Det er ikke enkelt å velge ny kurs og endring for en selv. Det er tidvis krevende å stå i det, det merker jeg veldig godt. Om det er selvpålagte endringer eller ufrivillige endringer er egentlig uvesentlig...det er like tøft okke som. Jeg har de siste årene vært i en selvpålagt endring og jobber hardt for å nå mine mål. Målene er definert og jeg ser fremover.

Plutselig oppstår det et hinder på veien og da må en stoppe opp, puste, se på hinderet og løse floken. Det er her mange, meg selv inkludert, lar verden rase litt. Når hinderet på veien mot målet dukker opp. Tidligere ga jeg litt opp, ble frustrert, irritert og oppgitt. Klarte ikke å se livet og målet i fugleperspektiv, roe ned og kjenne etter. Bare stå i det. Vi skal alle utfordres på veien og det er når det stormer som verst en kan velge å se læringen fremfor hinderet.

Forstår du hva jeg mener?

Hvordan merker jeg når et hinder dukker opp? Jeg mister fort nattesøvnen, hodet girer opp og tankene jobber intenst. Det er akkurat som kroppen og universet vil fortelle meg noe, at jeg skal åpne øynene, løfte blikket og se meg rundt. Tidligere ble jeg, som nevnt, irritert og frustrert, men hva gjør jeg nå? Jeg stopper opp, roer ned og "lytter". Ser på det som skjer og hva "universet" prøver å lære/fortelle meg. Ikke hvilke problemer som står i veien, men ser etter læring.

Følger du meg forsatt? For meg, der jeg er nå, er dette selvfølgeligheter, men jeg ønsker at du skal forstå slik at du kan endre syn på vanskelige faser i livet. Jeg er ingen ekspert, men snakker kun utifra mine egne erfaringer og hvordan jeg takler ting. Vi er alle ulike, men å stå i vanskelige perioder, kjenne på stresset det ofte medfører, kan vi alle relatere oss til.

Hovedessensen er at når vanskelige perioder oppstår se bakover og fremover. Stopp opp, gå en lang tur i skogen, snakk med deg selv og vær din egen coach. Hva kan jeg lære av dette? Hva vil jeg? Hvor vil jeg og hvorfor vil jeg dit? Dette hinderet som har dukket opp, er det for å lære deg noe eller for å gi rom for utvikling? Jeg opplever at om jeg tenker sånn endrer mye seg av seg selv. Jeg tok i går tatt et vanskelig, men helt riktig, valg for meg. Fordi jeg lyttet, stoppet opp og lærte mer om meg selv.

Alt startet denne runden med noen mailer som kom, ting enkelte mennesker sa til meg i forbifarten, som ble liggende å kverne i topplokket. Tanker som sprang gjennom hodet og nattesøvnen som uteble. Ikke helt, men nesten. Jeg så hindret, stoppet opp og lyttet. Kjente etter og så på tankestrømmen istedenfor å la meg rive ned av den. Spurte meg selv: hva skjer nå? Hvorfor skjer dette nå og hva lærer du av tankene som kommer 180 km i timen?

Valget og prosessen skal jeg skrive mer om til uken. 2018 blir et spennende år på alle måter!