Vel hjemme fra Stryn gjorde litt egentid godt i sofaen. Rigget meg til for en underholdende stund og trålet Netflix etter noe jeg ikke hadde sett før. En ny serie hadde nettopp blitt lastet opp og sanne historier pleier å treffe ganske bra….jeg ga den en sjangse.

When they see us

Jeg vet ikke om du husker disse fem guttene som ble pågrepet for grov voldtekt i Central Park New York på slutten av 80-tallet? Jeg husket saken men hadde helt glemt utfallet.

Skremmende at slikt kan skje, selvom det er noe år siden. Guttene i serien spilte utrolig bra og jeg ble så revet med at jeg ble sittende til godt over midnatt for å se hele. Alle fire episodene ble slukt på en og samme kveld, så bra var den!

Et ordtak tok jeg fra filmen, som den ene moren sa til sønnen sin i fengselet:

Skyldfølelse/ dårlig samvittighet

Det er lat energi. Det endrer ikke fortiden, former ikke fremtiden og er egentlig bortkastet tid. Og har vi egentlig tid å kaste bort? Vi bør vel leve og ikke kaste bort tiden på alt vi burde eller noe som dumt som skyldfølelse eller dårlig samvittighet? Vi må selv finne det vi vil se frem til og strebe mot å gjøre det beste vi kan. Hver eneste dag.

Den traff meg såpass at jeg valgte å skrive den ned. For hvor mye tid bruker vi ikke på dårlig samvittighet som ikke får igjen? MYE! Spesielt vi kvinner. Jeg sier alltid til mine venninner at dårlig samvittighet kan ikke brukes til en dritt og ikke bruk tid på det.

Den spiser oss opp mer enn den gangner oss nevneverdig. Sett deg heller mål for hvordan du vil leve og ikke tenk så mye på hva din sidemann måtte mene om det. Jeg jobber for det hver eneste dag!