Etter jeg startet med dette prosjektet mitt Kvinner som våger får jeg så mange hyggelig mail og tilbakemeldinger fra andre kvinner som blir inspirert til å ta grep i egne liv. Lage en plan for å endre en situasjon som de ser ikke fungerer for så å komme seg videre i livet. Igår var jeg på vei til trening og denne meldingen under tikket inn i innboksen. Med tillatelse fra avsender publiserer jeg den i sin helhet. Jeg ble rørt og beveget, noe som tydelig kom frem på snap (trinegrung er meg om du vil følge), og jeg synes denne historien er viktig til inspirasjon for andre! Les og del gjerne!

TAKK KVINNER SOM VÅGER OG TAKK LIVET

Snart er den tiden her igjen. Ikke advent og julen, men min feiring av min "oppvåkning". Desember 2011 kom sjokket som skulle få meg til å tenke på hvem jeg er hva som var viktigst for MEG. Livet som helhet hadde fløte avgårde en tid. Jeg hadde ikke villet ta noe indre vurdering om jeg var fornøyd og tilfreds med å ha det slik jeg hadde det, men følelsene mine hadde nok prøvd å vekke meg over lengre tid. Så kom sjokket og jeg følte at nå ville jeg ta en beslutning.

Ville jeg ha det slik jeg hadde det, eller ville jeg ødelegge familien slik den var nå, for å finne igjen meg selv og den MEG som jeg ikke fant igjen der jeg var på det tidspunktet?  Jeg måtte se på familien, businessen min, økonomien, helsa og MEG. Det jeg såg var at alle punk haltet.

Sammenhengen var at jeg ikke hadde det bra og da sviktet alt rundt meg. Mye grubling førte til at jeg valgte å satse på Meg ved å reparere helsa, businessen min, økonomien og hele MEG. Dette førte til at familien måtte splittes. Dette var ett stort sprang ut i det uvisse, samtidig som jeg var helt overbevist att dette var det riktige.

Jeg satte ikke noen tidsfrist på dette prosjektet hele MEG, men jeg satte en premie. Når familien, businessen, økonomien, venner og MEG var i balanse skulle jeg finne min frihetsring som ett symbol på hva som holder meg oppe og viktigheten i en balansert flyt her imellom.

Jobben som jeg har vært gjort har vært stor og krevende men så utrolig spennende. Oppturer og nedturer har alle gitt læring både frivillig og ufrivillig. Dette har jeg ikke klart alene. Der har vært mange gode og flinke veiledere underveis. Tusen takk til alle og enhver av dere. Det jeg sitter igjen med i dag har kommet etter utholdende jobbing både innover i meg selv men også utover.

Businessen går godt, økonomien er oversiktlig og god, kan jo alltid bli bedre , gode venner er der for meg, familien min har det trygt og godt på sin plass og vi har det godt sammen.

Premien min for å velge meg fant jeg i høst på en tur til Trondheim. Jeg gikk forbi en gullsmedbutikk som hadde siste dag av opphørssalg. Følelsen sa gå inn. Gullsmeden hadde fått inn ringen min dagen før, selv om det var opphørssalg. Du er ikke en dame som alle andre du så jeg tror dette er din ring, sier han. Jeg vart først stum. Der var ringen med alle symbolene i seg på livet mitt.

En diamant, meg, som blir holdt og løftet av fire fester som samles i en kraftig ring som omfavner min finger, meg. En liten kule, energien, holder sammen ringen under diamanten. Der er luft mellom som gir frihet til å flyte. Herre gud så takknemlig jeg er for LIVET og for at jeg våget å gå ut i livet.

Hilsen C.

Jeg blir rørt og stolt på vegne av en annen Kvinne som våger. Våger å tro på seg selv, se på seg selv og ikke minst se på et mønster som ikke gangner en i det lange løp. Våge å gjøre endringer og tro på at endringene gjør en godt der fremme. Sette seg både delmål og langsiktige mål for å komme i havn et annet sted i seg selv. Dette er så viktig og jeg er jo selv et levende eksempel på at endringer kan gjøres, men en må være tro mot planen en lager for seg selv.

Akseptere at det kommer humper på veien, men at en alltid kommer i mål om en jobber hardt. Som C over her gjorde og fant sin belønning som var riktig for henne. Lag deg en super søndag!