Når en er i fokusmodus er det vesentlig med ladedager. Denne helgen har jeg gjort minst mulig, utover å spist meg altfor mett i gårsdagens bursdagsfeiring hos storebror.

Vi var åtte stykker rundt bordet og hadde nok kaker til å fore hele Moss (brodern bor i Moss) . Det er søndag formiddag og jeg er enda mett. Dette var desserten, just saying. Vi kunne velge mellom tre hovedretter før alt dette.

Men tilbake til tema…..ladedager. Jeg vet ikke med deg, men jeg sliter ofte med å gjøre ingenting. Den dårlig samvittigheten kommer fort fordi jeg føler meg må gjøre noe. Ikke kaste bort livet eller dagen på å gjøre ingenting.

I går formiddag kom sønnen min hit. Vi satt i sofaen og skravlet, gjorde ingenting og mammamaset begynte: Hva skal vi finne på? Hva vil du gjøre? Skal vi trene sammen? Sønnen min bare: nå skal vi snart i bursdag, kan du ikke slappe av litt?

Flere som har det sånn, at de føler de kaster bort dagen om de ikke gjør noe? Hodet mitt sier at jeg bør prioritere skogen og litt trening i dag, men kroppen lystrer ikke tankene. Jeg vet jo at etterpå har jeg det mye bedre men så har jeg det helt greit her jeg sitter også. Forstå det den som kan!

Tankekjøret kan ta knekken på hvem som helst. Jeg kaller dette for ladedager og har en plan fra 1 august. Mulig jeg tar sommerferie fra meg selv frem til det. Lar tanker være tanker og bare er. Gjøre akkurat det jeg har lyst til og spise akkurat det jeg vil. Gulp, det kommer aldri til å skje, men for en deilig tanke.

Jeg blir sliten bare ved tanken på hard trening akkurat nå….er det ikke OK å bare kalle en spade for en spade og innse en trenger ladedager? Flere som trenger det?

Kan vi lage en national ladeuke for alle sammen? Hvor vi bare legger oss rett ned og gjør ingenting. Jeg heier på det…..kanskje kroppen trenger ferie?