Livet står stille om dagen, og bloggen like så. Tusen takk for mange hyggelig mail fra faste lesere som lurer på hva som skjer og hvorfor jeg ikke oppdaterer. Skrivesperre? Idetørke? Usikker? Sistnevnte er jeg strengt tatt ikke, men mange tilbakemeldinger på måten jeg har blogget på i disse 12 årene, delte meninger om min måte å bruke nettet og sosiale medier på, har satt sine spor. Sånn helt plutselig begynte jeg å tenke meg om, spørre meg selv om hvorfor og hva var vitsen med det hele....og midt i der et sted mistet jeg rett og slett lysten til å dele fra livets reise. Når ble jeg en som hørte på andre? Hvor ble det av den Trine som alltid har gått sine egne veier og lyttet til sin egen intiusjon?

Hører KUN på denne sangen om dagen. Elsker Usher!

Er virkelig min måte så ille?

Jeg liker å dele. Hverdagsting og deler av det som engasjerer meg. Kunnskap, du må dele mer kunnskap Trine. Ha fokus på å lære lesere noe, for hva skal du ellers med masse lesere? Hvorfor er dette oppskriften? Jeg har ikke fasiten, det må jeg presiere. Jeg startet denne bloggen for 12 år siden uten noen mål og mening. Tenkte at det å starte min egen lille "avis" ville være gøy, bygd på hverdagen og det som engasjerte meg. Jeg ante ikke at måten jeg vurderte nettet på og magefølelsen jeg hadde skulle slå an. Jeg bare gjorde det jeg ville gjøre og fulgte noen kloke hoder i USA som inspirerte meg.

Så kom Facebook, Twitter, LinkedIn og Instagram. Jeg samarbeidet med mange bloggere og digget alt som skjedde. Jeg koste meg med å lære nye ting, engasjerte meg i å hjelpe andre bloggere og hadde store drømmer. Mye jeg ønsket å få til. Så gapet jeg over for mye og mye raknet. Men jeg ga meg ikke, dette skulle jeg fikse. Jeg ble hun voksne rare dama som tok selfies lenge for det var noe "alle" gjorde.......og jammen er jeg lei av det og hahahaha. Ler godt her jeg sitter. Gjorde tennene hvitere, fint? Haha.

De siste årene har det vært mange mange mediesaker om meg. Noen bra, andre med sterke meninger. Noen negative, med overskrifter jeg i dag synes ikke står i stil med den jeg er. Det har ødelagt en side ved meg. Styrken er der forsatt men jeg leter etter hun dama som vil vinne kamper, som tørr å stå i front og kjempe for det jeg mener. Jeg har plutselig blitt kjedelig. Jeg tenker meg om. Begynt å tenke over hva "naboen" måtte mene og det vil jeg ikke ha noe av hehe. Jeg savner så inderlig å brenne for noe, ha et mål.

Hele min personlighet næres av å drømme, skape og engasjere.....nå kan jeg liksom dette nettet på et vis. Jeg finner ikke greien jeg skal gjøre nå, hva nytt jeg skal komme med. For det er å gjøre det nye som engasjerer meg. Jeg liker ikke like godt å ha helt like dager, at endringer lar vente på seg og det meste er drømmeløst. Jeg må ha en visjon, et mål å strekke meg mot. Noe som for andre virker helt på jordet, men som trigger meg til å gjennomføre. Lyttertall på radio, turer til Oprah, lesertall og følgerskare på nettet....jeg skal liksom bygge det til topps. Jeg er bare sånn og det er helt greit. Kan jo ikke være noen andre. Jeg er som jeg er.

Nå skal "alle" blogge og da er det ikke like gøy lenger. Det er ikke innovativt som når jeg begynte for 12 år siden. Det er mainstream blitt og en viktig del av kommunikasjon på nettet. Shit. Jeg må finne opp kryttet på nytt. Finne på hvordan og hvorfor jeg skal fornye meg. Ha noe å strekke meg etter. Er jeg på jordet? Forståelig?

En liten spire sier video. Prate i denne internettboksen. Jeg er jo flinkere verbalt enn ved tastaturet. Men prate om hva? Intervjue hvem? Det er så få som engasjerer meg utenom et par kunder jeg jobber tett med. Hvor skal jeg? Nå gleder jeg meg bare til 2015 og alt et nytt år byr på. Blanke ark og nye prosjekter i Kuddle. Koser meg med kollegaer og ler så godt sammen med gjengen der inne. Inspirerende gjeng.

Hører gjerne fra deg som har lest bloggen min fast. Legg igjen noen ord under her. Jeg blir like glad for hver eneste en, aldri glem det. Ha en fin kveld.