Idag oppdaterte jeg min private Facebookprofil med følgende tekst:

“ Det å være gründer betyr å jobbe mer enn snittet. Dette året har vært utrolig givende og jeg kan nesten ikke vente til 2020!

Jeg jobber med et supert team av engasjerte partnere og jammen gliser jeg mer enn på lenge!

Det skal være krevende, det skal bety at ny læring stadig må implementeres, en bør rive seg i håret minst en gang i uken av ren frustrasjon......

Men så kommer de små lysglimtene som gjør alt verdt det! 2020, jeg er steinklar for å brette opp og gi gass!

GOD JUL alle sammen, snart, skal bare jobbe litt til. “

Jeg leste over, sjekket etter skrivefeil, jeg vet jeg tidvis har det når jeg taster i ren iver, og trykket publiser. Jeg velger å se det positive i ting, selvom læringskurven som gründer tidvis er steinbratt. Jeg er egentlig frustrert men gidder ikke å fokusere på det.

Blir det bedre av å fokusere på det som er krevende?

Jeg sier det ufattelig ofte til de rundt meg: det hjelper ikke å gi næring til de negative tankene en tidvis går med, det gangner ingen og minst av alt deg selv. Og det mener jeg så inderlig.

Jeg kunne valgt å skrive at akkurat nå er det krevende. Jeg kunne valgt å skrive at jeg tidvis blir gal av min rastløse sjel som synes alt går for treigt. Jeg kunne valgt å fokusere på de tingene jeg ikke får til, men hvem hjelper det?

Ingen.

Jeg er laget slik at jeg velger å fokusere på det positive. Ønske endringer velkommen når det trengs, lære av feil underveis, stake ut kursen etter magefølelsen og erfaringen en får gjennom livet. Det har funket veldig greit i 48 år og vil sikkert fungere bra videre.

2019 ble et ufattelig bra år for min del, håper det samme for deg kjære bloggleser. Jeg setter sånn pris på alle som forsatt er her etter så mange år. Tenk denne reisen startet i 2004….og her er jeg enda. Litt nostalgisk i dag i det jeg innser at enda ny læring må på plass i grunderlivet.

Jeg kunne gitt opp, jeg kunne sagt at jeg ikke orker…..men det skjer ikke. Jeg vet jeg klarer det for jeg gir meg aldri og det er alltid veien dit som er mest engasjerende. Når en står ved målstreken har en vunnet og det er ikke da jeg er god på å feire.

Jeg drives av prosessen dit og når jeg kommer i mål finner jeg et nytt prosjekt. Jeg har innsett at jeg er god å sette ting i gang, drive ting fremover og derfor ELSKER jeg den jobben jeg har nå. Målet kan bare vokse for hver eneste målstrek og det trenger ikke slutte.

God jul til deg og dine…..nå tar jeg straks juleferie og det skal jeg love deg jeg trenger. Men skal bare jobbe litt til først.