Jeg jobber, som tidligere nevnt, med de herligste damene. Cecilie kommer til å bli en gjenganger og ikke umulig hun får egen blogg frem i tid. Men enn så lenge koser hun seg med små gjesteopptredener her hos meg og vi får alle flire godt sammen med henne. Eller gråte med henne. Eller bare kose oss med velskrevne ord.

Her er Cecilie din hyllest til dassen, doen eller hva du vil kalle det:

Hyllest til doen

- fra en sliten skilt mamma

"Gi deg, gå vekk, au, ikke lugg, slutt, erta berta, du begynte først, nei, det gjorde du, ikke jeg, au, mamma hu lugga meg, mamma! mamma!"De roper på mamma, men mamma hu er på do hu, hu har en lang do-pause. For er det ett sted vi voksne kan få lov å være voksne på, puste ut, bæsje, tisse, prompe som vi vil, uten barna, så er det doen.

Hvor mange ganger har ikke DU kanskje brukt doen din som en pause i hverdagens ubalanserte, kaotiske bevegelser og Ærta Berta humor? Hæ? Ikke kom og si til meg at du aldri har brukt dette lille, store, robuste Våtrommet som pause i hverdagen? For det er på do det skjer!

Det er der vi griner alene, det er der vi lader i begge ender, det er det hellige rommet. For du vet, at når nøkkelen er vridd om, eller det lyser rødt, så er det opptatt. Det er noen på do, og det er det en grunn til. Så da lar vi være å mase, det er rett og slett en gyllen regel som til og med barn forstår! WC, WISKY CHARLIE, Do, toalett, innedo, utedo, Fly-do, det er hellig! Ikke forstyrr folk når de er låst seg inn der.

Vi bruker til og med doen som et samtalerom når vi er på utesteder. Når jenter går på do sammen, samtidig, da er det ikke bare et vanlig dobesøk. Da skal vi sladre. Vi skal grine, fikse på puppa, eller vi skal le. Det kommer helt an på hva temaet eller settingen er. Vi bruker doen som et besøksrom, og egentlig mangler det bare selve psykologen der, for på do, da er det SERR altså. DA, har vi noe viktig å fortelle. Hverandre. Uten deg.

Menn går sjelden på do sammen med noen andre menn. Jo kanskje, hvis du er skeiv. Men når menn går på do, så er det rett og slett fordi dere må på do, ha en pause fra små skrikerunger, trassige og sure ungdommer, eller drit masete damer! Dere er enkle der.

Når en mann og en kvinne går på do sammen, særlig ute, så er det noe på ferde. Alle skjønner det. Vi er ikke dumme. Dere kunne likesågodt hatt et skilt der det stod "vi skal ha oss på" rundt halsen. Igjen, doen blir brukt til mye rart.

Tenk på hvor mye sært, morsomt, trist, utmattende, og utenomjordiske hendelser og bevegelser som har skjedd på en do! Knøttliten do, Utedo, Do på et utested, eller Up in the sky! Der har damer grini over vasken med sminken rennende nedover ansiktet, der har matforgifta folk spydd seg svimle (faen hvorfor spiste jeg den kebaben) der har folk hatt hue bokstavelig talt nedi doskåla, der har gravide kvinner hengt krampaktig over doen mens mannen har holdt håret deres, der har hemmeligheter blitt fortalt, der har kreative ideer blitt til mens rumpa har touchet doskåla.

Aj aj aj.. doen altså, takk vår kjære venn doen, for alt den har mått tålt, alt den har mått gjennomgått, alt den har funnet seg i. Amen! Sorger, gleder, ikke fullt så morsomme gleder, men også hopp-i-taket-av-glede-jeg-er-gravid- gleder.

Hvor skal jeg med alt dette do-pratet? Jeg har rotet meg bort i tekst og tanker, igjen. Men, det begynte i stad, mens jeg hørte unga for 100.gang på 2 ferieuker sammenenhengende, krangle om filleting, og jeg tenkte "herllighet, nå må jeg en tur på do, låse døra, for jeg må ha litt pause fra 2 ukers ÆRTA BÆRTA humor". Der har du meg i dag. Ha det på badet, din gamle sjokolade. Nå er det do-tid på meg.

Klem Cecilie (do elsker? hehe)