Noen filmer bare må sees og lite ante jeg hva jeg hadde i vente når jeg gikk på kino i kveld. Jeg hadde kun hørt om sønnen som skulle saksøke foreldrene sine for at de ga ham liv….det var det eneste jeg visste.

Ikke hadde jeg forberedt meg med lommetørkle eller noe, for ingen kunne jo vite at tårene skulle få fri ferdsel.

Kapernaum

Zains håpefulle, gripende historie har rørt en hel verden og gir en stemme til de mange barna som faller utenfor. Filmen er regissert av Nadine Labaki. Den er Libanons Oscar-kandidat, Golden Globe-nominert og vant Juryens pris i Cannes.

Hovedrollen spilles av 14 år gamle Zain Al Rafeea som nylig har flyttet til Norge.

Kapernaum betyr kaos.

Denne historien rørte meg så inderlig og jeg skammet meg over å sitte i kinosalen med posen jeg hadde kjøpt i forkant. Det er vel ikke helt riktig at vi skal sammenligne oss, siden vi bort i en helt annen kant av verden, men dog. Det gjør inntrykk når det fremstilles og spilles så ekte som det gjøres i denne filmen.

Tenk at gutten nå bor i Norge <3

Husk på å ta med deg lommetørkle, for blir du ikke grepet av denne filmen så vet ikke jeg. En får så lyst å gjøre noe, bidra med noe, endre noe, men en kan jo miste motet før en begynner. For hvor i alle dager skal en starte?

På mandag flytter det inn en medgründer i samme lokaler som jeg holder til og de bidrar. Skal blogge om prosjektet deres senere, for det er viktig. De bistår kloakkbarna i Romania, blant annet. Mer om det snart.