Trine Grung

View Original

ALLE vil ha oppmerksomhet nå

FERDEN FRA 2004

Jeg begynte denne bloggen i 2004 fordi jeg synes det var en morsom tanke å kunne publisere mitt eget innhold. Lage min egen lille avis hvor jeg bestemte.

På den tiden var det veldig uvanlig at enkeltmennesker skrev sin egen “avis” på nettet og meningene var delte. Ansatte i TV2 laget parodier av videoer fra Youtube-kanalen jeg opprettet i 2006, bloggen ble den “alle” snakket om og bak tastaturet satt jeg og koste meg med alt jeg lærte.

Jeg lærte meg overfladisk om koding av nettsider, hva som skapte trafikk, innhold som traff, hvordan den fikk oppmerksomhet, og vips så leste tusenvis daglig mine trivielle oppdateringer fra min hverdag. Så kom 2007 og kaoset tok virkelig fart. Facebook tok landet med storm, jeg flyttet inn på Twitter og lærte enda mer. Hele tiden testet jeg nye verktøy, lærte meg nye mekanismer og storkoste meg på reisen jeg var på.

Det gikk ikke en dag uten at denne bloggen ble oppdatert minst en gang og blant de unge bloggerne, som den gang allerede var online og i dag kalles infleunsere, ble jeg outsideren mye på grunn av alderen min.

NETTKURS

Jeg begynte med nettkurs i 2013 og flere såkalte eksperter på sosiale medier dømte valget nedenom og hjem. De flirte av meg og så ikke muligheten jeg så, som for meg var en naturlig del av læringskurven og reisen.

Jeg lanserte mitt første nettbaserte bloggkurs og lanseringsdagen solgte jeg 350 stykker til en pris på 3950,-. Jeg fikk sjokk og skjønte at mange ville lære seg det jeg hadde brukt år på å lære meg. SÅ STAS og så moro!! Facebookkurs ble laget og et nytt bloggkurs lansert etter det…tilsammen har flere tusen tatt mine nettkurs og det er jeg uendelig takknemlig for.

Ser jeg tilbake ville jeg i dag endret mye i kursene, men det handler jo om at jeg har lært så uendelig mye mer siden min første lansering, og derfor videreutvikler jeg meg forsatt. Lærer og observerer.

ALLE VIL BLI SETT

Det er så kjedelig på sosiale medier nå for ALLE vil ha oppmerksomhet. Det er mange om beinet og jeg synes ikke det er like moro lenger. Finnes det ikke et nytt mediet på trappene, hvor ikke alle skriker etter å bli sett? Kanskje jeg må lage det selv? Jeg utvikler Digitalakademiet og det er spennende, men jeg vil gjøre det på en ny måte, markedsføringen av det mener jeg da, og derfor holder jeg meg enn så lenge i ro.

Jeg liker å tenke nytt, gjøre ting ikke “alle” gjør, selvom alle vil og faktisk bør blogge nå. Jeg gjør det forsatt med stor glede, ene og alene fordi jeg liker å skrive. Mange mener jeg bør gjøre mer video og det kommer, men ikke enda. Jeg er i tenkeboksen og der liker jeg meg enn så lenge. Observerer og studerer, lærer og utvikler meg. Ser muligheter. Magefølelsen min vil si i fra når jeg er på riktig vei, det er jeg ikke i tvil om, men enn så lenge er den taus.