I vinter satt venninne og jeg og surfet nettet etter sol og varme.

Drømte oss bort i fine strender og gode solsenger. Ute var det snø, grått, kaldt og ganske trist, og vi lot tankene svirre rundt litt sol og varme før prisene sprang i været. Det skjer jo rundt skoleslutt, at prisene er fyker i været, og derfor landet vi på at vi fortjente litt ferie rett før det skjer.

Korfu ble stedet, for der hadde ingen av oss vært før, og jammen var vi heldige med prisen og stedet. Det med å være heldige vet en jo aldri før en faktisk ser stedet, men nå når vi er her føler vi at vi har skutt gullfuglen. Dette hotellet er supert og siden vi valgte all inclusive, som jeg har ymse erfaringer med fra før, blir turen i sum veldig rimelig.

Vi betalte rett over 7000 kr. hver for en uke med alt inkludert. Fly, hotell og all mat og all drikke. Det er ikke dyrt når det er rett rundt 1000 kr. døgnet for å bo og spise så mye som en vil. Les: SPIS så mye som du vil. Kanskje en av baksidene ved all inklusive, men det gjelder bare å begrense seg. Tenke etter og bruke hodet.

For det blir et av poengene mine i neste mail jeg sender ut til listen min nå på søndag. Alle vanene vi tilegner oss som vi ikke tenker over, stopper opp og vurderer. Hvordan bryte et vanemønster? Er det vanskelig? Er det mulig? Jeg mener det.

Alt starter ofte med å stoppe opp for å lytte til oss selv når vi forsetter vanen. Trenger jeg denne sjokoladen akkurat nå? Hodet mitt sier dessverre ofte ja (hehe) men om jeg stopper opp så skjer det noe. Om jeg snakker med meg selv og spør meg selv de rette spørsmålene.