En ting er å sitte hjemme og skrive tankene mine ned via et tastatur. Analysere de, se på de, lese de igjen og igjen, for så publisere de her på bloggen. En helt annen ting er å gå ut blant folk og møte blikkene til de som har lest disse tankene. Det kjenner jeg koster litt mer nå som jeg har vært såpass åpen og ærlig i det siste. Må skynde meg å si at det koster ikke så veldig mye for meg, men for de jeg møter.

Flere venninner har tatt kontakt og beklaget de ikke har vært her mer. Og til dere fine mennesker: ensomheten i meg handler ikke om å være sosial, å ha mennesker rundt meg. Den handler om noe som jeg kjenner inni meg og det tomrommet må jeg fylle selv. Det styres ikke av andre.

Jeg er glad i deg uansett, kjære venninne. Bare forsett med den gode jobben du gjør når vi faktisk sees. Nå, om en uke, om en måned, det betyr ikke noe for meg. Det som betyr noe er at samtalen er god når det skjer, og du er venninne fordi den er akkurat det. God.

Andre som leser kommer bort på gata og sier jeg er tøff som er så åpen, at de blir rørt og satt ut av det. - Tenk at du har det sånn, Trine. Ja tenk det, at jeg kan føle på de samme tingene mange andre gjør i livet. Dette er jo ikke en permanent situasjon, det vet jeg. Bare ved å skape åpenhet og skrive ned tankene mine har hjulpet meg utrolig mye. Tilbakemeldingene fra alle som leser, de som møter meg på mine følelser og der jeg er akkurat nå, rører meg hver eneste dag.

Jeg har igjen brukt bloggen som en reddende "engel"...for uansett hvor paradoksalt det høres ut så er jeg virkelig på vei, det kjenner jeg. Det at andre har møtt meg på mine følelser, kjent seg igjen i de og skrevet det til meg på bloggen, Facebook, Snapchat, Instagram har vært vesentlig. Læringen for deg leser, som jeg ønsker å dele utifra min erfaring så langt, er at uansett situasjon du en gang befinner deg i så sørg for å ha mennesker rundt deg som ser følelsene dine og møter de. Ikke trøster de men ser de. Ser deg.

Forstår du hva jeg mener?

Noen som aksepterer de og rommer de på en måte hvor du føler deg sett og verdsatt. Akkurat på den måten du trenger, akkurat der du er. Min personlighet liker å inspirere andre, det gir meg mer enn du aner, og tusen takk for at du leser og kanskje deler om mine tekster/bilder treffer deg. Jeg heter trinegrung på snap om du vil følge eller kanskje du legger igjen mailen i den røde boksen under for oppdateringer?

Uansett så ble dette en fin søndag morgen i det isen legger seg på fine Drammenselva. Jeg er på vei og til uken har jeg en spennende ide som jeg håper jeg får til. Skjer det ikke så er det helt greit. Skjer det så lover jeg å dele det. Med deg. Igjen takk, lag deg en super søndag.