Veldig ofte i sosiale lag takker jeg nei til alkohol.

Ikke EN gang slipper jeg unna spørsmål som: Hvorfor drikker du ikke? Er det noe galt? Et glass kan vel ikke skade?

Hva er det med folk og slike utsagn?

Hvorfor skal jeg måtte rettferdiggjøre at jeg velger bort alkohol når det er riktig for meg? Jeg tok et hvitt år fra 1 august 2017 til 1 august 2018, og for meg funket det supert. Ikke en dag med dårlig form forårsaket av inntak som egentlig er gift for kroppen. Men er det noe moro å ikke drikke da, var et spørsmål som igjen og igjen dukket opp. Hva skjer med det?

Jeg blir mektig provosert og det går en liten faen i meg. Jeg blir trassen og provosert av det, for det har blitt mer vanlig å drikke alkohol enn å velge det bort. Det er liksom først da du er en del av gjengen og hvis du velger det bort er en plutselig kjedelig? Neppe. Kanskje de blir livredde for alt jeg faktisk får med meg? Hehe.

For min del handler det ikke om et glass vin, for de aller fleste stopper ikke med et glass vin. De forsetter til flasken er tom og det er helt ok for meg at andre velger det. Jeg stiller ikke spørsmål ved deres valg, men det motsatte blir nesten "sett ned på" og det finner jeg merkelig. Hvorfor er det ikke sosialt akseptert å avstå fra det ene glasset eller hele flasken?

Siden 1 august 2018 har jeg prøvd meg på alkoholhesten igjen men finner ikke min plass i salen.

Den passer ikke i den fasen jeg nå er i livet, og det må omverden akseptere og heller heie på. Jeg har et mål jeg jobber meg mot, og målet er viktigere for meg enn den kvelden med alkohol, uansett mengder.

For meg har alkohol en negativ effekt på totalen og derfor skal jeg ta et hvitt år til. Fordi det passer meg og planen jeg har for meg selv. Helger med ro, tilstedeværelse, gode samtaler, overskudd til trening og frisk luft er viktigere for meg. Deal with it!

Selvfølgelig kan en trene, være ute i frisk luft og tildels være tilstede i samtaler OG "nyte" et glass eller to, men ikke for meg. Jeg har ikke behov for det, rett og slett, og kroppen min "sløves" av det. Når jeg er i sosiale lag ønsker jeg å være ved mine fulle fem, få med meg detaljene, samtalene og være tilstede.

To glass vin og jeg mister essensen av tilstedeværelsen, opplever jeg selv.

PLUSS dagen derpå ødelegges. For meg. Jeg blir sløv og mister energien min, fokuset, og kanskje mange mener jeg der burde bare "tatt meg sammen". Nope, det skjer ikke. Kroppen min går i streik.

Jeg har fremover flere mål for min egen del, og jeg jobber sakte men sikkert mot dem. For meg gir dette masse energi, å jobbe mot målene mine, og jeg er i endring på mange plan i livet. Det krever mye av meg og ikke minst krever det fokus. Fokus hver eneste dag, og gjerne mer fokus på detaljene for å komme meg i mål. The devil is in the details.

Jeg bygger sakte men sikkert en bedrift. Jeg vil fremover være sprekere enn jeg noen gang har vært. Jeg vil være glad, hver dag. Å avstå fra det som andre forbinder med sosiale lag er for meg en seier. Ikke en utenforstående. Jeg skiller meg ut fra resten av festen og det liker jeg. Jeg tar mine valg og du tar dine. Ha respekt for mine.

For om jeg skal nå mine mål krever det fokus. Mye fokus og ro i toppen. Jeg har funnet min oppskrift og slik gjennomfører jeg. Du får selv finne din vei.

Takk for at du leste. Lyst å følge hverdagen min på Instagram så heter jeg trinegrung der. Evnt på snap med samme navn. Prøver å inspirere til hverdagstrim og fokus på å ha det bra hver dag. Samtidig som en kan følge min reise i å bygge mitt eget selskap.