Jeg tenker mye på dette nå om dagen, siden våre to tenåringer snart er ferdig med videregående skole. Hvor forberedt er de på å møte livet og hverdagen som kommer etter eventuelt universitet er ferdig? Og ikke minst hvor mye jeg håper skolen kommer til å endre seg fremover, for det er jammen mange fag jeg faktisk savner. De lærer masse basiskunnskap om historie, matte, norsk, RLE, samfunn med mer, men hvor er fagene om utvikling av mennesket? Individet.

Hvor er fagene som forbereder dem på hverdagen med lån, regninger, forhold, relasjoner, barneoppdragelse og de medmenneskelige aspektene som er vesentlig for å faktisk ha det bra i livet? Vi alle er jo så mye mer enn bare fag og kunnskap, er ikke dette vesentlig for et godt liv? Forståelsen av dette, mener jeg?

Er det kun fagene som er viktig, men forbereder de oss på virkeligheten når den treffer oss? Jeg tenker tilbake på min skolebakgrunn, og jeg skal ikke skryte på meg at den er omfattende, men hvor mye har jeg faktisk fått bruk av det jeg lærte? Denne samtalen hadde vi rundt frokostbordet her om dagen , for begge våre to lurte fælt på hvordan de skulle bruke mye av kunnskapen de har brukt såpass mange år på å tilegne seg.

Jeg prøver ikke med dette å si at skolen gjør en dårlig jobb, på ingen måte. Jeg bare etterlyser en del elementer som jeg mener bør på plass for å gjøre ungdommene våre forberedt på livet. Ingen ønsker at dagens stress skal bli en del av morgensdagens hverdag for våre barn. Dette evige statusjaget hvor en helt glemmer å være menneske, at en er bra nok akkurat som en er, men sloss etter å lykkes, ytre sett.

Fineste jobbene, største huset, flotteste bilen, hytte på fjellet og gjerne ved sjøen, hund, to tre barn. Puh. Hvorfor bruker ikke de som bestemmer hva som skal læres bort i skolen mer tid på å styrke selvfølelse og grunnmuren til barna og ikke kun basere den på hvor mye kunnskap og fag til klarer å tilegne seg?

Jeg synes skolering i livets lære burde vært obligatorisk i dagens skole. Lære barne hvordan de kan redusere stress, fokusere på deres indre verdier, bli bedre kjent med seg selv og hva de står for, relasjonskompetanse, og selvfølgelig mye mer enn dette, men du skjønner hva jeg mener?

Hvordan spare til sitt første hus? Når må en begynne med det? Hvordan betale regninger? Husk å alltid lese betingelser i det en signerer en kontrakt. Hva er fallgruvene og hva skal en se etter? Mulig jeg er for generell men jeg mener dette er vesentlig, og spesielt etter en ser hvor mange unge som havner hos Luksusfellen f eks. Ikke alle har foreldre som lærer dem dette og da er vel dette ting som skolen burde ha fokus på som obligatorisk læring? Læring i livet.

Er jeg helt på jordet? Jeg håper ikke det!