I følge Wikipedia er en gründer (tysk: grunnlegger) en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. I dagens norsk oppfattes gjerne en gründer som en som etablerer et foretak.

På engelsk brukes ordet entrepreneur om en gründer, mens entreprenør på norsk juridisk betegner en selvstendig oppdragstaker som tar på seg et teknisk arbeid og særlig forbindes med et firma innen byggebransjen; inspirert av engelsk språkbruk har gründervirksomhet i helt ny tid på norsk også blitt kalt entreprenørskap.

Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller en nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten.

Seriegründere er da personer som har etablert ny virksomhet en rekke ganger, og ved sin erfaring og opplevelser dermed kan sies å ha utviklet en særskilt kompetanse på dette området.

På norsk hadde ordet gründer opprinnelig en rent negativ betydning. Det har sin opprinnelse i de såkalte Gründerjahre i Tyskland etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike, da en stor økonomisk vekst gav rom for spekulative investeringer.