Jeg er i endring og denne fasen er krevende. Hodet kverner 24/7 og det er viktigere enn noen gang å gjøre ting i riktig rekkefølge. Ikke la meg rive med og stresse med alt som skal skje den neste tiden. En kommer alltid i mål og dit en vil, problemet mitt er at jeg helst vil dit på en dag! Det går ikke.

Derfor jobber jeg konstant med å holde roen, men det er jammen ikke lett når jeg gleder meg til noe. Hodet jobber med å trekke trådene sammen, få et overblikk over hele prosessen,  og ikke minst må jeg sørge for at kroppen får dosen den trenger i prosessen. Hvis jeg nå bare jobber, noe jeg vet jeg er flink til å gjøre, så fungerer det ikke. Jeg kjenner meg selv godt og tvinger meg selv til å lytte.

Lytte til meg selv. 

På tirsdag skal jeg utdype litt endringene som skjer og som vanlig er det ikke små endringer. Det er store endringer og det innebærer mye jobb. Jobb jeg liker, jobb jeg brenner for, men uansett må jeg underveis passe meg. Ikke springe i veggen som jeg har gjort før.

Drømmen min skal realiseres og det er viktig at jeg har hele meg med. Jeg tvinger meg selv ut på turer og treningen jeg har satt igang, tvinger meg selv til ro og egentid. I går tok jeg massasje for å sørge for god nattesøvn, uten at det føles sånn i dag. Våknet mørbanket og føler jeg trenger å sove enda flere timer.

Det er herfra og ut, alltid. Gleder meg til prosessen, selvom jeg vil la den ta den tid det trenger. Jeg trenger ikke stresse, jeg har ikke dårlig tid, jeg vil leve hver dag og ikke jage meg opp igjen. Så det gjør jeg mens hode egentlig forteller meg at jeg bør skynde meg. Men det gjør jeg ikke. - STOPP! sier jeg til tankestrømmen, du får ikke oppta min tid, hele tiden. Det er jeg som bestemmer. Punktum.