Jeg flyttet til Drammen i mai og siden da har sykkelen vært en fast følgesvenn, igjen. Endelig har jeg funnet tilbake til gleden det faktisk er å trø avgårde med vind i håret og musikk på ørene. Sykle fort, eller så fort som en klarer. I skrivende stund forbereder jeg dagens sykkeltur med SYKKELTURISTENE i Drammen, og du tenker sikkert : hvem i alle dager er de?

Vel, nå skal du høre.

Når jeg begynte å sykle igjen så skrøt jeg jo masse av dette på Face. Hallo, Facebook er jo stedet hvor folk forteller solskinnssidene fra livet sitt og heldigvis har jeg så mye solskinn i livet mitt at jeg sitter med solbriller inne, på hjemmekontoret.

Dette er faktisk helt sant.

Men over til emnet.

Når jeg først oppdaterer Facebook om gjenvunnet sykkelglede, så er jeg jo relativt flink til å gjøre dette synlig på nett, eller skape litt fuzz for å si det på amerikansk. Ergo sjefen i Drammen Sykkelklubb oppdaget dette og tok kontakt.

-TRINE- kom å sykle med oss, lød beskjeden.

Og jeg bare:

Hallo, eg sykle ikkje i gruppe, eg har sett på det derre Tour Di France og der VELTE de i gruppe. Pluss eg var med på ett sykkelritt en gang...se hvor bra det gikk da!

Jeanett som er med i videoen har siden dette blitt skikkelig proff på setet. Tok litt tid, men jeg er nå rett bak deg. Just sayin.

Men Drammen sykkelklubb ville ikke ha meg med på ritt. De ville jeg skulle starte kjerring-gruppe med sykkeldamer i distriktet og det var jo noe annet. Jeg elsker jo ordet kjerring og var egentlig solgt med en gang det ordet dukket opp. MEN, det ble sykkelturistene og her er vi på første gigantstore samling:

Vi har blitt en del flere siden dette bildet ble tatt forrige torsdag , og dette kun på grunn av at bildet ble lagt ut på Instagram. Vi er i gang, og på dagens økt kommer Drammens tidende for å skrive om dette "fenomenet" jeg har satt i gang.

MÅ presiere en ting. Jeg er IKKE i en 40-årskrise hvor Birken må vinnes og sykkelutstyret brukes som en slags penisforlenger. Jeg sykler fordi jeg blir glad av det og har ingen planer om annet enn drømmen om en dag sykle i varmere strøk, les Lanzarote eller noe.

En får det ikke mer morro enn en gjør det selv, mitt evige motto. Hvilket livsmotto har du? Inspirer meg gjerne i kommentarfeltet!