Dagen i dag ble, på en skala fra 1-10, sånn cirka 4. Jeg jobbet med disse tankene så godt jeg kunne. Disse som hele tiden skal snakke meg ned, og i dag "vant" de litt. Jeg lot de ta for mye plass og sånn ble dagen idag. Og det er helt greit, det må sies, for en kan ikke annet å akseptere det og finne aksept i det. Det er ikke bare bare å blogge seg "opp igjen", men samtidig må jeg si at for meg personlig er det viktig. Jeg sorterer og grubler, finner energi i kommentarer og tilbakemeldinger, legger små planer og kjenner jeg er på vei. Mot hva aner jeg ikke helt enda, men veien er lysere.

Jeg blir så glad når jeg leser om andre bloggere som lykkes med nettsiden sine. Navnesøster Trines Matblogg er 10 år idag og skrev et rørende innlegg om det her. Gratulerer så masse Trine. Morsomt at det er mange som tidvis tror vi er en og samme blogger. Samme mørke korte håret og samme navn.

Den ene store forskjellen mellom oss er at hun hadde en plan med sin blogg og blogget om noe hun elsket, nemlig mat. Jeg sier ikke med det at det er enkelt, for jeg vet alt om hva som kreves av en blogger, men et tema funker bedre. Når en da skal få seg samarbeidspartnere er det lettere, det er flere som ønsker å ha henne med på laget og det er lettere å segmentere hvem det er for.

Det jeg gjør krever mer på en annen måte og samarbeidene er ikke like enkle å finne. Jeg blogger om følelser og hverdagstema. Ting som jeg håper andre kjenner seg igjen i og finner inspirasjon i. Utfordringen til å leve av bloggen blir da større, men vil ikke med det si at jeg gir meg. En dag skal jeg leve av denne bloggen alene. Men ikke i dag. Ikke imorgen. En dag. Og stole på at prosessen tar meg dit.

Tenk, jeg har blogget i nesten 14 år. Jeg drømmer om tre ting: skrive bok, arrangere reiser og kurs for de som trenger hjelp til å stå sterkere i seg selv. Kurs som bygger mennesker. Det er den store drømmen min i det en tåre renner på skinnet. For i dag ble en sånn dag og det er helt ok. Drømmer skal en ha og en skal ikke gi de opp. Bare akseptere at noen ting tar litt tid og ikke la tankene vinne på veien.