Jeg hadde en samtale med en kunde i går som gjorde at det hele kvelden sirkulerte mange tanker i hodet. Hun snakket om hvordan en spiseforstyrrelse tidligere hadde gjort henne nesten manisk på kontroll og var livredd for å planlegge livet sitt for mye for igjen spinne inn i en ond sirkel. En ond sirkel hvor hun jaget kontrollen mer enn det hun faktisk skulle gjennomføre.

Grunnen til at dette kom frem i samtalen var fordi jeg snakket om hvordan jeg prosjektleder mitt liv for faktisk å bli en som gjennomfører. Tankene jobbet og jeg var veldig sliten. Gikk meg en lang skitur i håp om at tankene skulle roe seg litt, for jeg hadde stor respekt for hennes tanker om for mye planlegging av livet.

Men jeg konkluderte med at for meg er dette helt riktig for meg, men passer kanskje ikke for alle. Men jeg lytter og lærer, hele veien, stopper opp og vurderer, tilpasser meg om jeg kjenner det må til og ser på hva som fungerer i mitt liv.

Aldri før har jeg vært mer effektiv og fått mer gjort på kort tid. Jeg planlegger kalenderen min nøye fordi jeg vil noe. Jeg har et mål jeg jobber mot og det driver meg fremover. Jeg har mer energi enn jeg noen gang har hatt, smiler mer, og kjenner at for meg fungerer dette knallbra. Jeg lytter til kroppen og tar planlagte ladedager, når det trengs, men avtaler samtidig med meg selv hvor lenge jeg trenger å lade og når jeg skal opp på hesten igjen.

DET FUNKER!

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund så vet du om utfordringer jeg har hatt noe jeg villig har delt på denne bloggen, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre med meg selv enn nå. Ergo å ha et mål, jobbe mot noe, planlegge det godt og så jobbe mot dette gir meg uendelig mye energi.

Etter skituren konkluderte jeg med at jeg er ikke manisk selvom jeg følger en plan slavisk. Jeg er målbevisst og vil noe. Ønsker å utvikle andre kvinner med nettkurset Kvinner som våger for at de skal strukturere sin hverdag til å gjennomføre noe de drømmer om. Jeg lurer litt på om jeg skal slutte å skrive og kun lage videoblogger...men er ikke helt der enda, fordi jeg elsker å skrive. Tross mine tidvis skrivefeil som jeg vet jeg har. Er nok litt ordblind, uten at det er påvist, men enkelte småfeil ser jeg bare ikke og det beklager jeg.

Men ingen skal ta fra meg deletrangen og bloggingen. Og det å være målbevisst. Hvordan skal vi ellers få gjennomført livene våre til dit vi vil uten å planlegge litt? Men viktig med pauser og puste mellom slagene, det var jeg ikke så god på før. Men nå er Trine viktigst for meg og derfor lytter jeg hele tiden til hva jeg vil og trenger til en hver tid. Ego? Nei. Jeg kaller det egenkjærlighet til meg selv. Jeg er glad i meg selv og det har tatt tid å komme dit.

Lag deg en super dag, min starter på Drammensbadet femten minutter etter dette er postet. Trening vil jeg, det gjør meg godt.