Det er formiddag første juledag og jeg sitter alene rundt julefrokosten. Min alenefrokost ble en smoothie men jeg tente lysene. Ungdommene er hos kjærester eller hos pappaen, jeg er alene hjemme. Jeg tror ikke jeg har sovet mer noen gang enn denne julen…vi snakker til minst kl 10 hver eneste dag.

Jeg er sjokkert, for jeg egentlig et skikkelig A menneske som alltid har drømt om å være mer B…plutselig sover jeg bort hele morgenen og må innrømme for meg selv at det er ganske digg.

Her sitter jeg med lysene tent, reflekterer over året 2019 og drikker morgenkaffe som min rosacea egentlig ikke liker. Men jeg drikker likevel den ene koppen hver eneste morgen.

Julen er vel den kjipeste tiden å være singel på med store barn. Det er liksom kun meg jeg skal gjøre det koselig for og jeg sliter litt med å finne lysten til det. Men i dag kommer tenåringene hit og da håper jeg litt julestemning blir å oppdrive fra mitt indre.

Kjøleskapet er fullt av godsaker og alt ligger tilrette for hygge, men likevel gleder jeg meg alltid til disse dagene er over. Jeg er ikke glad i de periodene der vi MÅ og SKAL hygge oss……for meg blir det påtatt og jeg sliter med det hver eneste år.

Kanskje på tide å flytte ut av singelboblen og finne noen å lage nye tradisjoner med? Julaften feiret vi hos eksen, sammen med tenåringene, og det er veldig hyggelig at vi har det sånn.

Pinnekjøtt og riskrem, tradisjoner er en viktig del av julen for oss alle. Familietid og julefilmer på tv.

I bilen igår lo min datter og jeg godt av alt det “rare” vi alle gjør i julen. Vi går til skogs og hogger ned et tre vi plasserer midt i stuen. Vi handler masse gaver som vi legger under dette treet, som egentlig hører til ute. Mange synger sanger og går rundt dette treet, som egentlig hører til ute, som nå står stivpyntet inne i sin fineste stas.

Er det ikke rart? Men tradisjoner er tradisjoner. Men jeg synes det er vanskelige å holde fast ved dem når en er singel og på mange måter alene, selvom en ikke er det. Jeg synes det er vanskelig å dyrke dem alene, forstår du hva jeg mener?

Kanskje på tide å brette opp og finne seg noen i 2020? Har jeg tid til det med alt jeg gjør på jobb? Det vil året som kommer vise, men jeg tror ikke jeg skal sitte alene neste år. Om 2020 har andre planer for meg skal jeg sørge for å reise bort neste jul. Til et varmere et sted hvor jeg kan se solen og gå lange turer uten hundre lag med klær.

Jeg gleder meg bare til 2020 skal starte og at denne uken er over. Selvom jeg nyter det ,og trengte søvnen bare et B menneske får til, synes jeg det er en vanskelig tid. Ikke ensom, men likevel alene. Er vi mennesker skapt til det? Jeg vet ikke, men i tider som dette kjenner jeg ekstra på det.

Denne har fått hedersplass på veggen. Ord sier ofte mer enn alt annet. Tusen takk Kasper! Av Frida fikk jeg noen nydelige øredobber som jeg kommer til å bruke mye. Jeg smiler og kler på meg hundre lag for å få litt frisk luft før nok en julemiddag skal entre magen. Puh, all den maten……kan vi endre den tradisjonen?