Et sikkert tegn på at en gjør for mye, ihvertfall når det gjelder meg, er når en våkner to timer før alarmen og hodet ikke roer seg igjen. Tankene spinner og adrenalinet fosser i blodet.

Det er tidlig morgen og kjøkkenbordet er stedet. Kaffen og ernæringshaken er inntatt, men hodet er i dvale. I går jobbet jeg 12 timer og jeg vet jo at det ikke er bra, men når noe er morsomt klarer jeg ikke stoppe.

I kalenderen min står det trening klokken 0800 til 1000, men jeg kjenner at det ikke kommer til å gå i dag. Rett og slett. Ergo jeg må justere, lytte og roe ned.

Selvom jeg følger planen i helseprogrammet mitt så vil det ikke si at et ikke kan være rom for justeringer underveis. Hadde jeg ikke gjort det ville det blitt et usunt regime på alle måter.

Denne uken er hektisk men neste uke tar jeg meg noen dager fri. Jeg skal på tur med venninner og feire Line som nettopp hadde bursdag. Gaven til henne var en tur med oss jentene og alt hun vet er at hun skal pakke med bikini og ta med pass.

Jeg kan jo ikke røpe på bloggen hvor vi skal med fare for at hun får med seg innlegget. Men tur skal bli deilig. Virkelig deilig. Jeg skal ligge rett ut i solen fire dager på rad.

Jeg unnet meg ikke lang ferie i år og kanskje det er det jeg merker nå? Vi trenger vel alle ferie tidvis så neste år skal jeg logge av alt i tre uker sammenhengende og unne meg ferie. Ingen lykke som grunder om en ikke gjør det. Kroppen krever det.

Dagen i dag:

• Ringe regnskap

• Føre regnskap

• Ordne med bilen på verksted

• Møte herlige Synnøve Skarbø for å snakke business

• Kjøpe gave til venninne

• Møte med potensielt tilskudd til Fellesskapet

• Middag med herlige Suzette som er på Oslobesøk.

Jeg får brette opp armene og ruste meg for dagen. Til helgen skal jeg gjøre fint lite og ingenting! Trene er det eneste jeg skal gjøre og sånn er det med den saken!