Det er tredje juledag og etegildet er endelig snart over. Jeg sitter i sofaen i Drammen og utenfor dørene har URD nettopp roet seg. I skogen på dagens gåtur hadde vinden vist seg fra sin intense side for trærne lå strødd på stien. Og igjen gikk jeg gåturen min alene.

Ensomheten

Jeg har lenge følt på en følelse av ensomhet og prøver å komme til bunns i hvorfor jeg har det slik. Mange vil sikkert mene at dette innlegget ikke hører hjemme på internet, at jeg er for privat ved å skrive om slike tema, men der er jeg dypt uenig. På et julebord hadde vi en diskusjon om dette hvor bloggen min ble tema og det faktum at jeg tidvis er så privat. Flere mente det var feil og forstod ikke hvorfor. Jeg opplever ikke meg selv som privat, for jeg deler svært lite fra min private sfære, men jeg kan godt være personlig. Det er faktisk en vesentlig forskjell, og hvordan skal en ellers skape åpenhet om vanskelige tema om ingen snakker om dem?

Men hvordan kan du være ensom, Trine? Du har jo så mye bra som skjer rundt deg? To fantastiske tenåringer, en super leilighet du nettopp har pusset opp, masse venner rundt deg, reiser og spennende prosjekter! Du må skjerpe deg og fokusere på det positive du har rundt deg. Dette sier venner av meg, som mener det godt og jeg er jo fullt klar over det, men likevel er det mange savn i livet. Jeg må ta noen grep i 2017 og har tenkt tanken lenge.

Sommerens store forelskelsesfadese slo meg nok litt i bakken etter kaoset hadde roet seg. Så er det savnet etter kollegaer og det å bygge noe samme med et team. Samtidig følelsen av å være alene om alt er noe av det som tynger meg. Skaper vanskeligheter fordi en blir ikke sett som menneske, en føler seg ikke verdifull for noen. Tenåringene er selvstendige, begynner å ønske og klare seg selv, og så plutselig er mammarollen gått over i en fase hvor en ikke lenger "er like viktige". Misforstå meg rett, jeg vet de trenger meg og at jeg er viktig for mine to barn, men ikke på samme måte som før og det rører noe i meg.

Gode venner er viktig, turer i naturen er vesentlige og ikke minst gode samtaler. Det jeg ikke fikser i slike tunge perioder er masse mennesker, fest og morro. Påtatte hyggelige settinger hvor en liksom MÅ være glad og julen er en periode hvor dette kreves litt av en. Jeg synes julen er vanskelig, veldig vanskelig. Inngrodde mønster som jeg ønsker å bryte men ikke helt klarer fordi alle skal inkluderes i denne høytiden. En "må" så mye hele tiden og egentlig har en ikke lyst til alt hele tiden.

Bloggen skal jeg børste støv av i 2017 og fra 2 januar kan du følge min reise "opp igjen". Jeg må ta en del grep og tenker jeg skal blogge meg ut av de. Hvorfor, tenker noen? Fordi jeg elsker å skrive og bloggskriving gir meg rom for refleksjon. Men og fordi jeg elsker å dele med andre om tema som de kanskje kjenner seg igjen i.

Jeg har fått mange "nei" denne høsten. Både jobber jeg har søkt på, kunder jeg har ønsket å jobbe med, prosjekter jeg ønsker å dra igang. Derfor må jeg ta noen grep for å forstå hva jeg gjør feil. Komme til bunns i hvordan Trine skal ha det bra og "komme meg opp igjen". Livet er en reise og denne stien må jeg bort fra. Jeg vil finne en sti med lys, latter og smil igjen, finne tilbake til en glede ved noe og kanskje om jeg skriver meg gjennom det vil noe skje? Skriving gjør meg, om ikke annet, bevisst på prosessen i meg selv og derfor blir jeg i 2017 en blogger igjen. Litt hver dag.

Jeg har sortert bloggingen i ulike tema for jeg ble så inspirert av en klok liten kar fra en video på youtube: All I wanna be is happy, sa han. Og for å være glad mente han at elementer av disse temaene måtte være en del prosessen:

1. Gode relasjoner
2. Reliogion og/eller spiritualitet
3. Stressmestring
4. Rekreasjon
5. Naturopplevelser
6. Medmenneskelighet
7. Helse og kosthold
8. Fysisk aktivitet.

Disse åtte temaene skal følge meg de neste månedene og jeg grugleder meg. Gleder meg til å komme igang med noe, gruer meg til å være veldig åpen. For det må jeg om dette skal oppleves ekte.

Legg gjerne igjen mailen i Kvinner som våger boksen under om du ønsker å følge prosessen. Da vil du få påminnelser om når bloggen er oppdatert. Om du vil. Ha en fin romjulsuke. Jeg prøver å smile men akkurat nå er det vanskelig. Men det må jo bli bedre?