter tiaraen (det siste er bare kødd altså, jeg har ingen tiara men likte tanken).

Er du kjerring og stolt benker deg foran tv'en i dag? Rop et klingende JA i kommentarfeltet :D

 FØLG MEG GJERNE PÅ SNAP: trinegrung er meg. Blir sikkert noe bryllupsnadder der i dag. Woho.

Trener ikke for din del!

Det å motivere seg til å trene er ikke bare bare. Jeg har siden august i fjor fulgt et treningsopplegg via en app kalt SWEAT og det funker som ei kule, men de siste to ukene har jeg jobbet MYE med motivasjonen. Jeg kjenner jeg må over en kneik og hvordan kommer over på andre siden?

Jeg er i "jeg vil heller gå en lang tur" modus men vet at kroppen, og spesielt ryggen min, trenger styrketrening. Den eneste grunnen til at jeg trener er for å føle meg sterkere og mer fokusert. Tidligere var det et jag for å gå ned i vekt men heldigvis har jeg kommet over det punktet.

Slik motiverer jeg meg selv:

  • Legger treningen inn i kalenderen min på mobilen

  • Planlegger uken min nøye for å sette av tid til det

  • Prøver å gjøre unna treningen på morgenen for en bra start på dagen (og sløve hele ettermiddagen høhø)

  • Tenker at fire ganger i uken er bra men vil egentlig litt hver dag

  • Følger en del på Instagram som motiverer meg med inspirasjon til ulike øvelser

Jeg var en periodetrener, som var ivrig i perioder på ca tre måneder, men psyken og hele kroppen får det bedre om jeg gjør litt hver dag. Derfor var det viktig for meg å finne ut hvordan jeg skulle klare å gjøre litt hver dag og ikke stoppe igjen. Det trenger ikke være maraton hver dag (det er det forresten aldri altså) men at jeg gjør litt hver dag som gir følelse av å trent.

Når jeg begynte med planen i Kvinner som våger  var trening viktig på prioriteringslisten min fordi jeg vet hvordan jeg får det når jeg ikke trener. Og eneste grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å motivere meg selv i dag...pushe meg selv til å komme meg bort på Drammensbadet og inkludere 30 minutter i infrarød badstu i velværedavdelingen. Fordi det gjør meg godt, enkelt og greit.

GI MEG MOTIVASJON! Følg meg gjerne på snap (trinegrung) for å se om jeg kom meg dit. Bruker snap mye og har offentlig mystory.

Hvordan motiverer du deg selv i vanskelige perioder? Eller dropper du treningen helt? For meg er no go.

Er jeg en dårlig mor?

Det er tidlig morgen og i de tusen hjem er det mange som stresser nå. Nystrøkne klær skal på, frokost på et nydelig dekket bord skal spises og venner skal samles. Familie. Is skal spises, tog skal heies fram og hele landet feirer. Gratulerer så masse med dagen kjære leser!

Jeg sitter enda i morgenkåpen mens datter sminker seg på badet. Min kjære egentlig russefeirende sønn valgte en sen start på dagen (han har takket nei til hele russetiden på grunn av idrett) og det er ro i heimen. Jeg strøk to skjorter i går og et bunadskjørt. Mine klær får vente litt til.

Fordelen med å få store barn er at de fikser det meste selv, men jeg synes, siden jeg ble singel, at disse dagene er vanskelige. Jeg finner liksom ikke min egen rutine på pynting av hus og heim. Tidligere stod vi skikkelig på frem  mot 17 mai, mens det nå er mer ro over det hele. Jeg liker roen.

Gjør det meg til en dårligere mor?

Jeg stresser ikke med et nypyntet hus og masse ståhei. Jeg feirer vel uansett om ikke huset er stivpyntet og frokostbordet ikke får plass til maten fordi det er så mye greier på det? Jeg synes det har tatt helt av og blitt et maraton i hvem som feirer mest og da tenker jeg ikke i feiringens ånd, men hvordan ting ser ut. Det ytre styrer for mye og jeg blir møkk lei av all fasadespillet.

Jeg blir trassen.

Jeg ser bloggere som stivpynter frokostbordet og ære være de for at de orker og liker det. Men det gjør at de som velger bort å la det ytre styre ofte får tanker om det en selv gjør er dårligere. NEI, det er ikke det. For det er ikke hvordan ting ser ut som er viktig, det er hvordan en har det og velger å feire.

Jeg er glad, jeg har det bra (tross en noe stiv rygg etter behandling i går hehe) og gleder meg til å se familien i dag. De har sikkert pyntet litt der de bor i Drøbak men det er samværet som er viktig. Samtalene. Ikke hvordan en ser ut. Når jeg vokste opp var ungdommen heldig om de fikk bunad. I dag er en nesten ut om en ikke har det. For et press og for et sirkus, sånn egentlig.

Pengene styrer oss og den ytre fasaden. Blir en gladere av å la seg jage etter det perfekte ytre? Nei, det er min oppfatning. Men det betyr ikke at jeg ikke feirer dagen, for det gjør jeg. Men bevisst på min lille trass mot å la det ytre styre. Det er samtalen rundt bordet, at den er ekte og dedikert, som er viktig. Ikke hvor mange nystrøkne flagg som står og vaier inkludert nykjøpte stearinlys som knapt får brent før de må blåses ut.

Jeg slår et slag for det vanlige. At en er bra nok uansett.

Gratulerer så masse med dagen og kos deg akkurat sånn du ønsker å feire. Med eller uten is. Med eller uten det perfekte frokostbordet. For meg blir det fokus på samtalen å møte mennesker med mer enn bare et hei.

For ei dame!

På min reise fremover blir det mange spennende intervjuer og denne dama....jeg tar av meg hatten! Tone Lise Forbergskog, gründeren bak Tone Lise Akademiet og ei dame jeg bare digger. Ikke bare er hun raus, driftig, engasjert og ekte tilstede, hun er også engasjert i å hjelpe andre kvinner. Kanskje du så henne på Lindmo? Jeg blir så imponert.

Tone Lise Akademiet har påvirket og utviklet skjønnhetsbransjen i over 25 år, og alt starter med en salong hvor Tone Lise selv startet "på bakken". Sakte, men sikkert, har hun bygd et konsern som i dag er Norges ledende skjønnhetsskole. Utrolig imponerende. En ting er å drømme det, noe helt annet å faktisk få det til og gjøre det! Respekt!

Jeg er så heldig at hun i kurset Kvinner som våger snakker om endringer og hvordan vi alle kan bli bedre kjent med oss selv. Kjempebra intervju! Her på bloggen velger jeg å dele hennes sosiale engasjement som hun har holdt på med i over 13 år.

Viktig jobb å gjøre for andre mennesker, og det stopper ikke her. Hun hjelper nå også kvinner i Sanzibar og skolerer dem til å drive egen business...jeg forstår enda ikke helt hvordan tiden strekker til men hun får det til. Organisasjonen heter Dream Big Foundation og jeg gleder meg til å bidra mer der. Viktig jobb der også!


For gammel til å blogge?

Jeg fikk en kommentar på Instagram her om dagen og den satte noen tanker i sving.

- Du må jobbe for å tjene penger, skrev en yngre kar under en video hvor jeg snakket om et webinar jeg skulle holde. Jobbe? Er det ikke en jobb å blogge, inspirere via sosiale medier og gjøre det jeg har gjort i over 14 år?

Denne bloggen har betydd mye for meg i alle disse årene og den engasjerer fortsatt mange hver eneste dag. Det er klart den har endret seg mye de siste 10 årene, for jeg har vært i en enorm endring selv, men fokuset mitt er fortsatt sosiale medier og de muligheter som ligger der.

Jeg har solgt opp mot 1000 nettkurs, noe som tilbakemeldinger på min Facebookside viser. Mange har lært seg det generelle om digital markedsføring via mine nettkurs og det er jeg stolt av. Jeg tester ut de digitale flatene og bruker meg selv som forsøkskanin for å avsjekke hvordan enkelte medier fungerer.

Webinarer er moro, det skal jeg gjøre mer av i 2018. Jeg har hatt en pause fra å selge kursene mine, fordi jeg trengte det, enkelt og greit, men de er fokuset mitt nå. Jeg føler meg fortsatt ung og har masse å bidra med. Jeg har flere som er interessert å ha bloggen min inn i sine nettverk og jeg vurderer dette nå for å ta bloggingen opp et hakk.

Spennende tanke, for en er aldri for gammel selvom jeg er 47 år. Om det skal bli en issue blir jeg rasende for det er diskriminerende. Bloggen min handler mye om selvutvikling og det er fordi jeg har selv sett viktigheten av å se selv, stoppe opp i en ellers overfladisk verden og faktisk være ekte. Det er nok av det overfladiske på sosiale medier og jeg har alltid gjort mye for å være en motpol til dette.

La oss slå et slag for oss voksne kvinner som faktisk ønsker en stemme. Jeg har et budskap og det kommer flere nettkurs. Under digitalakademiet.no skal jeg lansere et bloggkurs som viser hvordan en blogger for business samt jeg skal lage flere tekniske kurs for det er så mange som mailer meg og lurer på hvor en trykker her og hvordan en skriver de. Jeg gleder meg!

VIKTIG fokus på ME!

Det ble et ufattelig engasjement når Sissel skrev om sin ME-historie her på bloggen min. Sissel har jeg kjent i mange mange år og ble lettere sjokkert over hvor begrenset hennes tidligere energiske hverdag er nå etter at hun fikk ME. Les gjerne hennes historie HER.

Jeg har engasjert meg litt her på bloggen, samt i sosiale medier, for å hjelpe Sissel og hennes likesinnede. Det er lite fokus på denne lidelsen og det synes jeg er helt uforståelig. Sissel har nå brukt all den energien hun har, som ikke er all verden, på en event som skjer 12 mai. Dette er viktig!

KLIKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL FACEBOOK-EVENTEN!

MillionsMissing er en global synlighetsmarkering for å sette fokus på sykdommen ME og millioner av pasienter som ikke lenger kan delta i samfunnet. Den ble startet av MEAction i 2016, og Jennifer Brea fra den prisbelønte dokumentaren UNREST er en av grunnleggerne.

Norge har vært del av denne bevegelsen fra start.MillionsMissingNorway ble etablert av Elisabeth Røyseth, Per Rutledal og Kristine Nilsen Oma 23. mai 2016 og første aksjon ble avholdt i Bergen 10. juni samme år. Det er første gang aksjonen avholdes i Stavanger, som også blir Norges hovedaksjon i år. Se egen Facebook-side her.

Andre aksjonssteder i Norge: Tromsø, Mo i Rana og Tønsberg.

Over 100 byer verden rundt tar del i aksjonen i år for å kjempe for de samme kravene; Økt biomedisinsk forskning / Kliniske forsøk / Korrekt medisinsk utdannelse / Økt politisk forpliktelse

Intensjonen til hvorfor jeg, Sissel Sunde, tok initiativ til dette er det samme som med blogg-innlegget: Bidra til økt bevissthet, holdningsendring og mer støtte til forskning. Motivasjonen var den overraskende og enorme responsen på blogg-innlegget, og hvor mange syke som takket meg etterpå.

Samt alle de friske som også takket for at de nå bedre forsto hva ME var. Til og med en hjertelege. ❤ Ville ikke latt seg gjennomføre uten fantastisk hjelp fra ME-foreningen Rogaland, andre pasienter, påførende og venner.

I Stavanger vil de fremheve at ME også rammer små barn. 10 år gamle Emma har allerede vært syk i over 4 år. For et år siden tegnet hun en sommerfugl lenket fast til en stein, for å beskrive til sin familie hvordan hun hadde det. Det var siste gang hun klarte å tegne en hel tegning. Emma kan i dag kun sitte oppreist og prate i ca. 15 min. pr. dag.

Mor til alvorlig syke Eline, som ble rammet av ME da hun var 11 år, kommer også for å fortelle deres sterke historie og kamp mot systemet. Eline fyller 18 i år, er pleiepasient, mates med sonde og har ikke vært ute i frisk luft på ca. 2 år. Her er morens kronikk i Dagbladet i fjor.

Sissel sin historie vil også bli brukt som eksempel på hvilken alvorlig endring i funksjonsnivået man opplever også ved en mer moderat grad av sykdommen.

Fra Oslo kommer Professor Ola Didrik Saugstad (OUS) for å holde den faglige appellen. Saugstad er kjent som en av de beste ME-forkjemperne vi har i Norge, og vil bidra med økt kunnskap samt status på forskning.

Konferansier under arrangementet er Eirin Sund, tidligere Stortingsrepresentant for Ap, nå leder for LO Rogaland. Fredrik Sele / We who burn bonfires åpner og avslutter med et musikalsk innslag.

Det blir i tillegg utstilling av flere hundre par sko, som er donert av ME-pasienter over hele landet, og som representerer alle som ikke lenger kan ta del i samfunnet. Sammen med skoene følger en personlig hilsen med navn/kjønn, alder, når de ble syke og hva de savner mest.

MillionsMissing støtter ME-foreningens innsamlingsaksjon til forskning. http://me-forskning.no/ Det vil derfor overrekkes en høy gavesjekk etter innsamling fra Sissels mor og hennes venninner på scenen.

En pasient på Karmøy, Marianne S. Vedøy, har også satt i gang innsamling til aksjonen hvor alt overskudd går uavkortet til ME-forskning. Det er på 1 uke samlet inn kr. 12 800,-. 😊 Fantastisk giverglede!

Har du lyst å lære mer om ME og hvorfor de aksjonerer kan du ta en titt i brosyren de skal dele ut på lørdag. Eller du kan logge på Facebook-eventen og følge Live Streamingen av programmet.

Håper mange vil ta turen til Domkirkeplassen, lørdag 12. mai kl. 12.00.

Det er HELT fantastisk hva Sissel klarer med de 10% hun har av energi i løpet av en dag! JEG TAR AV MEG HATTEN!

Kvinner i utvikling, fokus på her og nå

Det å kurse seg er vesentlig for egenutvikling, tenker jeg. Vi alle har godt av å stoppe litt opp og se på livet, hva vi ønsker oss mer av og ikke minst mindre av. Det vi gir fokus blir det mer av, er du ikke enig? I helgen som var deltok jeg på kurs med danske Gitte Jørgensen.

Du har kanskje lest en av bøkene hennes, deltatt på et kurs med henne eller sett henne på God morgen Norge? Hele Norge har trykket henne til sitt bryst og hun er helt rå. Hennes passion er å utvikle kvinner og lære dem å stå sterkere i seg selv.

To hele dager var vi sammen, hvor vi startet med å kaste alle bekymringer og tankekaos, som vi alle går med daglig, i en svart søppelsekk, og ikke et sekund hele helgen ofret jeg mine en tanke. Så deilig. Kun fokus på læring og utvikling. Utrolig spennende dager med masse læring.

Det mest betryggende for min del var å se at kurset ikke var veldig ulikt verktøyene jeg har med i Kvinner som våger. Gitte og jeg har samme passion, å utvikle kvinner og skape rom for at de som ønsker endring faktisk får mulighet til det. Jeg har nettkurs om emnet, mens Gitte reiser land og strand rundt.

Det var min gode venninne Diana som fasiliterte kurset hjemme hos seg og det ga meg mange tanker. Det å reise hjem til folk på denne måten skaper et mer personlig preg på det hele. Utrolig kjekt! Det vil jeg også gjøre, kanskje jeg kan ta med meg deler av kurset Kvinner som våger neste gang du og dine venninner samles til symøte/forening eller hva dere velger å kalle det?

ELSKER tanken, det hadde jeg synes var så kjekt! En kveld med inspirasjon og egenutvikling, send meg gjerne en mail om du synes det er en spennende tanke! Da kan du trykker HER .

Det popper og opp en chat nå på bloggen min som du kan bruke, du velger selv, men jeg kommer mer enn gjerne. Klokkeslett 18-21 en ukedag, tenker jeg er passe, og det bør ikke være mer enn en times kjøring fra Drammen nå i starten. Kanskje jeg kan komme til en butikk som arrangerer kundekveld? Mange tanker, jeg har bare lyst å samle MANGE kvinner som våger. Lære litt av sin fortid og legge en plan for sin fremtid.

Sånn satt vi og roterte rundt hele helgen. Gitte inspirerte og lærte oss mange gode verktøy vi kan ta med oss på veien videre. Hvordan en kan endre dårlige tankemønster, hvordan en skaper hverdagslykke og rett og slett får det bedre med seg selv. Lære å si NEI når en egentlig ikke vil ting. Puh.

Det kan hende du tenker, jeg har det bra jeg, men essensen er vel å komme dypere i seg selv. Få en større forståelse for hvem en er og hvor en vil. Og ikke minst hvorfor en vil videre fra der en er.

Kvinner som våger har jeg på tilbud fram til kl 20 i dag. Jeg fikk så mange mail fra kvinner som har SÅ lyst å være med men økonomien ikke strakk til akkurat nå. Det er jo kanskje de som trenger det mest og dermed justerte jeg kursprisen slik at flere har muligheten. LES MER HER om du vil være med.

Vi som deltok laget og såkalte vissionboards. Tidligere synes jeg det var litt platt å lage slike men med en klar plan for hva den skulle inneholde var det noe av det morsomste med hele helgen. Hva en ønsket seg for 2018 og 2019. For igjen, det en gir fokus blir det mer av livene våre. Sånn er det jo bare, er du ikke enig?

Har du lyst at jeg skal komme neste gang du samler en gjeng med venninner så gir du meg et vink. Jeg kommer mer enn gjerne for budskapet ønsker jeg ut til andre kvinner som ønsker å lære mer og utvikle seg. Håper jeg hører fra deg!

Hanne Sørvaag om de viktige ting.

Kvinner som våger ruller på veiene og jeg intervjuer flere kvinner som både deltar i kurset og venner av meg. Samtalene går på å våge, hva det vil si å våge og ikke minst våge å endre livet om livet spiller deg noen puss. Og det gjør livet for oss alle, uansett hvor en kommer fra og hvem en er.

Ofte synes jeg dette handler om å våge og lære av fortiden OG legge en plan for fremtiden. Vi har alle vaner eller mønster som hindrer oss til å gjennomføre det vi ønsker og dette er det selve kurset har fokus på. Ei som virkelig våger, og som jeg beundrer på mange måter, er Hanne Sørvaag. Jeg har vært så heldig og kjent henne i mange år og endelig er hun snart klar med nytt album. PÅ NORSK! Så stas og spennende, bare å glede seg til høsten.

Kvinner som våger suste inn til hennes koselige loftleilighet i Oslo og vi hadde en lang samtale med Hanne om livet, utfordringer, hvordan å jobbe med oss selv i vanskelige perioder. Vi husker alle når Hanne deltok i Hver gang vi møtes og hjemme lå jeg på sofaen og grein mer enn en gang når hun fremførte Benny Borg sin låt:

Hanne snakker i Kvinner som våger om akkurat dette å snu tankene. Rett etter Hver gang vi møtes kunne vi lese at Hanne stakk av fra Norge en periode, og måten hun jobbet med å finne tilbake til seg selv er det mye inspirasjon i for oss andre.

Uansett hvem vi er og hvordan liv vi lever så møter vi alle livet. Meg selv inkludert, som du kanskje har lest på denne bloggen mer enn en gang. Det som jeg synes er spennende er hvordan vi alle kan jobbe med oss selv for å SNU en vond spiral og jobbe mer konstruktivt med oss selv.

Hanne gjør mye yoga, stort sett hver dag, og inviterte meg med en gang i Stavanger. Enda veldig usikker på om jeg er glad for det i ettertid for hun er JAMMEN myk. Bøyer i alle slags retninger....se video:

Hun er bare herlig, det er ikke mer å si om den saken. Hele intervjuet er med i kurset for deltagerne der. Kvinner som våger. Min lille baby som endelig har sett dagens lyst etter flere år under radaren.

Jeg personlig har trengt å være i ro, finne fokus og ikke minst jobbe med å finne tilbake til gleden ved det jeg elsker å holde på med. På nettet. Jeg hadde det tøft i 2016, noe som gjorde at jeg logget av alt veldig lenge og laget min egen hemmelige plan for å finne tilbake gleden igjen.....og denne er en viktig del av Kvinner som våger kurset.

En plan hvor jeg endelig tok i bruk alle verktøyene jeg hadde lært meg de senere år, både på skolen jeg gikk på, Relasjonssenteret, og fra alle bøkene jeg hadde lest om selvutvikling. Jeg så bakover på hvem jeg var før og likte ikke alt jeg så.

Hvem jeg var og hvordan jeg så andre mennesker, blant annet. Det ønsket jeg å endre og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre. Ergo planen for å komme seg ut av dårlige mønster, som er med i kurset, funker. Som ei kule.

Alt handler faktisk om å våge å lære litt av fortiden og lage seg en plan for fremtiden. Mer kommer, bare vent.