Jeg slipper ikke temaet angående barneoppdragelse med det første. Jeg syntes det er et så viktig tema at jeg skulle virkelig ønske at det ble en tv-serie alla Nannyhjelpen ut av det.

Idag var det noen som skrev denne historien på min Facebookside, og den illustrerer det ganske greit syntes jeg (lættis)

En eldre dame stod først i køen og skulle betale. Bak henne stod en mor med sin 5 år gale datter og bakerst en mann i 30-årene.

Jenta på 5 år drev og sparket den eldre dama på foten. Den eldre dama snudde seg først en gang og så strengt på jenta uten at det hjalp, hun snudde seg nok en gang og sa på en relativt forsiktig måte at det gjorde vondt og spurte pent om hun kunne slutte med det der! Da det heller ikke hjalp, henvendte den eldre damen seg til moren og ba henne gi jenta beskjed om å slutte å sparke. Moren svarte: "I vårt hjem pratiserer vi fri bareoppdragelse der barna skal få utfolde seg uten grensesetting".

Mannen i 30-årene som stod barkerst hadde bivånet og hørt hele opptrinnet. Uten et ord tok han en kartong melk opp av handlekurven sin, åpnet den og tømte innholdet i hodet på moren til jenta. "Hva er det du gjør!" skrek moren. "Kan du slutte med det der med en gang!" Mannen så på moren og svarte megetsigende: "Jeg kommer fra et hjem der mine foreldre praktiserte fri barneoppdragelse uten grensesetting...."

Er det sånne unger vi vil ha? Fri flyt av ufordragelig oppførsel? Det er greit at dette kanskje er et ekstremtilfelle, men hva vil egentlig folk oppnå med fri barneoppdragelse? Jeg skjønner ikke helt greien jeg...virkelig ikke! Hvordan skal da grenser settes?

Det er så mange foreldre som gir opp. Et godt eksempel for de med unger på min alder ( 9 og 11 ), og yngre, er dette evige maset om is. Is er gotteri, og ikke noe jeg syntes en skal spise hver dag selvom det er sommervarme. Vannis kan være en bedre løsning enn svære krone-iser for eksempel. Foreldre sier kanskje først - "nei, ikke i dag " tre ganger, for så og snu på flisa etter nok mas og si OK. Da taper du da, hvis du først gjentatte ganger sier nei, for så og si ja. Hvis dette skjer gjennom hele barnets oppvekst, at foreldre ikke forholder seg til den grensen de har satt, om det er snakke om is eller andre ting, så taper de. Tenk deg å da måtte sette en grense for en 16-åring som er vant til at en foreldre firer!? Han/hun vil drite i de grensene som gis. Garantert!

Jeg heier forsatt på strenge grenser, men samtidig er det viktig å se barnet. Altfor mange mødre, for eksempel, kler på barna sine som om de bor på Nordpolen. Selv går de vanlig kledd og tenker ikke på at barnet er 10 ganger mer aktivt enn de selv er. Sjekk hva spebarn ofte har på seg oppi en voksipose på vinteren, gjerne og inne på et shoppingsenter! SJOKKvarme skrikerunger får en da , som ligger der og smelter vekk, og i tillegg er så tørste at de drømmer om pupper lang vei. Vi må se barna som vi ser oss selv, men gi de riktige retningslinjer til å komme seg fremover i livet.