Rekk opp hånden om du noen gang har tenkt tanken i overskriften og sagt det til deg selv? Har du? Jeg har, mange ganger. Det er styggen på ryggen, som vi alle kjenner til, men egentlig aldri helt velger å bli godt kjent med. Jeg var på kino i kveld og så filmen I feel pretty.

Egentlig en litt flåsete film, men budskapet.....ufattelig viktig for alle oss kvinner. Vi popper ut av magen til mor og hele verden ligger egentlig for våre føtter, men så skjer livet, kommentarene, det ytre presset og vips....tilbake sitter vi med styggen på ryggen som vi aldri helt klarer å bli kvitt.

Helt til vi velger å bli kjent med han eller overvinne han, på en måte. Styggen på ryggen da altså, jeg kaller den en han. Tanken, som ødelegger for så ufattelig mange kvinner. En mann vil nok riste på hodet av dette, men jeg er ganske sikker på mange kvinner kjenner seg igjen. Uansett form, farge, figur, jobb eller utdannelse.

Ta et eksempel fra min verden.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt eller skrevt hvor usikker jeg blir av hele kjolegreiene, og hvorfor har det blitt sånn? Jeg er vet hvorfor og når det skjedde, men jeg vil ikke utlevere grunnen.  Men når en i mange år hører andre fortelle en ting, så begynne en ofte å tro på akkurat det andre sier.

At en tar for mye plass, at en må roe seg ned, ikke være så synlig. Ryggen synker sakte men sikkert sammen og en tilpasser seg andres oppfatninger uten å stå sterkt i sin egen tro på seg selv. Kjenner du deg igjen? Vi stopper å tro på oss selv og lar andres oppfatninger bli vår egen sannhet.

DETTE MÅ VI FÅ EN STOPP PÅ!

Jeg, Trine Grung, skal fra i dag av gå i kjole så ofte jeg kan. Tenke at jeg kan leke meg til en Marilyn Monroe rolle, hver eneste gang. Jeg pleide å være stolt av mine 180 cm over bakken og var ikke redd for å synes, hvorfor ble det plutselig en greie at jeg ikke var bra nok akkurat som JEG er?

For noe tull!

Jeg vet jo jeg ser greit ut, dette handler ikke om det. For meg handler dette om hvordan JEG føler meg på innsiden. Jeg har kommet langt de siste to årene, etter at jeg følger planen i Kvinner som våger, men etter å ha sett denne litt flåsete filmen i dag skal jeg eie det enda mer.

Fra og med i dag skal jeg våge å ta plass. Våge å synes, selvom mine 180 cm over bakken bidrar til det uansett. Det handler om å rette opp ryggen og faktisk tro det, eie det og bare gjøre det. Smile fra innsiden og nyte det.

For jeg jeg veldig sikker på at det er mulig. Å bli godt kjent med styggen på ryggen og skape endring. Alt er jo egentlig bare tanker og de kan vi snu om vi jobber med dem, blir godt kjent med dem og oss selv, og finner troen vi hadde på oss selv når vi var barn. For den gang begrenset vi oss ikke og hadde ikke livet som parameter for hvem som skulle styre hva vi trodde på.

Er du ikke enig?

Vi har laget venteliste til neste kurs om du trenger en endring. Finne troen på deg selv igjen. Kanskje du er litt lei mannen, lei av å ikke passe kjolen (husk at jeg fra nå av eier jeg min kjole), litt lei av jobben.

Livet et litt halvveis og du ønsker å endre noe. Da vil du høre mer om dette kurset og planen vi som går kurset følger. For alle kan, det handler bare om å ville det nok. Og se filmen, jeg lo godt flere ganger!