Den djevelske stemmen

Du vet den lille djevelen som snakker oss selv ned hele tiden? Det lille fugleskremselet noen kaller “styggen på ryggen” som hele tiden knager i ørene på veldig mange av oss kvinner? Kjenner du han?

Han har vært på hyppige besøk hos meg om dagen og mast noe voldsomt. Han har skapt konflikter i troen jeg vanligvis har på meg selv og hva jeg egentlig skal bruke dette livet på. Er det alderen som spiller oss et puss?

trine grung 080519 (1).jpg

Tanke-kjøret

Jeg blir så sliten når jeg lar denne stemmen ta for mye plass og dirigere meg i ulike retninger! Hvordan skal vi bli kvitt den en gang for alle? Jeg har jobbet mye med meg selv de siste 10 årene. Både for å få balanse i meg selv, men også mere ro.

Det jeg ser er at om jeg ikke trener, ikke har forutsigbarhet i hverdagen….da kommer den stemmen krypende oppover ryggen og setter seg på skulderen som en evig kaklende høne. Hele dagen kakler den og forteller meg alt jeg egentlig ikke ønsker å høre.

Fordelen med å jobbe seg gjennom slike prosesser er at en lærer seg noe verktøy for å komme videre og nå velger jeg kalle slike perioder for ladedager. Jeg stopper alt og lar stemmen romme meg, lytter til den og snakker med den.

Høres helt koko ut, jeg vet, men det er den eneste måten jeg får til å IKKE la den vinne. Jeg slipper den til, rir stormen av SAMMEN med stemmen og tar grep. På grunn av pollen har jeg ikke fått trent i skogen som jeg liker, og vet gjør mye for meg, men fra mandag morgen tar jeg grep.

Årets pollensesong er en sagablott for Østlandet sin del og nå er det opp på hesten igjen. Trene hver morgen og minne meg selv på at alt er bra nok. Jeg skal ikke vinne noe, kroppen skal kun trimmes fordi da får ikke Styggen på ryggen eie mine tanker. Det er min løsning….hva gjør du for å unnslippe tankekjøret som tidvis kommer?

Hva skjer med dere ungdom?

Jeg forstår dagens ungdom som synes verden er stressende og krevende. De lever med et ytre press som vi ikke hadde når vi vokste opp. Sosiale medier og karakterkjøret på skolen har tatt helt av, men nå kjenner jeg at det skjer en del ting som må adresseres.

I lunsjen med kollegaer diskuteres dette stadig. Det siste som var tema, som får hårene og sinnet til å reise seg på ryggen, er at ungdom MÅ SENDE BILDER AV SEG SELV FOR Å FÅ VÆRE MED PÅ EN FEST!
Hva i alle dager er det som skjer med denne verden?

Vi kan virkelig ikke akspetere at dette får utvikle seg videre , men tilbake står vi som foreldre og er helt maktesløse. Ungdommen i dag vokser opp med noen verdier og oppfattelser av verden som ikke henger på greip. Hvordan oppstod dette og hvorfor i alle dager synes de fleste ungdommer at det er greit?

Alle gjør ikke det, men de føles seg like maktesløse når slike kriterier legges til grunn, for hva skal de gjøre? Det blir gruppepress og en ungdom våger ikke være den som sier nei og ender opp som den upopulære.

Vi har alle lest om på NRK.no som ikke fikk være med på russebussen fordi han ikke hadde nok følgere på Instagram. WHAT THE FUCK? Jeg blir så sint at jeg har ikke ord! De måles på likes og følgere? Hvilken verden er det vi er i ferd med å skape?

Ja, jeg kan blogge om dette og mene noe om det, men jeg blir frustrert fordi jeg ikke aner hva vi kan gjøre med det!!!

Alt var bedre før?

Når jeg vokste opp fikk vi oss jobb veldig tidlig. Vi jobbet for det vi ønsket oss og kjente glede når vi gikk ut av butikken med den Lewis 501 vi hadde spart til. Ungdommen i dag bare får og får. Det er oss foreldre sin skyld og den er grei. Den må vi ta på vår kappe. Såpass ærlige må vi kunne være?

Men hvem har skapt dette samfunnet med fokuset på det ytre, når utseende blir viktig for å få være med på en fest? Eller antall følgere for å være med på en buss?

Russetid og kaos

Jeg fikk også med meg en sak i går om russ som arrangerer russe-OL. Det er et årlig arrangement for Ringeriksrussen. Alle møter opp på Ringkollen, og konkurrerer i lag om å få flest poeng i en løype med forskjellige poster.

På postene skulle man alt fra å kaste baller i en bøtte og til å kle av seg flest klær. Men en post reageres det på og på denne posten skal en person tisse og kaste opp i en bøtte. Noen valgte å drikke dette.

HVA I ALLE DAGER? Har de mistet det helt ungdommen vår? Les saken her . Heldigvis finnes det ungdom som reagerer, men hva med alle de andre? Hva i alle dager er det som skjer?

LEI

Når er jeg så lei og sint, og det er rett før jeg logger av som forelder selv. For jeg aner virkelig ikke hvordan dette skal gripes an. Skal vi bare godta det og la livet gå videre? Er vi helt snøblinde som foreldre og gir helt opp?

Hva skjedde med å ha samtaler om verdier og holdninger hjemme, slik at dette ikke skjer? Har vi glemt det eller driter ungdommen helt i hva vi foreldre sier? HVA SKAL VI GJØRE? Tanker?