Fantastiske Stryn
FOR en dag vi hadde i går, jeg kjenner hver celle i kroppen får det den trenger av påfyll. Ingenting er som å være her hos svigermor Torlaug. Samlinger rundt bordet, samtaler, turer og samværet.
Jeg kommer hjem og føler meg alltid så velkommen når jeg kommer hit. Vi startet gårsdagen, Kasper, Lotte og jeg, med tur rundt Visnes med svigerinne Eva. Mye oppoverbakker og jeg fikk igjen bekreftet at oppover på Østlandet er IKKE som oppover i Vestlandsfjellene! Pustet som en hvalross hele veien opp!
Turen gikk greit men hver eneste gang lover jeg meg selv å trene mer i oppoverbakker. Kasper og Lotte var med og det var så hyggelig. Ekstra kjekt å høre Kasper fortelle Lotte historier fra hans barndom i Stryn, det varmer en mammas hjerte. Bare gode minner herfra, hver eneste tur.
Høydeskrekken min fikk testet seg på toppen her…..Lotte tar bilder.
Etter turen bar det inn til sentrum og ungdommen måtte drikke kakao der vi pleide å kose oss i oppveksten. Selvfølgelig har en del endret seg siden barnebeina sprang her, men noen faste rutiner som cafebesøk må til.
Finstasen kom på og vi gjorde oss alle klar for å feire svigermor. For et lag det ble! Utrolige taler og tårene kom jevnt og trutt hele kvelden. Sønnenes fine ord til mor varmet og det er tydelig hva mor har betydd for samværet og oppveksten. Jeg kjenner faktisk ikke et rausere menneske enn Torlaug og unnet henne hver ord.
Vi var nesten 50 stykker samlet for å hedre svigermor og laget varte lenge. Nesten alle barn og barnebarn var tilstede….noen ble forhindret men det skal godt gjøres å ikke skje når det er 6 barn og 14 barnebarn involvert. Fem av barna kom og 10 av barnebarna. To av barnebarna rørte med flotte ord og heldige dem som har vokst opp i Stryn og daglig vært en del av hjemmet til svigermor.
Noen barnebarn og noen kjærester. Pluss svigermor.
Nå er det lørdag morgen og allerede planlegges dagens aktiviteter. De er alle veldig aktive og helst vil de opp på en fjelltopp. Kasper vil helst vise Lotte Flo fjellet men mulig været stopper oss. Men vi håper at vi får til den turen. Jeg tror Flo fjellet og den lille koselige røde hytten der blir dagens mål selvom det er regn i lufte. Men ut må de, i kjent stil. Alltid aktive og stillesitting er ikke et mulig valg.
Kasper og Lotte i det kvelden ble avsluttet med rosa skyer i bakgrunnen.
Vi er heldige og er allerede invitert opp igjen i sommer. Det spørs om vi ikke må det for dette er bare kjekt! Jeg er glad jeg valgte å tale for å takke for at jeg forsatt føler meg inkludert og velkommen. Tusen takk Torlaug, jeg beundrer deg for alt du forsatt orker og evner å få til!