Jeg får daglig tips fra venner, kjente, sosiale medier venner og flere andre om ulike fora hvor det menes mye om meg og mitt. Jeg har lest noe av det, men det meste overser jeg siden de som skriver ikke kjenner meg. En kan ikke bare utav en blogg på nettet, noe avisoverskrifter, en Facebookside eller en Twitterfeed tro at at en kjenner en person. Virkelig ikke. Jeg vet jeg tidvis kan være mye, mene noe mot normen, være vel tabloid og tenke vel mye ut av boksen....men det er nå bare meg. Ikke farlig og biter ikke...kanskje bare litt noen ganger. Hehe.

Mitt livet som grunder er egentlig det jeg vil snakke siden det er et hyppig tema på nevnte sider. Jeg blogger jo om min vei gjennom livet, mitt liv som gründer, og da må det sies at en blir trist når folk skal hakke det fra hverandre. Prøve å ødelegge den skapertrangen jeg faktisk har og mitt genuine ønske om å få til noe på egenhånd. Hva med litt raushet for at en faktisk prøver?

La meg komme med et ekspempel:

Se på denne bloggen som en ekte butikk. En klesbutikk, for eksempel. Leserne er mine "kunder" og de stikker innom butikken min hver dag. Det kommer stadig nye varer i denne butikkken, stadig noen nye produkter som må testes ut, for sånn er det å drive butikk. Noen ting funker, andre ikke. Noen prosjekter klarer en å fullføre, andre ikke.

Jeg har prøvd meg fram lenge, og tro meg, gått på mange smeller. Sånn er gründerlivet. Det er ingen fasitsvar eller lette løsninger. Ingen som forteller en akkurat hva en skal gjøre når, for en lærer best ved å prøve å feile en del ganger før en faktisk kommer i mål og bygger den broen en skal bygge. Alle klesbutikker har tatt inn en kjole som ikke solgte for så å lære at det snittet ikke solgte til kundegruppen som bruker denne butikken.

Det at jeg gjør alt dette offentlig er det meninger om, men det er nå meg å dele detmeste på min vei. Flere tusen leser hver dag og jeg er sikker på at nå som jeg nærmer meg målet, nemlig å leve av denne bloggen UTEN en annonse, så er jeg sikker på at det er mange faste lesere som heier litt ekstra. De fryder seg og koser seg med meg. De dagene jeg kjenner på denne følelsen av å virkelig få det til, da er gleden så genuin at jeg stråler. Men som alle grundere vet, så kommer dager hvor tårene sitter løst og en føler seg maktesløs og alene. At en ikke får det til og er sliten av å stå på hele tiden.

Heldigvis er jeg ikke alene lenger for alle kundene til bloggkurset mitt er der. Føler jeg meg litt "lost" så besøker jeg gruppen vår på Facebook og jeg kjenner egenverdien øke. Det er over 100 stykker nå og jeg elsker virkelig å bidra med kunnskap. De spør om ting og jeg opplever mestring når jeg kan bidra med konstruktive svar. Det gjør meg glad og derfor elsker jeg å holde webinar. Det funker for meg og igår ble jeg oppriktig glad for alle de fine tilbakemeldingene. Lite visste deltagerne hvor sårt jeg trengt de akkurat denne dagen...så tusen takk. Dagen idag ble veldig bra, mye pågrunn av dere.

Dagen startet med 2,5 mil på sykkel fordi jeg var så glad. Jeg gir meg aldri så gjerne kast bort tid å mene masse om meg og mitt. For jeg er trygg på den jeg er og vet hva jeg betyr for de som kjenner meg. Og det er de som er viktige, ikke noen nett-troll som skjuler seg bak falske navn. Klemmer din vei.